Var fødselen verre eller bedre enn forventet?

[Anonym bruker]

Altså hele fødselsopplevelsen...

 

Hadde du noen form for bedøvelse?

Hvilken innstilling hadde du til fødsel og smerter i forkant?

Var smertene verre enn du hadde trodd, og var de overkommelige?

 

Vet det er mange forskjellige svar på dette, men gøy å høre hvilke erfaringer dere har.

[Anonym bruker]

Mye verre. Stolte på jordmor og er godt trent. Trodde dermed at jeg skulle få en lett fødsel. Det fikk jeg ikke. Tang og det hele. Trodde jeg skulle krepere. Gjør det aldri igjen.

[Anonym bruker]

Jeg var positivt innstilt og skulle ta det rolig å puste meg gjennom åpningsriene. Var åpen for bedøvelse, men håpet å klare meg uten.

 

Da fødselen kom ble jeg tatt helt på senga.

Var umulig å sitte rolig eller puste meg gjennom riene, hylte heller som en pint gris fra første vonde.

Tok raskt imot epidural, men følesen på hva som skjedde med kroppen veltet meg helt og fikk full panikk.

 

Har ikke tenkt å føde igjen, men all ære til de som går inn i det frivillig flere ganger.

[Anonym bruker]

Første gangen:

Myyyye verre. Ble fullstendig tatt på senga av hvor vondt det var. Trodde ikke det gikk an å ha så vondt uten å dø... Gutten ble forløst med vakum. Jeg fikk totalruptur og hadde plager i lang tid etterpå.

Fødselen tok 21 timer.

 

Andre gangen:

En helt annen opplevelse. Tok 6,5 time. Ikke på langt nær så vondt, ble bare to "pyntesting".

[Anonym bruker]

Bedre!

 

Prøvde lystgass, likte det ikke, fikk epidural og likte det meget godt.

 

Var forberedt på at det skulle være veldig vondt, men at jeg ville takle det, siden alle andre gjør det. Øvde mye på pusteteknikk, det hjalp meg MASSE.

 

Det var bedre enn antatt. Vondt, men overkommelig. Men glad jeg hadde epidural da jeg presset, for det er en annen type smerte.

[Anonym bruker]

Hadde en langt bedre fødsel enn forventet. Hadde sett for meg timevis med store, uoverkommelige smerter. Men sånn ble det ikke. Hadde riktignok tette rier, de kom annenhvert minutt hele fødselen. Men de var absolutt overkommelige. Jeg hadde ikke noe smertestillende. Eller...hadde varmepute på låra deler av fødselen, hvis det kommer under kategorien smertestillende. Også ble jeg bedøvd når babyen måtte forløses med vakuum, men der hadde jeg jo ikke valget selv.

 

Jeg var i utg.pkt positivt innstilt. Grudde meg egentlig ikke, men gledet meg ikke heller. Hadde mer en sånn tar det som det kommer innstilling. Tenkte som så at hvorfor skal jeg gå i lang tid å grue meg til noe jeg ikke vet hvordan er. Fokuserte mye på at jeg måtte jobbe MED riene, og å huske å puste. Og dette hadde tydelig satt seg fast, for ved hver ri pustet jeg som en helt, og liksom "seilte" oppå riene. Og jeg følte meg rolig og avslappet.

 

Sitter tilbake med en svært positiv fødselsopplevelse. Slutten gjorde det ikke helt til en drømmefødsel, men bortsett fra det er jeg veldig fornøyd. Gjør det gjerne igjen.

[Anonym bruker]

Selve smerten var verre, men det er kanskje fordi jeg aldri har opplevd ordentlig smerte før og har en innstilling til ting folk forteller meg er vondt at det sikkert ikke er så vondt =P Men selve opplevelsen var bedre enn forventet, for selv om det gjorde ubeskrivelig vondt(og tok mye lenger tid enn jeg hadde forestilt meg, jeg ble utslitt) skjedde det ikke noe traumatisk og jeg trudde aldri jeg skulle dø.

[Anonym bruker]

Verre. Idusert, styrtfødsel, ingen smertestilling, tang og klipping. Kaos fra første ri.

Hadde et noe romantisk syn på det på forhånd. Badekar og pusting. Ikke ut-av-kroppen-opplevelse uten noen kontroll.

[Anonym bruker]

Mye bedre enn forventet

 

Hadde lystgass

Gruet meg veldig til fødselen i forkant, for hadde hørt alle de historiene om smerter, rier i flere døgn osv.

 

Smertene var overkommelige, på en skala fra 1-10, så var de kanskje 5...

 

Tok 4,1/2 time fra jeg kom på sykehuset til h*n var ute!

 

Kjempe opplevelse, og gleder meg allere til neste gang

 

[Figa]

Min første fødsel var en drømme fødsel. Når pressriene kom, klarte jeg alltid å presse minst tre ganger. Jeg var i tillegg uthvilt etter å ha klart å sove meg gjennom åpningsriene (jeg hadde epidural).

 

Min andre fødsel derimot har jeg ikke like gode minner fra. Jeg fikk ikke komme inn på Kvinneklinikken på Haukeland da det var fem minutter mellom riene. Så meg og mannen kjørte til Voss i full fart. Da jeg kom opp en time senere hadde jeg seks cm åpning og fikk beskjed om at det var for sent å få epidural. To timer senere hadde jeg full åpning og skulle begynne å presse. Men da var jeg så sliten at jeg ikke orket å presse. Jeg løy til og med til jordmoren når riene kom for å slippe å presse (men det var nok ganske lett å gjennomskue meg).

Til syvende og sist bet jeg tennene sammen og fikk presset han ut. Da jeg først begynte å presse gikk det fort (tror jeg presset til sammen seks ganger).

 

Det positive med å ikke få epidural var at jeg var helt fin etter fødselen. Men opplevelsene av min første fødsel da jeg fikk epidural er mye mye bedre! Det var ikke like vondt og jeg følte meg ikke utslitt da pressriene kom.

[Figa]

Jah, det var vel en overflødig bruk av ordet "presse", men det får så være.

[Anonym bruker]

Bedre!

 

Førstegangsfødende, null bedøvelse, fra riene begynte tok det under fem timer til barnet var ute. Visst var det vondt, men ikke så vondt som jeg forestilte meg

 

Gleder meg allerede gang, selv om man ikke har noen garanti for at det går like greit da :-)

[Anonym bruker]

Verre. Visste jo at det kom til å være vondt, men ikke SÅ sinnsykt vondt. Jeg skal aldri føde igjen, og det til tross for at jeg hadde epidural (som de må ha enten slått av eller at den sluttet å virke på et tidspunkt). Mannen min strigråt av å se på meg, og han nekter også å være vitne til noe sånt igjen. Ingen god opplevelse for noen av oss, med andre ord :-(

[Anonym bruker]

Første var ikke såille som jeg trodde, og jeg hadde itilegg en hard fødsel som jordmor og lege sa. Jeg hadde forventet meg jeg nesten uutholdelige smerter, men de dukket aldri opp selv med totalruptur og vakum.

 

Andre gang var vondere enn første, og dette var en normal fødsel. Så her brukte jeg akupungtur, badekar og petedin. Første gang brukte jeg ikke noe.

 

Fødte i vanlig stilling hver gang, i seng.

[Anonym bruker]

Jeg fikk lystgass og noe greier inn i hånda, kan ikke huske hva det heter.

Hadde bevisst ikke gjort meg opp noen mening om hvordan det kom til å bli. Tenkte minst mulig på fødselen i ukene før.

Nei, de var ikke verre. Absolutt overkommelige, spesielt med litt lystgass!

 

For meg var cluet å ikke ha noen forventninger. På den måten ble jeg ikke overrasket hverken den ene eller andre veien.

[Anonym bruker]

Jeg syns fødselen var bedre enn forventet.

 

Selvfølgelig var det det vondeste jeg noen gang har opplevd, noe annet hadde jeg ikke forventet heller, men jeg syns jeg taklet smertene bra. Jeg hadde på forhånd bestemt meg for at jeg ville begynne med å ligge i badekar og så vurdere smertestillende etterhvert som jeg kjente hvordan jeg taklet smerten. Badekar ble det og etterhvert ble smertene så sterke at jeg ønsket meg epidural, men da hadde jeg ikke nok åpning til at de ville gi meg det, så jeg fikk en stikkpille i stedet for. En drøy time med tidvis fryktelig sterke smerter og tidvis så lite smerter mellom riene at jeg kunne ligge og slappe godt av mellom riene, så hadde jeg full åpning og jeg var veldig glad for at jeg ikke hadde fått epidural likevel.

 

Over to timer med pressrier og etterhvert drypp for at de skulle være sterke nok var selvfølgelig slitsomt og til slutt måtte sønnen min dyttes ut, men det var helt fantastisk å få han ut og på magen. Hvertfall inntil de skulle begynne å sy. Alt jeg hadde hørt på forhånd var at når babyen endelig er ute, så merket ikke folk at de ble sydd fordi de hadde den fantastiske babyen på magen. Jeg syns bedøvelsessprøytene var vonde, legen som sydde (revnet en del bakover og da ville ikke jordmor sy der) var uforsiktig og dro og rev, noe som ikke er godt når man akkurat har presset ut en stor unge der.

 

I tillegg trakk ikke livmoren seg sammen som den skulle, så jeg blødde mye etter fødselen også, noe som gjorde at jeg var veldig svimmel og sliten i etterkant.

 

Men alt i alt en positiv fødselsopplevelse. Jeg håper bare at jeg denne gangen kommer meg unna med pressrier kortere tid og at jeg slipper de store blødningene i etterkant sånn at jeg ikke blir så svimmel og sliten, da tror jeg at jeg kan få en perfekt fødsel:-) Ulempen er vel bare at når jeg har de forventningene, så skjer det vel mye uforutsett som gjør at andre ting ved fødselen blir mye verre.

[Anonym bruker]

Med førstemann hadde jeg sett for meg mitt livs verste timer med uoverkommelige smerter så ble positivt overrasket. Kort fødsel så temmelig vondt mot slutten. Fikk lystgass og petidin.

 

Andre fødsel så jeg for meg at jeg skulle ha epidural og at den kom til å bli ganske lik nr en. Fødselen ble mye kortere, fødte uten smertestillende og det gikk veldig fint. Sinnsykt vondt den siste halvtimen, men ikke uoverkommelig.

[Anonym bruker]

Riene var en million ganger vondere enn jeg hadde forventet. Jeg hadde ventet at det å trykke ut ungen var vondest, men det kjente jeg ikke. Hadde epidural, men den virket dessverre bare på ene siden. Jeg hadde trodd at det å føde skulle være helt greit, vondt, men overkommelig, men det var mildt sagt en form for tortur. MEEEN, jeg skal gjøre det igjen, selv om det ikke var en god opplevelse. Neste gang vet jeg iallefall at jeg må være med å presse ut babyen, jeg dummet meg ut på det sist gang. Forventet at den skulle komme av seg selv. Det gjør den ikke altså.

[Anonym bruker]

 

begge var verre

 

men skulle gjort det om igjen når som helst

[The Bad Gal]

Det gjorde vondere enn jeg hadde trodd, men ante jo ikke hva jeg hadde i vente! Hadde en positiv instilling til fødselen, gledet meg faktisk. Hadde bestemt meg for ikke å ha smertesillende.

Riene gjorde ikke spesielt vond, men de kom tett fra starten av(koblede rier, dvs ingen pause mellom) Det gikk fort, kom inn med 8-9 cm åpning og etter forundersøkelsen kom pressriene(de merka jeg, for å si det sånn!) Selve pressinga tok nesten halvannen time, kunne fint klart meg med en halv, hehe, men klarte meg gjennom det og ble klipt bittelitt, så var jenta ute!

 

Gjør det glatt igjen, gleder meg nå også(snart 2 år etter første), men er vel mest fordi jeg hadde en kjapp og grei fødsel og har hatt to kjipe svangerskap med ekstremkvalme! Kunne sikkert født 1 eller 2 barn til etter det kommende, men nekter flere graviditeter, så det blir med disse 2!

[AO3]

Mye, mye verre.

 

Jeg var i utgangspunktet veldig positivt innstilt, dette skulle gå så fint, bare badekar og akupunktur so smertelindring etc. Fødsel er en naturlig prosess, urkrefter, hele pakka.

 

Realiteten ble komplikasjoner fra A til Å. Sengeleie, igangsetting, epidural (takk Gud!), stresset baby med høy puls (180-200) i nesten to timer, akutt keisersnitt på 10cm etter å ha presset i to timer, jeg trodde selv babyen var død fordi jeg holdt på å besvime på operasjonsbordet, spinalhodepine etterpå. Smertene (riene) var ikke verre enn det jeg hadde trodd, men riene kom veldig ofte helt fra starten av pga igangsettingen, og det tok fullstendig knekken på meg. Epiduralen ble redningen der. Spinalhodepinen etterpå var *mye* verre enn riene, det var en konstant mare som aldri ga meg fred, i døgn etter døgn etter døgn...

 

Jeg satt igjen med fødselsangst og post-traumatisk stresslidelse, så det sier vel kanskje litt om at det ikke helt ble som jeg hadde håpet...

[Anonym bruker]

Uff, den var mye verre enn forventet. Hadde faktisk gledet meg til å føde,hehe. Var i ferd med å bli veldig skuffet fordi det var snakk om keisersnitt og seteleie. Ingen av delene ble noe av, og jeg var glad jeg ikke gikk glipp av fødselsopplevelsen. Hadde det vært nå hadde jeg jublet om jeg ble tilbudt keisersnitt.Er gravid igjen og må nok holde ut en fødsel til.

Hadde ingen bedøvelse foruten akupunktur helt på slutten, noe som faktisk hjalp meg slappe av mellom riene. Trodde jeg var en skikkelig tøffing som tålte smerter godt.

Vil si selve utdrivingsfasen var rett og slett for jævlig.

Hadde eb fødsel som varte i til sammen nesten 3 døgn...

[Anonym bruker]

Det var forjævlig. Myyyyye verre. Herregud, jeg visste ikke at det var mulig med sånne smerter!

 

Jeg prøvde lystgass, men ble dårlig av den og kastet opp. Fikk epidural, men følte ikke at det hjalp særlig.

 

Jeg har en høy smerteterskel og jeg skulle føde naturlig på føderiket, med kun akupunktur og i vann.

 

Jeg lever jo, så de var jo overkommelige, og JA de var verre enn jeg trodde!! Denne gang blir det ikke snakk om noe naturlig fødsel, de får stappe i meg det de kan av smertestillende:-)

 

Det skal sies at jeg hadde en dramatsik fødsel, og jeg har slitt med fødselsangst etter dette. Jeg har gått til samtaler på sykehuset og hos JM for å få bukt med problemet mitt i ett halvt år FØR vi ble prøvere. Nå er jeg 4 mnd på vei, og regner med at angsten kommer snikende om 3 mnd..

[Øyboeren med to små <3]

Hos meg var den første fødselen mye bedre enn forventet, når jeg hadde 7 cm åpning gikk jeg bare og viftet med armene og pustet, så var smertene helt overkommelige. antageligvis fordi jeg hadde så sykt mye fostervann så riene ikke fikk ordentlig tak. (2-4 liter mer enn normalt) brukte ikke annen smertelindring enn badekar, og fødselen ble avsluttet med vakum og jordmor som presset på magen for å få henne ut, da fosterlyden begynte å bli dårlig. Ble klippet, og fikk ruptur grad 3 så jeg måtte i narkose og sy. Likevel sa jeg rett etter fødsel at jeg kunne gjort det på nytt igjen med en gang.

 

andre fødsel, derimot, var en hel del verre...! riene fikk ordentlig tak, og det gjorde VONDT...! hadde jo tenkt på at det antageligvis kom til å bli verre denne gangen, siden jeg ikke hadde så mye fostervann som "dempet" riene. Smertelindring denne gangen var badekar, akupunktur og til slutt lystgass nesten under tvang, så jeg skulle slappe av litt så ungen kom seg ned i bekkenet. Riene satt i tillegg mye i lårene, og det var IKKE gøy... Og var grusomt å måtte ligge i senga når de skulle undersøke meg, måtte være i bevegelse under riene for at de ikke skulle være fullt så vonde...Så jeg hylte og skrek under de riene... Men til slutt fikk jeg da presset ut ungen...!

 

Og da var det deilig. fikk han opp på brystet, noe jeg ble snytt for under første fødsel siden de måtte ta henne ut. Og var ikke rart det tok tid å få han ned i bekkenet, var en uke over termin, og han var 4400 g og 54 cm og 38 cm rundt hodet...! Fikk allikevel bare en liten rift som trengte 3 sting.Men hadde mer vondt med de enn grad 3 rupturen, som var nesten smertefri i etterkant. Storesøster var født i uke 36 og var 2460 g og 51 cm og 35 cm rundt hodet, så var en vesentlig forskjell der også.. ble mer skremt av fødsel nr 2, siden det gjorde så vondt, men håper allikevel at det ikke var siste gang, men føler at det blir en stund til neste gang, er bare tre uker siden fødsel, og må få det gooodt på avstand..

[Miss Honey]

jeg var overrasket over at det ikke gjorde så vondt.

 

jeg spilte yatzy med mor gjennom riene.

trodde jo det skulle bli myyye verre etter hvert, så jeg "godtok" liksom de smertene som var der.. da de plutselig sa jeg hadde 10 cm åpning og hodet var nesten ute, fikk jeg sjokk for jeg hadde ikke merket noe forskjell på riene siden 5 cm åpning..

 

jordmor sa hun hadde aldri opplevd noe sånt på en førstegangsfødende og var sikker på at det kom til å bli den letteste fødselen huun hadde vært med på.

 

MEN det gikk ikke så bra likevel, det stoppet helt opp, og babyen kom ikke lenger, jeg klarte ikke presse henne ut, det begynte å haste, hun hadde navlestrengen noen ganger rundt halsen, fosterlyden sank dramatisk, det var 3 leger og 4 jordmødre inne og alle holdt meg fast mens en lege dro ut babyen med tang. det var forferdelig! jeg har aldri vært så redd i mitt liv! jeg var i sjokk og klarte ikke slutte å gråte på mange timer. så ikke jenta mi før dagen etterpå.

 

så for meg var det ikke vondt, men ser på det som en forferdelig opplevelse på grunn av det som skjedde i slutten