Synes mannen bidrar så lite:-(

[Anonym bruker]

Vi har ønsket barn lenge og endte med ass. befr. Jenta vår er nå 4 mnd og jeg føler jeg gjør alt. Jeg ammer, leker, trøster, morgenstell og kveldsstell, bading osv. Mannen har vanlig jobb pluss en bijobb. Har hobbyer og er med i foreninger. Med andre ord en opptatt mann. Han leker jo litt med ho, men skifter sjelden bleie. Gjør liksom bare det som er gøy. Jeg elsker å gjøre alt med ho, men noen ganger hadde jeg satt pris på at han også skiftet, badet og la henne for kvelden. Ho kommer jo til å bli den mammadalten og det kan jo bli vanskelig senere. Jeg er hjemme i permisjon, men jeg synes det er viktig at pappaen også er med på alt som skjer. Hver gang jeg spør om han kan bade og legge ho så får jeg inntrykk av at han plutselig må noe annet. Han kommer hjem fra jobb ca 16.30-17.00 og jeg begynner på bading og stell ca 17.30-18.00. Ammer kl 18.30 og legger ho etterpå. Han synes da at han er masse sammen med ho. I helgene gjør han mange andre ting så føler ikke jeg får så mye hjelp da heller. Han tar ho av og til en morra i helgen så jeg kan ligge litt.

 

Hvordan er det hos dere andre som har ett barn?

Er jeg kravstor?

Kjenner jeg blir så sliten av og til.

Tusen takk for at dere leste:-)

[Anonym bruker]

Hei. Forstår deg godt.Er fint om pappaen kan hjelpe til og. Selv om vi er hjemme i permisjon,så blir vi jo sliten og.

Jeg er hjemme med en liten,i tillegg er jeg gravid. Gjør omtrent alt husarbeidet, tar meg av gullet vårt fra hun våkner tidlig morning og til hun skal legge seg igjen. Han bytter bleie,der er han flink.Men ellers så føler jeg at jeg må mase.har alltid ett eller annet han skulle ha gjort.Vet han er glad i henne,men kan jo prøve å bruke litt mer tid med henne og hjelpe litt mer til. Er jo ikke meningen at vi skal gjøre alt.

Er ekstremt trøtt dette svangerksapet og sliter en del med bekkenet,men allikvel så får eg aldri nok søvn,om eg legger meg aldri så tidlig.trenger en dupp på dagen (bare en mini mini en) men får aldri sjangs.. Det er slitsomt.Selfølgewlig er jeg kjempe glad for å ha jenta mi,men litt hjelp med henne og i huset hadde vært kjekt.

Er nok mange mannfolk som tar oss for gitt

 

Hva med å snakke med han?Kan jo være det hjelper.hjelper for noen.Men syns ikke du er urimelig. Han er jo en del av det og.

[Anonym bruker]

Hei og takk for svar. Glemte jo å ta med at jeg gjør alt i huset også alene. I tillegg vil han at jeg skal hjelpe han med ting utenfor huset også. Har prøvd å snakke litt med han men virker ikke som han skjønner meg. Han forstår ikke hvor krevende et lite barn kan være. Jeg vet jo også at han er glad i ho så jeg skjønner det bare ikke helt.

 

Også du som er gravid også. Du burde jo virkelig fått litt ekstra hjelp. Det er tungt det også til tider. Jeg blir også så veldig trøtt når jeg er gravid. Kunne sove og sove. Nei vi får si ordentlig ifra. Jeg har gjort det mange ganger før. Vil ikke bli tatt som en selvfølge, men tror de glemmer det eller noe sånn. De skulle virkelig kjent hvordan det er noen ganger. Det er en grunn til at det er kvinnene som gjør disse tingene. He he.

 

HI

[Anonym bruker]

Det er umulig å forstå hvor mye arbeid det er å være hjemme med ett lite barn dersom man aldri har vært i den situasjonen. Og det hjelper ikke å prøve en dag. Det tar omtrent 14 dager før det synker inn.

 

Ellers blir han sikkert flinkere til å håndtere barnet etterhvert som det vokser til. Ellers kan jeg jo si at det ikke alltid er like greit å være den som må jobbe fullt når man har en liten baby hjemme..

[Anonym bruker]

Hei igjen,anonym 2027 her

Ja vi får gjøre det. Hadde de bare sett hvor tungt det faktisk kan være til tider. føler liksom at man må mase og mase. Og det er jo ikke så gøy det heller,blir stortsett bare til at man gjør det selv.

lykke til ihvertfall ,håper det ordner seg

[Anonym bruker]

Kjære HI!

Jeg kjenner meg så veldig igjen her. Det har bedret seg litt her, men det har krevd litt innsats fra min side.

 

Jeg har gitt klar beskjed om at han skal ta henne - og da har jeg begynt med å bare plassere henne i armene hans, for så å gå ut eller legge meg på rommet en stund. Han som påstår at det er så lite jobb med en liten - værsegod å sjekk ut om det stemmer! Etter en time kommer han ofte og leverer henne. Da er grensen nådd, og han kjeeeder seg. Ellers ber jeg veldig ofte om han kan trille henne ute, jeg har måttet lært meg å gå rett på sak, og gjenta forespørselen ofte. Ofte vil de ikke, mannfolkene. De vil unngå alt som er "kjedelig". I oppveksten har de jo sluppet unna med sjarm (?).

 

Han nekter fremdeles å bade henne, men har blitt bedre på å skifte bleie. Du må lage rutiner for familien, slik at han etterhvert skjønner HVA han skal gjøre NÅR. Du må lure inn dette uten at han merker det. Nå har han faktisk begynt å tilby seg å trille tur, han tar når jeg ber ham om det, og jeg driter i om han har "annet" å gjøre. Han prøver seg ofte.

 

Bare fortell helt klart til ham når du er sliten, hva som gjør deg sliten, hva du har gjort med tulla f.eks. de siste to timene - du må "tvinge" han inn i familielivet.

 

Husarbeidet har jeg gitt opp...det går bare ikke. Det blir bare en evig kamp her. Løsn er at han har henne når jeg arbeider i huset. La han holde på ute og dulle med bilen og hva i pokker det er de driver med, men IKKE tilby deg å hjelpe!! Vis ham at du har grenser.

 

Masse lykke til ))

[Anonym bruker]

HI her.

 

Jeg har inntrykk av at han synes mye er kjedelig ja. Jeg synes ikke det, men det er ikke dermed sagt at jeg ikke blir sliten av og til. Jeg har jo aldri vært så sliten i jobbsammenheng. Ikke engang de dagene jeg løp som en jojo og løftet tungt. Jeg må rett og slett bare si helt klart fra igjen. Han skulle virkelig hatt en måned hjemme med ho alene. Jeg har jo selv ønsket dette, men det hadde bare vært så hyggelig hvis han hadde sagt: Sitt ned kjære så skal jeg skifte på ho.

 

Begynner å få veldig klare og gode rutiner nå. Til å begynne kunne han ikke skjønne hvorfor jeg ikke gjorde ditten og datten. Litt forbanna da ja når jeg hadde stått på stellebordet nesten hele dagen og tørket bæsj og gulp. He he. Men jeg og snuppa har klare rutiner nå. Han kan de han også. Må bare gi han oppgaver så går det seg vel til.

 

Tusen takk for svar:-) Alltid litt trøst å vite at en ikke er alene, men skulle jo ønske vi alle slapp å ha det sånn.

 

Takk for lykkeønskninger:-)

[Anonym bruker]

Ikke meningen å kritisere. Lever ikke i et feilfritt ekteskap selv, men om det er så ille som dere forteller, hvorfor får dere flere og flere barn med vedkommende??

[Anonym bruker]

Dette er vårt første barn og jeg hadde virkelig trodd han skulle være litt mer tilstede. Sier ikke at vi har det så ille, skulle bare ønske at han bidro litt mer og viste litt mer interesse for lille snuppa. Like mye for ho sin del. Ho blir jo så glad når han kommer hjem. Men jeg elsker jo mannen min og vil ikke bytte han bort mot noe i hele verden. Blir bare litt frustrert og ville høre litt fra andre. Ang. flere barn så får vi se med tiden. Kommer til å kreve mer og det på forhånd. Han er en god mann. Men de kan være irriterende likevel;-)

 

HI

[Anonym bruker]

Vi menn trenger tid på å tilvenne oss denne nye situasjonen. Kvinner bruker hele svangerskapet på å bli klare for babyen. For oss menn begynner "svangerskapet" i det øyeblikk barnet blir født. Så regn med at det tar ca 9 månder

 

Vi får heller ikke bruke like mye tid på barnet og enkle ting som bleie skift o.l. er derfor mye vanskligere for oss (eller det ser mye enklere ut når mor gjør det).

Og jeg skal innrømme at jeg i begynnelsen synes det var drit kjedelig. Det er fortsatt kjedelig med selve bleieskiftet, men nå kan jeg tulle med barnet mens vi skifter bleia, og da rekker hverken jeg eller barnet å tenke på at bleie skift er kjipt..

 

 

[Anonym bruker]

Jeg er mye hjemme alene, og når mannen først er hjemme tilbringer han helgen på byen og hverdagen fylles opp med andre ting enn oss..... Når han først er hjemme er han flink med å skifte bleie og hjelpe til, men føler likevel at Hans fritid er alt, og det dermed må prioriteres over både meg og familien som betsår av - meg og en liten og en 'stor'.... Er ganke sikker på at jeg og han synes det er like kjedelig å bytte en ordentlig skittbleie, men tro det eller ei.. Det må gjøres!

Bare lurer, - anonym over meg... - Hvor lang tid skal man regne med at det tar for dere menn til å bli 'vant til situasjonen'?? Har en på 5 , som for lengst er sluttet med bleie og en på snart året. Når mannen tilbringer mer tid på andre enn familien, hva gjør man da?

[Anonym bruker]

Vet hvordan du har det.. Sender en klem:) Har også en som synes at alt annet er viktigere enn det som foregår hjemme!

[Anonym bruker]

menn er noen drittsekker. hvorfor gidder dere å bruke tid på de? hjelper de ikke til så er det bare å dumpe dem. det er ikke sånn at en ikke får seg noe hvis ikke man har en ubrukelig gris på sofaen.

[Anonym bruker]

Det er nok mye riktig i det den mannlige anonym over sier. Her begynte det å jenke seg da selve spedbarnstiden gikk over, hvor det var enklere å tulle og leke med barnet.

Han syntes også alt virket mye enklere for meg og var nesten litt redd for å gjøre feil, så da unngikk han det heller.

Nå rundt året er fordelingen mye mer balansert, så det kommer seg.

 

Ja, også e det viktig å "presse" litt på.

:-)

[Anonym bruker]

Da er det bare å gå fra mannen,gå til brudd, så vil mannen kreve 50-50 uansett hvor lite de har været sammen med barnet sitt i parforholdet. Mitt inntrykk er at det er det eneste som får mannen på banen. De gjør minimalt i parforholdet, kjenner ikke ungen sin eller vet hvilken strømpebukse er best når det er +5 grader, men så fort dama blir lei og vil brudd, ja da er det 50-50 som gjelder...

[Anonym bruker]

Det er jo lov til å tenke seg om før man får barn sammen med noen.

Har du en mann som aldri har sagt at han vil ha barn eller som ikke er særlig interrisert i barn så er det kanskje ikke verdens smarteste ide å få barn med ham.

Hva med å bli kjent med mannen, så du vet hva du kan forvente, FØR dere får barn sammen? Og det nytter ikke å høre på hva han sier. Vi menn forsøker å si det vi tror dere vil høre.

[Anonym bruker]

Alle menn er ikke drittsekker. Bare de som gidder å bo sammen med Anonym 06:40. Og at hun får seg noe tviler jeg ikke på. Hvis du ikke er mer kresen enn at hun lager barn med en ubrukelig gris så er det vel nok av skapninger som vil stille opp.

[Pysa]

Hjelpe??? Skal du ha hjelp til barnestell og husarbeid? Det er ikke ditt ansvar, man skal gjøre hver sin del.

 

Du har det slik du fortjener å ha det. Mannen din gjør så lite fordi du lar ham.

[Anonym bruker]

Herregud, for noen skrømt som befinner seg her inne! Det er rent skummelt...

 

Man sidestiller vel ikke det at en mann prøver å finne rollen sin i stilletiende frustrasjon over å venne seg til å være far med et brudd!!!

At kjæresten er frustrert i sin ende med den overveldende følelsen av å bli mor for første gang er jo også forståelig.

 

Snakk og kommunikasjon er det eneste som gjelder, men jeg stiller meg bak de som sier at mye ordner seg av seg selv når bare mannen har fått litt tid.

 

En kompis sa til min mann når vi skulle ha barn for første gang, at det var når jenta deres rundet året han følte seg sikker på hva han drev med og at han kunne si at han kjente barnet sitt godt nok til å vite hva hun trang.

At det er kjipt er en ting, men det er nå ofte sånn.

Bare man kommer seg gjennom det første året er mye gjort og resten går som regel på skinner .