Liker ikke mannen min lengre

[Anonym bruker]

Går med en følelse av at jeg ikke liker mannen min. Slitsomt og ubehagelig. Har hatt det helt fra vi ble sammen. Han har mange positive sider og derfor jeg valgte han. Føles ikke ut som vi er kjærester. Vi sitter aldri ved siden av hverandre, koser, gjør lite fellesaktiviteter. Jeg føler det meste av ansvaret angående husarb er mitt. I tilegg til jobb. Han har mye mer fritid.

Noen ganger tenker jeg "skal jeg bare gå"

Men det er praktisk å ha noen. VI planlegger barn sammen nå. Og jeg må nesten vite hva jeg vil.

 

Hvordan vet man at en er den rette og at en vil satse på en framtid sammen? Syns dette er vanskelig. For jeg tror ikke jeg finner noen andre. Er blitt over 34 allerede. Hvordan skal jeg vite om han er verdt å satse på. Ingen garantier om at jeg finner en ny.

Noen råd?

[Anonym bruker]

Sex har vi nesten ikke.

[Anonym bruker]

Finn deg en annen. Få iallefall ikke barn med ham.

Ikke sats på ham heller dersom utgangs punktet er slik du beskriver. Det blir værre etterhvert.

Vi staret omtrent sånn og har nå to barn som holder oss sammen. Men det er ikke så mye mere heller. Hadde det ikke vært for barna ville jeg gjort noe annet med livet mitt.

[Anonym bruker]

Som en annen sier; få for all del ikke barn sammen, så lenge ting er så usikkert!

 

Jeg "kravlet" også rundt en god stund før jeg fant "den rette". Trodde at alt bare var oppskrytt, at jeg hadde for høye forhåpninger osv., og led meg gjennom noen dårlige forhold - litt som du beskriver her.

 

Men så en dag - vel, der var han. Og jeg må bare si; noen ganger bare VET man. Og jeg visste - at han var IT for meg.

 

Husk at om du skulle få barn med din nåværende partner - er det en som du kunne tenke deg å ha som x-partner - og med felles barn? Avtale bosted, samvær, regler, rutiner osv. med?

 

Jeg synes du skal fokusere på hva det er som skal til for at DU har det bra. Og om din nåværende ikke kan gi deg det; vel - da har du et valg. Enten å tilpasse deg et liv som ikke ligner på det du kunne ønske deg, evt. forsøke å finne på noe annet.

 

Lykke til!

 

 

[Anonym bruker]

Hvis han allerede har mer fritid enn du, hvordan tror du balansen blir når dere får barn!!! Ikke får barn før du er helt sikker på at du kan påta deg husmorpliktene du HAR I DAG, pluss alt det nye som kommer med barnet, nattevåk, bleier, klesvask, amming osv

[Anonym bruker]

Hei

 

Dette er ikke enkelt. Jeg har hatt det sånn i en lengre periode, men det har vært litt av og på. Vi har fått to barn sammen, men nå er jeg gått ut av forholdet. Ungene er små og situasjonen er ikke ideel, men vi kommer til å få det til å fungere. Vi er veldig innstillt på å få samarbeidet om ungene til å gå så smertefritt som mulig. Bruddet vårt var ikke dramatisk. det hadde vel ligget i luften en stund.

 

Men uansett så er det mye enklere når man ikke har barn. For å si det sånn så kan du gå nå uten noe forpliktelser. Når du har fått barn med han har du mange fler "unnskyldninger" for å avslutte forholdet. En ønsker jo ikke at barna våre skal bli skilsmissebarn.

 

Så siden du føler det sånn nå så vil jeg råde deg til å avslutte forholdet. Forholdet blir ikke bedre av å få barn med den man er sammen med om grunnlaget ikke er der i utgangspunket.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

"mange fler unnskyldninger for IKKE å avslutte forholdet" mente jeg å skrive! :-)

[Anonym bruker]

LIker ikke mannen min lenger ?? herre!! hva feiler folk ?

 

For det første så får man ikke barn med noen man ikke liker lenger. Det er faktisk å lure mannen din. Tenk hvis han bryr seg om deg og liker deg veldig godt, mens du kun ønsker å ha barn med han men liker han ikke og sannsynligvis kommer du til å gå i fra han. Er det rett ? Det er jo å lure han.

 

Og dere som har barn med noen man ikke liker... er ikke dette seriøst noe man burde visst før man fikk barn ? Som regel så er mann jo sammen en god stund før man får barn.

 

Syns det er skikkelig fælt gjort å få barn med noen bare fordi man tenker på egne behov og så dumper man faren.

[Anonym bruker]

Jeg hadde det som deg. Jeg gikk. Angrer ikke et sekund. Livet er for kort til å kaste bort på feil person. Enten må du og ikke minst han være villige til å jobbe beinhardt med å snu trenden deres, eller så må du sette deg ned å forklare han hva som skjer og finne en løsning.

 

Jeg har flytta fra xen men bor like i nærheten. Vi har dattern en uke hver og selv om jeg savner henne når hun ikke er hos meg så er det deilig med tiden jeg kan bruke på meg selv. Jeg har mer overskudd når hun er hos meg og pappan hennes har aldri vært så tilstedeværende i livet hennes enn det han er nå.

 

Vesla er 2 1/2 nå og har innfant seg med situasjonen raskt.

 

Barnet ditt merker at ikke alt er som det skal mellom dere.

[Gjest Antarctica]

Jeg var 34 da jeg falt med et brak for en deilig mann, og vi har fått to nydelige barn. 34 er da ikke gammelt!

 

Syns du skal stifte familie med en du liker, elsker og har godt arbeidsfellesskap med. Mangler disse tingene, er det kroken på døra for familien, og det vil du vel ikke for barna dine?

[Anonym bruker]

Jeg sitter i en situasjon som jeg anbefaler at du bør ungå..jeg er gravid,men en mann jeg ikke lenger føler jeg kjenner,eller liker...hans syn på det meste,er det motsatte ev mitt..men nå som vi er gravide,sliter jeg virkelig med å klare å gå fra han.. daglig føler jeg meg ulykkelig,trist og lei.. han trekker meg ned med sine slemme utspill,stygge oppdragelse,og ufyselige behandling av hunden min.. det er han som flyttet inn til meg..men det blir aldri til at han flytter,da vi hele tiden har babyn i bakhodet.. blir ikke bra for barnet heller om han blir,og fortsetter på denne måten..med andre ord,dilemma..

Finn deg først og fremst en snill fyr,hehe,som du liker og er lik,som du vet du virkelig kjenner,før du vurerer barn..