Hans unger og penger

[Anonym bruker]

Han betaler bidrag, han betaler stor del av overskytende lønn i bidrag.De skal jo ha sin tilvendte levestandard, dessuten skal den stå i forhold til hans lønn. Vi er også strekt økonomisk, fordi vi måtte kjøpe større og dyrere hus, enn hva vi ellers måtte. Vi er pressa helt til tålegrensa og har ikke så mye å gå på økonomisk.

Vel så kommer utfordringen. Vi har fått nødvendige reparasjoner på både hus og bil samtidig. Tilsammen må vi ut med 150.000,- Samtidig som jeg har gått ned i inntekt pga sykdom. Da kollapser hele fellesøkonomien. Det blir ordentelig trangt for oss, vi kutter i matbudsjett, klesbudsjett, og virkelig strammer inn. Men særkullsbarna merker ikke dette, for bidraget justers ikke. For det går på hans inntekt. Ville jo vært naturlig om hele familien skulle måtte merke ekstra utgiftene, og ikke bare oss fastboende.

[Anonym bruker]

Du har forsørgeransvar for deg selv. Hans barn kan ikke få mindre fordi om DU tjener mindre, hans forsørgeransvar strekker seg nemlig ikke til å gjelde en samboer. Sånn er livet. dersom du ble så syk at han mått være hjemme og stelle deg, og dermed fikk inntektstap sjøl, ville det nok stille seg annerledes. Mht hus og bil og reparasjoner på disse: vel, sånn er livet, der også. Det fins dyre hus og billige hus, og det fins faktisk familier som lever uten bil, da har de en utgift mindre, ikke sant...?

[Anonym bruker]

Poenget til HI var vel at resten av familien måtte stramme inn når de fikk uforutsette utgifter, alle må spare, utenom stebarna, de får akkurat det samme, som før. Det kan jo lett bli litt urettferdig.

Vi befinner oss litt i samme situasjon som HI. Vi har fått en del ekstra utgifter på huset, og er nødt til å prioritere. Ulike sparetiltak som vi har satt i sving til vi er ferdig med reparasjonene gjør at vi ikke lever fullt så godt som før. Det blir litt billige middager, ikke kjøper vi klær, og vi kutter på kjøring. Dette er en forbigående situasjon, men vi kutter litt alle sammen akkurat nå.

Vi har derimot betalt litt ekstra i bidrag, rett og slett fordi vi vet at mor til stebarna er enda mere blakk, ettersom hun har hatt store utgifter på bilen sin, som hun og barna er avhengig av, hun må ha nye dekk, samt nye bremser. Viktige ting for liv og helse.

Jeg mener bestemt at en må se på særkullsbarnas to familier under ett når det gjelder økonomi, det blir veldig vanskelig å skille. Får den ene familien dårligere råd, enten det gjelder økte utgifter eller mindre inntekter, så bør det faktisk forplante seg over hele linja. Det er jo litt komplisert, men kan lett bli veldig urimelig om en ikke justerer. Det forutsetter jo et visst asamarbeide om en skal blande sammen husholdningene, men det kan lett bli urimelig om en ikke gjør det.

Som i HI sitt tilfelle. Si at de kutter på klær og fritidstilbud til egne barn, kanskje til og med på mat, blir det jo litt feil om mor forsetter med samme levestandard, til særkullsbarna, siden hun har råd til det, fordi far betaler så stort bidrag.

[Anonym bruker]

Jeg er anonym 0044, og for ordens skyld: jeg er både mottaker av bidrag og samboer med en bidragspliktig, så jeg mener å kunne se dette fra begge sider.

 

Jeg mener fortsatt at dersom HUN har laver inntekt enn før vil det være rimelig at HENNES barn lever magrere enn før, fordi hun har forsørgeransvar overfor dem, og er midlertidig en "dårligere" forsørger. Det kan være "urettferdig" eller hva man vil, men vi lever ikke i en kommuniststat der alle får samme kronebeløp til sitt forbruk. Så dersom de har en mor som tjener mindre enn før, vil de leve fattigere enn før.

 

HANS barn har en mor OG en far som tjener akkurat det samme som før, og deres (barnas) andel av dette er dermed uforandret. Om fars familieøkonomi får en knekk fordi bilen er en skranglekasse som trenger reparasjon, eller om han og samboeren lever over evne i et for tort og kostbart hus...vel, det er valg man gjør. Ingen er dømt til å ha samme hus og bil permanent.

 

Eksempelvis: Vil faren til mitt særkullsbarn kjøpe seg en rønne av en gammel sveitservilla, og pløye penger inn i den, pusse den opp i årevis, og få seg stadige økonomiske smeller pga utette tak og setningsskader i grunnmuren - vel, så har HAN gjort et dårlig kjøp og blir økonomisk "straffet" for det. Skal min økonomi lide for hans dårlige valg? Skal barnet mitt ha en dårligere levestandard enn før fordi faren har skaffet seg utgifter han ikke rår med? Er ikke de utgiftene hans private? Jeg velger å ha et lite, lettstelt hus, for ikke å bruke for mye penger på det - skal sønnen min få dårligere forsørgelse fordi faren gjøre dårlige valg...?

 

Kanskje har noen av disse pent brukte mennene "for mange" barn. (Min har i alle fall det - det fører uvegerlig til at den samlede potten blir mindre på "private" utgifter!) Kanskje er det rett og slett dyrere å forsørge fire barn enn å forsørge to, uansett hvor de bor hen. Kanskje hadde alle vært dårligere tjent med at de "styrtrike" særkullsbarna hans kom og bodde hos han... men da fikk også stemoren se hva de egentlig koster...?

[Anonym bruker]

Klart alle hans barn bør bli påvirket av alle hans gode og mindre gode økonomiske valg. Alle mine barn blir påvirket av mine økonomiske valg.

[Anonym bruker]

Ja visst - alle hans barn. Men de barna man IKKE er i slekt med eller forelder til - hvorfor skal de "lide" for om steforelder er sykmeldt eller arbeidsledig? Da må jo hun sette tæring etter næring og avgjøre at ditt og datt har de ikke råd til - bidraget står jo der, på samme måte som f eks den ene partens studielån. Det er en utgift (eller et inntektstap) som STEbarn ikke har del i selv om BIObarn har det!

[Anonym bruker]

Men barna en ikke er i slekt med nyter jo godt av steforelders gode økonomi også, så det er jo naturlig at det går begge veier?

Saken er at far og stemor får en blandet økonomi, og far og mor har også en blandet økonomi. Så begge husholdninger blir faktisk knyttet sammen, samme hvordan en snur og vrir på det.

[Anonym bruker]

Hans unger og penger ............... en evig kilde til frustrasjon og irritasjon.

[Anonym bruker]

Vel, jeg hadde STEILA dersom far til mitt barn kom og sa at han ville justere ned bidraget fordi SAMBOEREN hans tjente mindre enn vanlig. Jeg hadde gjort det helt klart at det var jo veldig synd for HENNE, men hennes rikdom eller fattigdom skal ikke ha noen innvirkning på mine barns levekår. Dersom stemor vinner i lotto eller lander drømmejobben, tror du mannen OPPJUSTERER bidraget da? For nå har vi litt ekstra å rutte med, liksom?

[Kreoline]

Bidraget må gå sin gang, men det er jo andre ting som kan gjøres i denne perioden. Jeg vet ikke om dette gjelder for dere, men jeg har jo lest om nyefamilier som har kjempe trang økonomi unntatt når fars særkullsbarn er der. Det som er tull og sløseri å bruke penger på i nyefamilien er livsviktig når særkullsbarna er der. Jeg hadde blitt forbanna om mannen min hadde brukt penger på "luksus" til særkullsbarna, mens jeg satt med kalkulatoren for å finne ut om vi har råd å leve de neste ukene. Kort oppsummert bidraget må gå sin gang, men alle må "bidra" i nyefamilien gjennom at man i denne perioden ikke kan få så mye ekstra hos far/stemor.

[Kreoline]

Er de gift, har de forsørgeransvar for hverandre.

[Anonym bruker]

Så halvparten av ungene hans skal stramme inn hele tida, og halvparten av ungene hans skal stramme inn annenhver helg. JIPPI, det er rettferdig.

[Anonym bruker]

Det som er viktig i en slik situasjon er at ingen av barna "lider". Når jeg var liten, hadde foreldrene mine ektremt dårlig råd, men jeg hadde ingen anelse om det. Jeg hadde alt jeg trengte selv om de hadde lite med penger.

 

Bidrag må betales uansett om dere liker det eller ikke. Barnet bor hovedsaklig hos mor og jeg ser ikke at mors økonomi skal "lide" av deres uforutsette utgifter. Ikke det at bidraget er en stor del av økonomien, men den er ment som fars bidrag til at barna har med seg klær og toalettsaker når det kommer til dere. Mat hos dere kommer utenom.

 

Hvis bidraget skal kuttes pga deres uforutsette utgifter, må det vel økes dersom mor skulle få ufotutsette utgifter også for at det skal bli rettferdig? Da skal ikke bare hennes barn "lide", men alle i familien til barna? Det må jo gå begge veier?

[Anonym bruker]

Men livet Er jo ikke rettferdig. Dersom de ulike barnekullene hadde vært med en og samme mor, så kunne det bli rettferdig. Men siden de er to sett barn, med to mødre, som har to ulike jobber og to atskilte inntekter, så er det jo i MORS forsørgerrolle det skorter når den ene dama blir syk og ikke har inntekt. Den andre dama, samt den mannen de begge har barn med, har ennå samme inntekt i dette tilfellet. Da er det noen barn som er fattigere enn andre, ja, fordi verden er sånn.

 

Om dette var to gifte par med bare felles barn i hver familie, ville det også være to helt ulike situasjoner, for det finnes ingen garantier i verden for at jeg skal tjene like mye som deg, eller for at mine barn skal ha tilgang på samme materielle goder som naboens. På verdensbasis er det jo likevel Norge som peker seg ut - ikke bare er vi rike, men vi har også den beste utjevningspolitikken, f eks ved at aleineforsørgere får en ekstra barnetrygd osv. I de fleste land er aleineforsørgere fattige.

 

Så ja, det blir urettferdig - men sånn er det i verden, noen tjener mer enn andre. Dersom hun mener det blir dårligere for hennes barn enn for ekskonas barn, da får hun sette i gang og tjene mer. Men jeg er enig med den bidragsyteren som syns det er sprøtt når far skal spandere alskens luksus så snart hans "førstebarn" ommer i hus, dersom det er ting de andre barna aldri får. De som bare er innom,må jo finne seg i en felles levestandard NÅR de er hos far. Hva de får av mor har ingen noe med.

[Anonym bruker]

Ja, men ikke med en konkret kronesum, og heller ikke på bekostning av barnas forsørgelse. Men han kan jo be om ny mekling og diskutere hele greia, samvær og bidrag, på nytt, i forhold til endringer i livssituasjon. Selv om jeg tviler på at samboers sykdom vil bli tillagt vekt. Sykepenger skal jo erstatte hennes inntektstap, ikke mannens barnebidrag.

[Kreoline]

Jeg tenkte mer på å finne løsninger som er gjennomførbare, istedenfor å frustrere seg over ting man ikke kan få gjort noe med. Da må man stramme inn om så det bare er annenhver helg.