Hva synes dere om at andre kjefter på barna deres?

[Anonym bruker]

Evt kjefter dere på andres barn?

[Norwegian by injection]

Om det passer slik så er det helt ok. Synes det er bedre at voksne si ifra på en (rolig) ordentlig måte da, men det kommer helt an på hva det gjelder.

[Ranveig R]

Som fast brukar av open barnehage er det ein del av kvardagen å kjefte på andre sine ungar og at andre kjeftar på mine.

 

Så lenge det er god grunn for kjeft/irettesetting og det er gjort på ein ordentleg måte ser eg ikkje problemet.

[Anonym bruker]

Snakker til barna, og kjefter på de voksne.

 

Har ingen problemer med å snakke til andres unger om de gjør noe galt. Småting bryr jeg meg ikke om, men her om dagen var det en gutt på 4-5 som sprang bort til jenta vår 3,5 år og dro henne etter seg etter halsen. Tok noen sekunder før jeg var der borte og fikk stoppet det. Faren så hele opplegget men brydde seg ikke. Jeg fortalte gutten at slik var ikke lov, og det kan være farlig.

 

Gikk deretter til faren og fortalte at det var lov å bruke øyne og hjerne når man har barn. Og at han burde lære seg oppdragelse og så videreføre det til barna.

 

Gikk hjem med en hysterisk gråtende unge som nå har fine fingermerker rundt halsen.

[Anonym bruker]

Skulle bare mangle! Tafatte foreldre som ikke gjør det!!

[Anonym bruker]

Gjerne det, men ikke kjeft på ungen min i munnen på meg.

Kjefter jeg så kjefter JEG og ingen flere av gangen.

 

DET er nemlig irriterende!!!

[Agehya]

Snakker glatt til andre sine barn om det trengs ja. Skjer stort sett hjemme i vårt hus, eller når mine egne unger også er involvert. Tar alle under ett da, og synest det er rimelig. Men det gjelder barn jeg kjenner, har enda ikke snakket til fremmede unger. Barnas venner vet veldig godt at det er kjeft å få om de gjør noe de ikke har lov til, og det aksepterer de. Men jeg kaller det å snakke med streng stemme for kjefting, står ikke å skjeller ut ungene da.

[Anonym bruker]

Det syns jeg er påkrevd og helt på sin plass når det finnes så mange udugelige foreldre der ute som tydeligvis ikke makter å lære barna noe som helst om det å ta hensyn og ha respekt for andre. Syns jeg opplever så mange barn som bare turer fram og tråkker ned andre på sin veg. Vi burde kanskje alle bli flinkere til å gi barn tilbakemeldinger på hva som er akseptabel oppførsel.

[Anonym bruker]

Jeg syntes ikke noe om at andre kjefter på mine barn. Syntes kjeft er en dårlig måte å håndtere ett problem på og særlig fra en voksen til ett barn. Får frysninger når voksne skjeller og smeller på barn. Voksne har allerede brukt ett halvt liv på å lære det barna skal lære og det er klart de ikke kan alt med en gang. Jeg mener god oppdragelse, god kommunikasjon og tilstedeværelse er utrolig viktig. Bedre føre var rett og slett. Når skaden først har skjedd så syntes jeg at man kan være bestemt og klar i sin tale, men kjefting? Skjeller dere virkelig ut barna? Syntes også barn bør ordne opp etter seg så de lærer.

 

Jeg kjefter aldri på andres barn. Kanskje jeg hadde gjort det i den situasjonen oveenfor her der barnet hadde tydelige fingermerker og det var en farlig situasjon. Ja der hadde jeg nok ikke klart å holde meg unna kjefting, men i hverdagslige situasjoner NEI. Jeg sier klart ifra til ungene om hva som er akseptabel oppførsel men aldri kjeft.

[Anonym bruker]

Det finnes vell en betydelig forskjell på kjeft å tilsnakk. Ingen har noe med å kjefte på barna mine, men trengs det tilsnakk så ser jeg ikke noe iveien for at den som er i umidelbar nerhet tar seg av det.

Heller det enn at ungene får gjøre ting de ikke skal fordi jeg ikke er tilstede eller får det med meg.

 

Men, jeg har en venninde som på død og liv må "hjelpe" meg når jeg snakker med sønnen min. Blander seg, legger til, kan tilogmed komme med straffer til han. DET provoserer meg, til tross for at hun har fått beskjed x antall ganger!

 

[Anonym bruker]

Bla bla bla...sikkert nettopp dine barn jeg kjefter på.

[Gjest losen]

Snakker til andre sine barn, og tåler fint at andre snakker til mine. Støtter opp om dem, om de irettesetter mine barn.

Tante sa at du måtte vente, da må du høre på tante. Om du ikke kan lye voksne så er vi nødt til å gå hjem osv.

 

Om min treåring skubber eller tar leker fra andre unger, så er det helt greit om de får beskjed fra andre voksne. Men om en voksen begynte å kjefte, smelle på ungene mine hadde jeg ikke likt det. Men nå omgås ikke vi mennesker som er så lite oppegående at de tror det er greit.

 

Bortsett fra venninna mi, som ikke har barn, syntes det var akseptabelt å slå guttungen på fingrene når han ahdde fått beskjed om ikke å røre. Men hun var ikke stygg i stemmen, og det var slettes ikke hardt. Så jeg begynte å skrattle, for hun trodde det var helt normalt.

[Anonym bruker]

jeg er faktisk så ihuga at jeg oppdrar ungene sjøl, jeg, og har vel omtrent aldri opplevd at noen andre enn de nærmeste har måttet si et kløyva ord til mine unger! får barnet ditt mye kjeft av tilfeldige voksen og forbipasserende, er det vel på tide å gå i seg sjøl litt?

 

og ja, jeg sier fra til andres barn hvis det er helt nødvendig. jeg har kjeppjagd unger som herpa hagen min, jeg har vært temmelig streng i noen situasjoner, men det har alltid vært en grunn til.

[Anonym bruker]

Snakker til venner og familiens barn, hvis det er behov for det. Men ikke når andre voksne gjør det. Holder med en voksen. Og jeg forventer at mine venner og familie kommer til å gjøre det samme til vårt barn når det er nødvendig.

[Anonym bruker]

Er du virkelig så lite oppegående at du tror det er så enkelt? Herregud og velkommen til virkeligheten. Unger er faktisk forskjellige. Noen barn hører på første irrettesetting, andre trenger 100 repetisjoner før det sitter. Det trenger slett ikke være noe galt med foreldrenes oppdragelse, men viljen til barn er forskjellig, temperamentet til barn er forskjellig. Det er få ting som er så patetisk som kjerringer som tror de har fasiten, og ser det som sin misjon å dele det med resten av verden.

[Anonym bruker]

Kjeft er en "uting" i mine øyne, men jeg skal ikke påstå at jeg selv er perfekt heller. Jeg har også mistet tålmodigheten med egne barn, men aldri med andres.

 

Jeg syns det beste er å hente barnet ut av situasjonen i steden for å sitte i sofaen eller på benken og rope ut skjellsord, så nei, jeg kjefter ikke på andres barn. Har aldri sett at andre har kjeftet på mine barn heller, så det kan jeg ikke uttale meg om.

Får de tilsnakk er det helt i orden, og hjelper ofte raskere enn om jeg sier noe selv.

 

[Gjest]

Er vel ingen som går og "kjefter og smeller" på andres barn, men å si i fra på en ordentlig måte med en alvorlig/streng tone er helt greit.

[Gjest Filifjonka]

Det kommer an på hvordan du definerer "kjefting".

 

Hvis du mener irettesettelser og tilsnakk ved behov, så ja, det er helt greit at andre voksne gjør det når de har gode grunner til det. Og jeg gjør det selv ifht andres barn.

 

Hvis du mener ubeherskete usaklige utbrudd, så mener jeg at det ikke er greit, hverken overfor mine barn eller andres.

 

Men jeg er åpen for at mine barn kan finne på ting som ikke er akseptable, og jeg er ikke alltid der. Og da håper jeg virkelig at de voksne som er i nærheten sier fra slik at barnet/barna kan lære at dette ikke godtas, selv om jeg ikke er der.