Anonym bruker Skrevet 3. oktober 2009 #1 Skrevet 3. oktober 2009 Jeg er gift og har barn, og har nå avstandsforelsket meg i en kollega som også er gift og har barn. Kommer ikke til å gjøre noe med det, men det har virkelig rusket opp i en grå tilværelse for meg. Etter mange ensomme år i et ekteskap som ikke fungerer er det deilig å kjenne at man lever igjen. Selv om jeg lengter etter å bli bedre kjent med han gir det meg en fin virkelighetsflukt i hverdagen å se han på jobb av og til og det trengte jeg etter å ha fortrengt det meste i lang tid.
Anonym bruker Skrevet 3. oktober 2009 #2 Skrevet 3. oktober 2009 Jeg er ensom jeg og..... Er singel og ingen i kikkerten :-(
Anonym bruker Skrevet 3. oktober 2009 #3 Skrevet 3. oktober 2009 Å være ensom mor i et ekteskap må være mye vanskeligere enn å være enslig mor. Ingen god følelse å være innestengt i et forhold og sett utenfra virker det jo helt annerledes.
Anonym bruker Skrevet 3. oktober 2009 #4 Skrevet 3. oktober 2009 Jeg tror en forelskelse er sunt innimellom! Men man bør jo holde seg i skinnet.... Kos deg.
Anonym bruker Skrevet 3. oktober 2009 #5 Skrevet 3. oktober 2009 Noen som har opplevd noe lignende, og hvor lang tid gikk det i så fall og komme over det?
Anonym bruker Skrevet 3. oktober 2009 #6 Skrevet 3. oktober 2009 Jeg har opplevd det samme, og det gikk hele 3 år, så ble følelsene for han borte som dugg for solen. Forelskelser kan komme og gå. Men kjærligheten til mannen består. Jeg ga ikke næring til følelsene, og prøvde faktisk heller å utnytte boblingen i ekteskapet mitt. Jeg klarte å peile forelskelsen for denne mannen inn i ekteskapet. Vanskelig å forklare det, men jeg holdt det for meg selv, fortalte det ikke til en sjel, og nøt å føle meg levende innvendig. Jeg visste det kom til å gå over før eller siden. Jeg oppsøkte ikke mannen, for det ville vært "livsfarlig", tror jeg. Vi var alene et par ganger i selskaper, og hvis han hadde gjort tilnærmelser, tror jeg kanskje jeg hadde vært for svak. Men heldigvis holdt han avstand, og jeg klarte å være fornuftig nok til å ikke nærme meg han. For det kunne jeg glatt ha gjort. Vi hadde nemlig mange felles venner, og møttes en del på fritiden. Nøkkelen er å ikke gi næring, og å jobbe med ditt eget ekteskap isteden. For du vil vel ikke at det skal gå istykker? Det er ikke grønnere på andre siden av gjerdet. Og hvis det er grønnere, er det bare fordi det er der septiktanken står.......
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå