rett til samvær?

[Aprilbaby07]

dette er saken:

 

far har ikke sett sin datter på 3 år. Far er en oppegående mann, ikke noe alkohold, narkotika etc. Han er nå gift, to barn en gutt og ei jente, stabilt og godt forhold.

Har vært til separat mekling, men kommer ingen vei. Mor sier at barnet ikke ønsker å se far.

Har nå blitt rådet av familievernkontoret om å ta ut stevning. Hvordan vil en dommer se på denne saken? Far har vel rett til å se barnet sitt?? Er det noen sjans til at far "taper" saken? Han er en veldig god far, sett bort ifra at det ikke er gjort noe med saken før nå.

[Gjest ->>-]

Han vil få samvær, med mindre barnet er over tolv. Antagelig ikke mer enn såkalt "vanlig samvær" (annenhver helg + en ettermiddag i uken om geografien tillater), og muligens gradvis oppjustert siden barnet ikke kjenner ham.

 

Men det finnes veldig dårlig med sanksjonsmuligheter om mor fortsatt nekter samvær etter en dom.

[Aprilbaby07]

barnet har akkurat fylt 12 år... og sier at hun ikke vil til far... men er usikker på om dette er sant...

[Gjest ->>-]

Barnets mening vektlegges i svært stor grad etter fylte tolv, så da stiller han veldig svakt. Så svakt at det knapt fremstår som noe poeng å gå til sak. Selvsagt forutsatt at dette faktisk kommer fra barnet og ikke fra mor.

[Aprilbaby07]

ja det er det vi er usikre på... faktisk så tviler jeg på at barnet er blitt spurt... hvordan er det mulig å finne ut det?

 

[Gjest ->>-]

Kontakte advokat, begynne saksforberedelser, kreve rettslig avhør av barnet. Sånn om alt annet svikter, og det har det antagelig gjort om familievernkontoret anbefaler en rettsprosess.

 

Ungen avgjør selv med mindre hun er usedvanlig umoden, og sjansen for at en tolvåring er rimelig snurt på en far som ikke har sett henne på tre år er vel temmelig stor.

[Aprilbaby07]

ja det er forstålig at barnet er snurt... men for å løse opp bør barnet få møte far igjen... ikke alltid at en 12 åring vet sitt eget beste... jeg er derfor usikker på om en sak vil løse noe... og hva vil dommeren anbefale?

[Gjest ->>-]

En tolvåring bestemmer i praksis dette selv. Dommeren vil anbefale det barnet ønsker. Det dere kan oppnå med å starte en rettslig prosess, er som sagt å få klarhet i hvorvidt det faktisk er barnet som sier at det ikke ønsker samvær med far (og dette finner jeg det ikke usannsynlig at det er når far har vært fraværende i tre år).

 

[Aprilbaby07]

men i en rettslig prosess vil da far få møte sønnen? er jo bedre at det blir gjort noe med nå enn aldri?? skjønner sønnen veldig godt jeg om han ikke vil, men i det lange løp er det ikke sikkert at han vet sitt eget beste akkurat nå.

[Gjest ->>-]

Var det ikke nettopp en datter?

 

Nei, det er ikke gitt at far vil få møte ungen. Og neida, det er selvsagt ikke gitt at en tolvåring "vet sitt eget beste" til enhver tid, men barneloven - som regulerer barns rett til samvær med sine foreldre (merk: barnets rett, ikke forelderens) - er temmelig entydig på at barn over tolv år skal få si sin mening og denne skal vektlegges tungt. I praksis tolkes dette som at barn som har fylt tolv bestemmer selv hvorvidt de ønsker samvær.

[AccidentalMum]

Utrolig bra tilbakemeldinger du har fått på innlegget ditt. Jeg har ingenting å supplere med annet enn at så vidt jeg har forstått: det er barnet som har rett til å se sin far, men far har ikke noen tilsvarende rett. Og at jeg ikke ville undervurdert et 12 år gammelt barn slik jeg får inntrykk av at du gjør i innleggene dine. Det er ikke sikkert bakgrunnen for valget er "riktig" sett fra et voksent perspektiv, men det trenger bare være riktig for barnet.