mye utroskap

[Anonym bruker]

Ser det er mye utroskap, og dette er vel bare litt av hva som kommer frem. Jeg er skilt pga utroskap, og bor alene enda.

Men lurer på hvorfor så mange menn er utro, spesielt når de har familie ? Jeg gjorde iallfall så godt jeg kunne for å ha et godt forhold, men vi hadde ikke så mye sex fordi jeg var så ofte sliten etter lange dager med jobb og barn. Han sa at det var fordi han ikke fikk nok sex som gjorde det. Så på en annen side som hadde sånn spørreundersøkelse anonym.. der var det fordi lite sex var 70% av grunnen, 30% var fordi flørt ble til forelskelse. Min gjorde det for lite sex men ble også forelsket i denne personen og bor med henne i dag. Han ønsker ikke kontakt med barna våre heller. Barna savner han og spør etter han hver dag enda.

Dere andre som har opplevd dette, tilgir dere han hvis han vil være i forholdet etterpå? Lurer sånn på hva som driver dem til å være utro...

[Anonym bruker]

1 emosjonell umodenhet eller emosjonell feighet

2 dårlig moral

 

det er de to grunnene jeg kan se. Stort sexbehov er IKKE en grunn, da har man å informere kona om hva man ønsker og trenger for å leve et greit liv i forholdet. sniker man seg til sex bak hennes rygg er man enten 1 feig eller 2 umoralsk.

 

de fleste menn er enklere, feigere og mer umoralske enn kvinner. fri og bevare meg for å oppdra mine sønner til sånt.

[Anonym bruker]

Hva får deg til å tro at det å fortelle kona hva man ønsker og trenger for å leve et greit liv har noen som helst slags på virkning på hennes vilje til å ha sex? Min erfaring er at det er helt motsatt. Forteller du at du ønsker sex og trenger det, så øker du bare presset på kona og hennes sexlyst forsvinner.

 

I tilegg må du huske på at menn ikke knytter sex og kjærlighet sammen i det hele tatt. De to har ingenting med hverandre å gjøre. Følgelig er det å være utro ikke så forskjellig fra det å shoppe (alt handler bare om å tilfredstille ett behov).

 

Ellers synes jeg synd på dine sønner som du jo anser for å være enklere, feigere og mer umoralske enn deg. Da står det dårlig til med dem.

[Anonym bruker]

Jeg sier ikke at jeg anser mine sønner for å VÆRE det. Jeg sier at de fleste MENN (mine sønner er smågutter...) er det, og jeg sier at jeg håper å kunne oppdra mine barn til å ha moral og til å være modige. Hvis du leser alle innlegg som fanden leser bibelen, kan du tillegge folk alle slags meninger. Men slutt heller med det.

 

Hvis kona driter i mannens behov, fortjener hun at han ligger med andre. Men hun fortjener ikke at han juger og går bak ryggen hennes, det er en helt annen sak. Jeg har to ganger vært i den posisjonen at mannen sa til meg at han savna sexlivet vårt. I det ene tilfellet gjorde jeg det slutt - jeg hadde ikke lyst på han, følte intet begjær og skjønte at jeg måtte ut av forholdet. I det andre tilfellet stramma jeg meg opp, og begynte arbeidet for å finne igjen lysten.

 

Alle har ansvar for sin egen innstilling.

 

Jeg har også to ganger vært i den motsatte posisjon, at mannens behov var mindre enn mine. I det ene tilfellet skjønte jeg at han aldri ville få mer eller oftere lyst, og forholdet tok slutt. Jeg ville ikke leve i sølibat. Den andre gangen klarte vi å finne en minste felles nevner, der vi fikk det til litt oftere. Jeg kan ennå klare mer, men det er greit som det er likevel. Kunne ikke falle meg inn å ta en elsker.

[Anonym bruker]

Jeg beklager sleivsparket. Jeg prøvde bare å forklare deg at generaliseringen din av menn kanskje var litt urettferdig overfor menn flest. Men det var nok bortkastet tid. Lykke til med sønnene iallefall..

 

Ellers synes jeg det er rart du synes det er mer moralsk og mindre feigt å gå fra en person man elsker (og kanskje felles barn) fordi en får for lite sex enn å bli i forholdet og heller finne en løsning som fungerer (om det så være seg utroskap i det skjulte).

Sånn jeg ser er det valget så egoistisk at det knapt kan kalles ett bevisst valg.

 

Menn er faktisk ikke enklere enn kvinner. Bare mindre lunefulle.

[Anonym bruker]

Åpenbart bortkastet å be deg lese det som står der og ikke det du tillegger meg av meninger ....

 

Ja, det var generaliserende. Jeg har sikkert hatt 15 kjærester av ulik varighet i mitt liv, og sier noe om hva jeg opplevde med FLERTALLET av dem. De FLESTE av dem var villige til å lure en kjæreste i dager og uker heller enn å ta en ubehagelig samtale og si at "veit du hva, jeg kan faktisk ikke være i et forhold uten sex. Da må jeg i så fall ligge med noen andre, sånn reint biologisk." Kjenner du noen mann som har sagt det....???

 

Jeg syns at begge parter har ansvar for å få det til å fungere. Dersom en av dem vil leve i sølibat mener jeg det er et urimelig krav til forholdet. De fleste vil oppleve at et påtvunget sølibat gradvis dreper intimiteten og dermed kjærligheten. Så på sikt - om noen år - forlater man kanskje ikke en partner man elsker, man forlater en "kompis" man ikke lenger føler noe for.

 

Man kan velge å ikke ha et sexliv, men man kan ikke velge det på vegne av partneren også. Da syns jeg det er greit å ha et forhold - men ikke et hemmelig et. Løgner rettferdiggjøres ikke av stort sexbehov. Da gor man ikke partneren en sjanse til å kjenne etter hva han/hun vil: enten prioritere sexlivet, eller tillate sin ektefelle å ha et sexliv på annet hold. Utroskap i det skjulte kan godt kalles "en løsning som fungerer", men jeg tror du vil finne merkelig få på den bedratte siden som syntes det "fungerte" noe spesielt godt da de oppdaget det!! (den utro parten syntes sikkert det funka fint...)

 

Dette regner jeg som såpass klinkende klart at jeg ikke kommer til å utdype det noe mer. Men jeg vil ikke bli tillagt meninger jeg ikke har. Det er umoralsk å juge, og det er umoralsk å svikte forholdet sitt - også gjennom seksuell giddesløshet.

[Anonym bruker]

Åpenbart bortkastet å be deg lese det som står der og ikke det du tillegger meg av meninger ....

 

Ja, det var generaliserende. Jeg har sikkert hatt 15 kjærester av ulik varighet i mitt liv, og sier noe om hva jeg opplevde med FLERTALLET av dem. De FLESTE av dem var villige til å lure en kjæreste i dager og uker heller enn å ta en ubehagelig samtale og si at "veit du hva, jeg kan faktisk ikke være i et forhold uten sex. Da må jeg i så fall ligge med noen andre, sånn reint biologisk." Kjenner du noen mann som har sagt det....???

 

Jeg syns at begge parter har ansvar for å få det til å fungere. Dersom en av dem vil leve i sølibat mener jeg det er et urimelig krav til forholdet. De fleste vil oppleve at et påtvunget sølibat gradvis dreper intimiteten og dermed kjærligheten. Så på sikt - om noen år - forlater man kanskje ikke en partner man elsker, man forlater en "kompis" man ikke lenger føler noe for.

 

Man kan velge å ikke ha et sexliv, men man kan ikke velge det på vegne av partneren også. Da syns jeg det er greit å ha et forhold - men ikke et hemmelig et. Løgner rettferdiggjøres ikke av stort sexbehov. Da gor man ikke partneren en sjanse til å kjenne etter hva han/hun vil: enten prioritere sexlivet, eller tillate sin ektefelle å ha et sexliv på annet hold. Utroskap i det skjulte kan godt kalles "en løsning som fungerer", men jeg tror du vil finne merkelig få på den bedratte siden som syntes det "fungerte" noe spesielt godt da de oppdaget det!! (den utro parten syntes sikkert det funka fint...)

 

Dette regner jeg som såpass klinkende klart at jeg ikke kommer til å utdype det noe mer. Men jeg vil ikke bli tillagt meninger jeg ikke har. Det er umoralsk å juge, og det er umoralsk å svikte forholdet sitt - også gjennom seksuell giddesløshet.

[Anonym bruker]

Jeg tilla ikke deg en mening. Jeg tok en påstand du slang ut (som du ikke har dekning for selv om dine partnere tydligvis har vært av varierende kvalitet) og brukte den på din situasjon for å illustrere for deg at det var en teit påstand.

Hvis du har to sønner og de fleste menn er enkle, feige og umoralske så vil statistisk sett minst en av dine sønner være nettopp det. Lykke til.

 

Menn tar ikke ubehaglige samtaler med kvinner. Det ender bare med gråting og gråting er terror (min tur til å generalisere litt).

 

Du glemmer at i de fleste sexløse forhold så er det ingen av partene som egentlig ønsker å leve i sølibat. Det er manglende sexlyst av forskjellige årsaker som tvinger det frem.

De fleste som er i ett forhold forlanger troskap, og da er faktisk valget om ikke å ha ett sexliv ett valg man gjør for begge parter. Ikke bare seg selv.

Kjenner du noen kvinne som ville tillate sin partner å ha ett sexliv på ett annet hold, uten å slite med det?

 

Jeg tror ikke at utroskap i det skjulte er en løsning, men om noen tror det skal ikke jeg dømme dem. Kanskje er det umoralsk å juge, men det finnes også tilfeller da det er moralsk rett å ikke si den hele og fulle sannhet.

 

[Anonym bruker]

Er ikke enig med hun som baserer dette alene på sine egne forhold. Sier kanskje litt om henne.

 

Det er nesten bevist at menn er utro når:

- Det er for lite sex i et forholdet

- Hvis mannen er lite tilfredstillende med forholdet

- Hvis mannen er såret; ikke prioritert ofte pga små barn som tar all oppmerksomhet. Dette forekommer oftere enn mange tror

 

Dette har jeg sett og lest på utallige undersøkelser som er basert på uttalelser på menn som er i forhold men som er utro.

 

Men dere har rett i at sex er kun objektivt for menn, det er et behov. Menn som er utro elsker ofte sine kjære og ønsker å leve med sine kjære. De ønsker bare også å ha et godt sexliv.

 

Min mann forlot meg for ei ung jente etter de hadde sex i flere måneder mens jeg gikk gravid. Nå sitter jeg her ensom med min gullklump som ikke får se sin far ;(

[Anonym bruker]

Så hva var det DU "gjorde feil" da??? for lite sex eller for lite tilfreds ellers? Småbarn var det jo ikke, for det kom jo etterpå...?

 

Syns dette blir helt rart. Nå har mannen valgt å ødelegge for deg, og du ramser opp grunnene han muligens hadde. Alle disse kunne jo ha vært bøtet på om han bare hadde sagt i fra på en skikkelig måte og vært ærlig og kjærlig i det!

 

Da er det jo mangel på moral, samt feighet , som ødela for dere!!!

[Anonym bruker]

"Kjenner du noen kvinne som ville tillate sin partner å ha ett sexliv på ett annet hold, uten å slite med det?"

 

Nei. Nettopp.

 

Og dersom man har 3 valg: enten 1 eget sølibat (men mannen har en annen) eller 2 skilsmisse, eller 3 prøve å komme partneren i møte - da vil de som elsker mannen sin velg nr 3, de som ikke gjør det vil velge enten 1 eller 2. Men han skal si fra, det er hans plikt - da har de i alle fall et valg, det blir ikke en overraskelse!!!!

 

og ijgen NEI - ingen har rett til å velge at JEG skal slutte å ha sex. Men jeg kan klare meg med mindre enn nå, om det er forbigående, eller om mannen er sliten osv. Sølibat på livstid fordi partneren forlanger troskap er IKKE et alternativ.

[Anonym bruker]

PS: Men du har et viktig poeng: at gråt er terror. Nettopp dette gjør mange menn så feige. Å kunne ha en samtale som fører til emosjonelle reaksjoner hos andre er det skumleste de kan tenke seg. å "få noen til å gråte" er visst helt krise.

 

Derfor vil min sønner IKKE bli feige - for vi øver på å jevnlig ha samtaler der det emosjonelle er framme, og vi er bevisste på at det emosjonelle UTTRYKKET alltid er lov. Det er ikke slemt eller upassende å bli lei seg, redd, sint eller skuffa. Det er hva du så GJØR MED DET som teller.

 

Og de er 3 i tallet, i fall noen lurte.Men de skal ikke bli statistikk.

[Anonym bruker]

Problemet med å føre en samtale med noen som lar sine emosjonelle reaksjoner gå utover andre er at det ikke er fruktbart.

Dersom du diskuterer noe med noen som reagerer emosjonelt, og du selv ikke gjør det, så vil resultatet av diskusjonen ikke være til din egen fordel.

 

Du kan gjerne kalle det feighet, men jeg er nå mer av den oppfatning at dersom du tar en diskusjon du vet du vil tape så er du dum som en stokk.

 

Og det finnes mange situasjoner hvor emosjonelle reaksjoner er fullstendig upassende, umodent eller regelrett ufint.

[Anonym bruker]

Å fremme et ønske om et sexliv er en emosjonelle sak på en veldig emosjonell arena, og da må man være forberedt på emosjonelle reaksjoner.

 

At tårer er noe som "går ut over " andre eller, enda verre, er noe man "lar gå ut over andre" - det var jo en hårreisende egosentrisk måte å se det på. Som om det er tilskueren som har det verst når det er den ANDRE parten som gråter?

 

Må vel regne med at den som gråter ikke gjøre det for moro skyld eller på pur faenskap - det kommer jo fordi det er overload av redsel, trishet eller frustrasjon. Åpenbart verst for den sjøl, ikke for folk som bare ser på!

 

Uansett: dette er livet. Folk rundt oss vil såre oss, og bli såra, konflikter vil oppstå og flo vil følge etter fjære. Da er det man må lære seg hvordan man håndterer det, ikke hvordan man juger seg unna det. Ta på langstøvler når du veit floa kommer, og ta med en boks Kleenex når du skal ta opp noe ubehagelig med kjerringa. Piece of piss.

[Anonym bruker]

Du lever visst i en ganske enkel verden. Den er iallefall mye mere svart-hvit enn min.

 

Men hvis vi skal fortsette på resonementet ditt så er 1 utelukket i nesten alle tilfeller fordi de færreste kvinner kan leve med at mannen har sex med andre.

 

Alternativ 2 utelukkes i de fleste tilfeller fordi menn sjelden ønsker en skillsmisse (da hadde de vel hoppet over til elskerinna så fort de hadde etablert ett utenomekteskapelig forhold).

 

Og 3 er avhengig av at en faktisk lykkes med å komme parteren i møte, noe som ikke er særlig lett om problemet er manglende lyst / seksuell tenning. Og da vil det gjerne ende i alternativ 2.

 

Problemet er jo ikke at noen velger at du skal slutte å ha sex. Spørsmålet er jo hvor mye du er villig til å ofre for ikke å ødelegge familien din med ett samlivsbrudd.

[Anonym bruker]

Min verden er ikke enklere enn din, nei, men mange menn ville ha hatt et bedre liv derom de klarte f eks å se "gjennom" konas tårer og prøve å sympatisere med det (ulykkelige eller frustrerte) mennesket som de fikk øye på da.

 

Og mange kvinner - og menn - ville ha hatt et bedre liv dersom de hadde nok initiativ til å faktisk ta sexlivet sitt på alvor og gjøre den ekstra innsatsen for å komme partneren i møte. Det er jo derfor man går inn i et forhold, ikke sant? For å enes med den ene?

 

Jeg syns ikke utroskap er en probat medisin mot seksuelle problemer i et forhold. Da vil de to sakte men sikkert fjerne seg fra hverandre - det er bare en litt mer "indirekte" måte å så spiren til skilsmissen.

 

Dersom én virkelig ikke vil, og ikke vil nærme seg den andres behov, så er det jo å be om samlivsbrudd. Man kan ikke gifte seg, forlange troskap og så knipe sammen låra - da har man jo fanget en person between a rock and a hard place, som det heter.

 

Ja, spørsmålet er jo hvor mye du er villig til å ofre for ikke å ødelegge familien din med ett samlivsbrudd - det kan også den mest aseksuelle parten tenke. Er det så mye forlangt å pule litt, hvis det betyr at du får en lykkeligere ektefelle og dermed et lengre ekteskap???

 

(Jeg har vært i begge situasjoner, så dette kan jeg litt om - og jeg har også tatt meg elskere for å kompensere mine egne behov. Det var IKKE konstruktivt for forholdet som helhet - til slutt ser man ikke hva i alle dger man skal ha mannen sin der for, ikke er man forelska, ikke er man intime, ikke elsker man - da er han jo bare en flatmate-kompis med varierende rørleggerferdigheter!)

[Anonym bruker]

Det er ikke det for menn. Hvis en mann fremmer ett ønske om ett sexliv så er det på linje med ett ønske om motorsykkel. Men ja, han bør være forbredt på emosjonelle reaksjoner (uavhengig om det er motorsykkel eller sex han vil ha..).

 

Dersom du ikke skjønner at emosjonelle reaksjoner i en diskusjon i bestefall er uppassende og i verste fall er ren manipulering, så har du ikke vært nok utsatt for det. Med mindre den som gråter, gråter fordi noen har sagt noe som er direkte ment for å såre, så er det ikke særlig synd på vedkommende.

Menn reagerer ofte med sinne/aggresjon dersom de blir redde og frustrerte. Er det da verst for den som er sinna eller de som er rundt vedkommende?

 

Det største problemet med emosjonelle reaksjoner er at de gjerne varer lengre enn selve samtalen (som selvfølgelig går rett i vasken i det øyeblikk en av partene begynner å sippe eller brøle) og at de fremprovoserer irrasjonelle og lite gjennomtenkte handlinger.

 

 

[Anonym bruker]

Hvis en motorsykkel hadde vært like viktig for han som muligheten til å ha et sexliv...

Nei jeg skal ikke felipe, men JO, jeg mener faktisk at dersom man er utro fordi "kona vil ikke ha sex, og når jeg prøver å snakke om det, bare reagerer hun helt emo" - da er man emosjonelt feig. Eller umoralsk.

 

vil man ha sex, så må man stå for det, vil man det ikke må man også stå for det - men de to personene må enten

1 ikke bo sammen

2 bo sammen, men ikke legge seg bort i hverandres sexliv

eller

3 ta det ubehaget det medfører å "måtte" snakke om noe ubehagelig/ ta det ubehaget det er å "måtte" ha oftere sex en man opprinnelig trengte sjøl.

[Anonym bruker]

Er mye tull det snakkes om her.... ingen menn som tenker som det mange av dere omtaler her. Gråting, emosjonelle følelser osv

 

Sex for menn er jo bare noe de må ha, de trenger det for å fungere.

 

Som en skriver: "Dersom én virkelig ikke vil, og ikke vil nærme seg den andres behov, så er det jo å be om samlivsbrudd. Man kan ikke gifte seg, forlange troskap og så knipe sammen låra - da har man jo fanget en person between a rock and a hard place, som det heter."

 

Menn er jo enkle, har man et greit sexliv så er de fornøyde, og de fungerer mye bedre i forholdet.

 

Jeg tror de oftest er utro fordi det er lite sex i forholdet, og det gir også spenning. Men jeg tror ikke det er vanlig å være utro hvis man har et godt sex liv på hjemme fronten.

 

Jeg syns det er utrolig leit å se hvor mange som ødelegger forhold pga sin utroskap. Splitter familien sin kun for sex. På ei anna side så forstår jeg jo som noen her sier at hvis kona nekter å møte kravene, og ikke ønsker å ha sex så vil de jo tvinge mannen sin til å gå andre plasser for å tilfredstille seg og man kan da ikke skylde på mannen.

[Anonym bruker]

Jeg er kvinne, og har også behov for sex! Jeg kan heller ikke leve i et forhold der jeg blir avvist hele tida. Men jeg tror ikkke på at "for de er det bare en fysisk greie" eller de "er utro fordi de ikke får nok".

 

Det er ikke så enkelt. Sex er mer enn fysikk, og mange har mye og bra sex med kona men er utro likevel! For de får større ego av å bli begjært av flere, kanskje (gjelder begge kjønn) eller liker spenningen i sjekkeprosessen, eller har et behov for litt hemmelighetskremmeri, eller hva som helst annen grunn som ikke dreier seg om avvisning.

 

Jeg tror(veit) at for mange menn er sex også ømhet og kjærlighet, en flott og fargerik kjærlighetserklæring for folk som kanskje aldri kjøper roser eller skriver dikt. De kan legge mye omsorg og ømhet ned i hvordan de tilfredsstiller sin kone, og skryter av kroppen hennes, og gir henne glede og nytelse. Det er mange som bare vil ligge med akkurat henne de er glad i.

 

Ingen par er seksuelt synkroniserte gjennom et helt liv. Det er ikke grunn nok til utroskap eller skilsmisse. Uansett må man se det an og gi det tid, og man må verbalisere det for sin bedre halvdel sånn at han/hun får en sjans til å tilpasse seg og komme deg i møte.

[Anonym bruker]

Enig med den siste.

 

Utroskap forekommer nok i alle former av lyst vil jeg tro.

 

Jeg spurdte min mann hvis han skulle være utro, hva som måtte til. Han sa et for stort opphold i sexlivet... lite sex kunne han fint leve med, men å gå uten sex i mer enn 6 mnd hadde han ikke klart. Var jo et ærlig og sårende svar. Når jeg gikk gravid så orket jeg ikke tanken på sex. Så da lurer jeg på hvordan han klarte seg, tenkte aldri på det da.

 

Jeg tror også på at man må delta og samarbeide med å ha et sexliv begge kan leve med. Om ikke lite eller ingen sex driver til utroskap så er det også en av de største forekomster til at forhold tar slutt. Jeg har ofte sex selv om jeg ikke har lyst, når man kommer i gang så blir det jo godt alikevel. Må nesten gi og ta litt syns jeg.

[Anonym bruker]

Ja, jeg er enig med deg også! Hvis jeg skulle vente til jeg var "kåt" helt av meg selv, så ville det jo bli lite! Men vi setter av tid til å kose om kvelden, ligger i armen hver natt, og noen ganger blir det sex, andre ganger sovner en av oss før vi rekker så mye som en suss. Men hvis han gjør et framstøt, så blir jeg med på det, selv om det ikke var mitt initiativ og selv om jeg så for meg at vi skulle komme til å sovne uten noe sex den dagen. Han blir sår av å bli avvist, og jeg har ikke råd til å gå glipp av dette heller - sex er jo så fint bare man tar imot!!!

[Anonym bruker]

Min samboer innledet en affære med meg pga et manglende sexliv. Vi ble forelsket, han skilte seg og bor nå som sagt sammen med meg. Kan ikke se for meg at han frivillig vender tilbake til henne som ikke ville ha ham. Eller, hun ville vel ha ham, men da som venn og økonomisk bidragsyter. Det holder ikke i lengden.

Han tar derimot ansvar for sine barn.

 

Jeg skjønner ikke hvorfor sex er så viktig for enkelte menn. Min sier at han er en enkel sjel og han er happy så lenge han har et aktivt sexliv. Vi har oss 2 ganger i uka uansett, det er en veldig grei rutine. Jeg vil nødig falle i samme fella som eksen hans gjorde.

[Gjest Antarctica]

Jeg er kanskje en kyneiker, men jeg ville ha gjort som han dersom sexlivet var helt dødt. Eller, jeg ville vel ha bedt om en løsning på det, og prøvd å få mannen til å yte litt. Det har jeg for så vidt prøvd. For i lengden varer ikke et forhold der en av partene mistrives med sølibat/veldig lite sex. Jeg har levd i et slikt forhold, og det var vondt. Og jeg er ikke mann! Jeg er heller ikke en enkel sjel. Men det er kjempeviktig å ha et aktivt og givende sexliv, det knytter partene sammen, og dersom jeg hadde blitt lovd to kn*ll i uka av eksen min, så hadde jeg holdt ut lenger enn jeg gjorde...