storebror og knerten..

[Kokkeli nyter våren:)]

Leser i noen innlegg at du nevner at du har avlastnings mamma til sønnen din. Er dette noe du har fått nylig? Kan jeg få spørre om hva grunnen er? Kan ikke huske det fra før her inne ser du. Lurer fordi jeg har selv mange ganger tenkt på og være avlastningshjem, og lurte bare derfor på hvordan det virket? Har ei veninne som er det en helg i mnd, men kunne tenkt meg å høre det fra andre også.

Trenger ikke svare om du ikke vil. Bare hvis du vil snakke om det, hvis du føler for det. Er ikke meningen og virke nysgjerrig eller tråkke over grenser. Men regner med at det ikke er noe du vil holde hemmelig siden du nevner det i andre tråder selv..

[lillesøster skal bli storesøster]

Hehe, er ikke noe hemmelig med det;)

Om jeg har fått det nylig må jeg vel egentlig svare både ja og nei. Fikk det da han var liten(1,5 år) fordi jeg var alenemor.

Fikk det ikke mer da jeg fikk samboer og vi ventet lillemor. Han var da 5 år.

For kanskje 1/2-1 år siden tok jeg kontakt med barnevernet, var i møte med dem flere ganger, og de var på hjemmebesøk. Jeg fant selv avlastning til han fordi hun han var hos tidligere ville gjerne fortsette. Hun var tidligere gift, men er nå alene. Han har nå vært hos henne 1 gang i måneden i 2-3 mnd.

Fikk til han fordi han er veldig krevende, har tidligere bedt om å få han utredet for adhd, og har nå sendt inn ny søknad. Han er 9 år nå.

[Kokkeli nyter våren:)]

Takk for svar. Jeg kunne godt tenkt meg og vært slikt avlastningshjem, men ikke nå da. Det må bli når barna mine er mye eldre slik at jeg har god tid til det barnet som kommer her.

 

Må si du er god som har hentet deg hjelp. Det er veldig lurt vet jeg. Får hverandre litt på avstand, nye impulser hver og hverdagen blir faktisk annerledes. Etter min mening da. Er egentlig merkelig at du må søke om å få han utredet, slik jeg hører rundt om så er de raske til å utrede barn nå for tiden.. Håper du snart får den hjelpen du har krav på og trenger. Det kan jo være noe annet også som ligger bak hans krevende oppførsel. Og er alltid greit å få svar på slike ting og utelukke hva det ikke er. Lykke til videre.

[lillesøster skal bli storesøster]

Må si det var værre å be om hjelp første gangen, satt da å gråt på kontoret til hun barneverns dama, syntes selv jeg var verdens værste mamma som kunne finne på å sende bort sønnen min. Ser i ettertid at vi begge fikk det mye bedre.

Jeg tror at grunnen til at han ikke blir oppdaget er at han er skoleflink, han interesserer seg veldig for skolefagene, og klarer det, er nok 1 av de beste i klassen i både lesing og regning.

Tror de fleste som bli utredet er på bakgrunn av at de ikke klarer å fungere på skolen. Da han fungerer dårligst på skolen etter det jeg forstår er når han får for lite arbeidsoppgaver og begynner å kjede seg.

Klart det kan være andre ting, håpe bare å få det avklart før han kommer høyere opp i skolesystemet.

 

Må si du er sprek når du allerede nå tenker på å bli avlastningshjem, er ikke dine barn, i allefall minste ganske liten?

[Kokkeli nyter våren:)]

jo minsten her er bare ett år, så det blir jo ei god stund fram i tiden. Har i det hele ikke overskudd i det hele tatt nå til ett slikt prosjekt og ansvar. Det hadde jo bare vært veldig egoistisk av meg!! Men har alltid hatt lyst til å hjelpe til slik, er veldig glad i barn og liker slike "utfordringer", om man kan kalle det det. Er trener for ett idrettslag her, og syntes det er så utrolig kjekt å bli kjent med mange forskjellige barn og deres foreldre, og se samspillet mellombarn og hvordan de oppfører seg når foreldrene er der og når de ikke er med osv.

 

Har jo egentlig det beste eksempelet på det fra min egen datter. Når jeg snakker med dem i b.hagen kjenner jeg henne ikke igjen i forhold til hvordan hun er hjemme for tiden. Og ikke de heller når jeg forteller hvordan hun er hjemme. I barnehagen er hun den snilleste de kan tenke seg. Hun ber om å få hjelpe til med å dekke bord. Passer på de minste. Krangler aldri til sjelden. Gråter aldri. Lyer de voksne veldig bra. Kler seg selv, spiser selv, smører maten selv. Snakker fint osv osv. Hjemme gråter hun bare vi ser feil på henne. Hun gråter og skriker ved hver minste ting som går galt. slår med dører, tramper opp trappa mens hun hyler at vi gjør alltid så veldig veldig mange slemme tingmed henne at hun aldri skal komme ned å snakke med oss igjen. hun lyer ikke sånn veldig godt, og svarer oss av og til veldig frekt igjen. Vi jobber jo veldig med denne "saken", men det er søren meg ikke lett!!! Så jeg ser for meg at når våre barn er en god del eldre, slik at de vil bli eldre enn den vi får her, vil vi ha en del å tilby dette barnet. Om det lar seg gjøre er jo alt ettersom hvordan det går med våre barn. Blir de krevende framover også, så sier det seg selv at da kan vi ikke ta inn andre her for det vil gjøre vondt verre både for våre barn og for det barnet som kommer evnt inn her. Men blir våre barn slik at det lar seg gjøre så er det målet da. Har som sagt vært det fra før jeg fikk barn selv, men var da så ung og vile først få erfaring om hvordan det er å være mor.