fødselsangst! andre?

[november09*Født]

Begynner og tenke mer og mer på fødselen nå! Jeg kjenner jeg gruer meg ganske mye, om jeg har vært igjennom dette en gang før! Det gikk nokså greit med førstemann men da visste jeg jo neppe va jeg gikk til og tenkte at det snart var over.

 

Men denne gangen har jeg virkelig lyst å ta KS. Er det bare og si i fra om at man vil det eller er det noe jeg må søke om? I tilfelle hvor lenge går det før du får gjøre noe når du har tatt ks?

 

Håper på noen som har erfaringer med dette og kan ji meg noen gode råd

 

Har hørt så mye fælt det siste halve året og folk som jeg kjenner som har født. Er så gale at hun ene døde 1 uke etter fødsel pga blodpropp

 

Sist hadde jeg ikke noe annet enn akupunktur og lystgass for de mente at det var for sent med epiduralen ettersom riene ikke ble veldig vonde før klokka fra 09.00 og han var ute 10.30 med hjelp av sugekopp.

 

Har hørt mye om epiduralen fra andre de mener jeg børde unngå denne ettersom de har hatt mye problemer i senere tid etter den.

 

Skal på kontroll nå til uka, og håper de kan hjelpe meg på best mulig måte! Leste litt om ks, d sto at d ofte var flere komplikasjoner med en slik fødsel eller med en vaginal fødsel!! Off lurer på hvordan dette ender!

[Sistah*G07*J09*]

føler veldig med deg. Har det på akkurat samme viset.

Forrige fødsel for meg var lang og hard, 40timer med rier før det ble hastekeisersnitt tilslutt. Heldigvis gikk alt bra, å jeg hadde ikke noen plager i etterkant.

Men nå er jeg livredd for at jeg skal gå like lenge med rier osv.

 

Skal på fødselsamtale på sykehuset den 14.okt. Skal snakke med den samme fødselslegen som tok i mot 1.mann.

Er spent på hva hun har å si, og håper vi kan komme fram til en løsning som jeg føler meg trygg med.

Har egentlig mest lyst på planlagt keisersnitt, men er samtidig usikker på dette fordi jeg følte liksom jeg gikk glipp av noe sist gang. Da fikk jeg ikke oppleve det å selv presse ungen ut, og få den rett opp på magen min etterpå.

Men samtidig så er jeg kjempe redd for å revne, siden 1.mann var 39cm og 4140g da han ble født, er jeg livredd for at denne ungen skal være enda større.

 

Var jordmoren min som henviste meg til fødselssamtalen på sykehuset. så vil anbefale deg å be om det samme. Tror det skal være gode grunner til å få planlagt keisersnitt. Men visst du får pratet ut om forrige fødsel og lagt en "slagplan" for denne fødselen, så hjelper sikkert det masse. Håper ihvertfall det for min del

Lykke til

[Trille me en liten en i magen]

Hei!

Jeg skal og på fødselsamtale på sykehuset! Det var jordmor som henviste meg etter at jeg uttrykte bekymring ift fødselsforløpet.

Har født 2 barn tidligere... Med det 1 barnet forløp fødselen sakte men naturlig til jeg hadde 6-7 cm åpning. Da ble hjertelyden til barnet dårlig, og det ble utført keisersnitt. Det gikk fint og jeg kom meg raskt på bena etter oprerasjonen.

Med mitt 2 barn gikk vannet uten at noe mer skjedde. Etter 36 timer ble fødselen satt i gang med drypp! Kan ikke klager over at de første 6 timene var særlig smertefull, men timene etter det var et rent smerte.......!!! Og fødselen varte i 18 timer fra jeg ble satt igang til barnet var ute!! Det første jeg sa etter fødselen var at jeg heller ville ha 10 keisersnitt framfor 1 "dryppfødsel". Slik føler jeg det fortsatt.....

 

Håper selvfølgelig at kroppen min vil "fikse" å få ut ungen alene denne gangen - på naturlig hvis! Men, min bekymring er om den ikke gjør det! Det er her fødselsplanen jeg skal sette opp med gynekolog på kommer inn i bildet!

Jeg vil føde vaginalt, dersom alt går sin gang naturlig!! Dersom det blir snakk om å sette igang fødselen med drypp - NEI TAKK vær snill og hent kniven!!

En vaginal fødsel er det beste både for mor og barn, men ikke for enhver pris!!

Lykke til jenter!

[Sistah*G07*J09*]

jeg ble også satt på drypp første gang. Fordi jeg hadde hatt vannavgang i mer en 24timer. Vannet bare rant sakte men sikkert, kjentes ut som jeg tisset meg ut hele tiden.

Å etter dryppet synes jeg riene var rett og slett uutholdelig. Så det vil jeg IKKE ha en gang til.

Tror jeg også vil prøve å føde normalt, så lenge alt tilsier at det kan gå bra.

Men visst det blir snakk om noe drypp eller annen assistanse på fødselen, så vi jeg heller trilles opp på operasjonen og ta snitt.

[maeve er tobarnsmamma<3]

Har veldig fødselsangst ja.. Er førstegangsfødende, så vet ikke helt hva jeg går til, men liker ikke å tenke på det for å si det sånnt! :/

Nevner det for jm hver gang jeg er der, men hun bare avfeier meg med at når tiden er inne så er jeg så klar for å få ut ungen at jeg har lyst å føde! Blir provosert og lei meg, og føler jeg ikke blir tatt på alvor.. Skal til henne igjen neste uke, får prøve igjen da! (Vet ikke helt hva hun kan gjøre for meg sånnt sett, men jeg kan da umulig være den første med fødselsangst i Ålesund?)

[8maria]

Når vi ikke vet helt hva vi går til, da blir vi urolige. Jeg synes det er veldig leit å høre at du blir møtt på en slik måte av jordmor.... Vet du, det finns noe som heter Lamazemetoden.Har du hørt om dette?

 

Det er en fødselsmetode som lærer den gravide kvinnen hvordan hun skal puste og slappe av når riene kommer.... Når du trener på dette i løpet av svangerskapet så blir du sterkere i både lungene dine og i musklene som hjelper deg å føde barnet ditt...

 

Det finns Lamazekurs .. jeg selv har vært på kurs hos livh.no- fantatsisk. Har og hørt om en som heter Judith Medow.... se på nettet...

 

Lykke til :-)

 

... Lamazemetoden burde vært obligatorisk for hver gravid kvinne

[november09*Født]

Jeg tror jeg vil få panikk istedenfor og tenke over hvordan jeg skal puste.. så tenker jeg at det værste skal skje meg osv... er bare helt grusomt.. såver nesten ikke om nettene pga dette. Tenker at han kansje er så stor inni der at han ikke kommer seg ut osv..

 

Er tungt og gå med alle disse tankene hele tiden, blir så sliten av det og ønsker jo helst han skal komme nå pga jeg ikke vil han skal bli for stor inni der.

[Angel1983]

Sånn føler jeg det og ..

Jeg blir avvist hver gang jeg nevner det for legen ..

Ho sier bare " det går så bra så"

"du er tøff jente du klarer det her helt perfekt"

"det er såå mange som har født før deg så du skal ikke grue deg til noe" ..... osv osv ...

 

er så lei å høre det ..

skal ned på sykehuset den uka her og snakke med en jordmor.

Så jeg håper ho kan forstå meg litt iallefall ...

 

Jeg gruer meg til alt som skal skje, for jeg vet ikke hva jeg går til.

Og det hjelper ikke spes når jenter som har født før har fødselsangst heller...

huff..føler med dere...

 

[Angel1983]

Ang panikk, så reagerer jeg på smerter med panikk .. og jeg MÅ opp å gå ...

så lurer på hvordan min fødsel kommer til å være da...