To keisersnitt or not to keisersnitt, that is the question..... ;)

[NormaJean]

er gravid igjen og lurer så veldig på hva jeg skal gjøre.

Sist gikk jeg i samtaler med JM og lege hele svangerskapet, mannet meg opp til vaginal fødsel. Men det hele endte i ett akutt ks og det var en veldig lite hyggelig opplevelse

 

Har fått brev fra Riksen med innkalling til samtale, antar at vi skal gå igjennom forrige fødsel og evt snakke om hva jeg vil gjøre denne gangen her. Jeg vet jo at valget er mitt, jeg får bestemme selv. Men aner ikke hva jeg vil.

 

Jeg vil allerhelst at det skal være en fin opplevelse denne gangen, ikke den frykten og redselen jeg følte sist! Så burde jeg velge planlagt KS, få den forutsigbarheten og roen jeg ønsker? Eller går jeg glipp av noe "fantastisk" ved å ikke føde vanlig?

Har tenkt på dette helt siden forrige fødsel og nå som jeg er gravid så må jeg liksom etterhvert finne ut av hva jeg vil.

Noen som har vært i lignende situasjon?

 

 

[Musemor med tre søte små]

Ta keisersnitt.

Dersom du har prøvd vaginal fødsel før og endt opp med nød KS er det en stor sjanse for at det skjer igjen.

 

[Gemini77]

Spørs litt på hva grunnen for akutt ks var forrige gang? Hva sjansen er for at det kan skje igjen..

 

Jeg ville personlig gått for vaginal fødsel, men hvis det ble akutt KS fordi bekkenet ditt er lite etc så sjansen for repitisjon er stor, så hadde jeg valgt ks.

[Gjest Lykkeliten2]

jeg ville anbefalt keisersnitt ved neste foedsel ogsaa. Det er stor sjanse for at det blir utfallet uansett om du oensker det eller ikke. j

Jeg var i lignende situasjon ved min andre foedsel, og jeg som deg hadde hatt hastesnitt ved forrige. Jeg hadde dato satt, men fikk rier et par dager foer og kom meg til sykehuset i full fart. Foedselen var i gang og jeg hadde 7cm aapning. Legen min kom styrtende og gav meg ikke lov til aa forsoeke aa foede naturlig, grunnet stor baby med stort hode, sterke pressrier som ikke min livmor hadde taalt. Men dette er ikke i norge, men i spania og her er de ekstra forsiktig med aa tillate vbac.

 

Snakk med legen paa sykehuset og hoer hva de mener. Hadde jeg ikke komt i foedsel foer, sa hadde jeg gledet meg til keisersnittet med 2ndremann Hadde nok vaert en helt utrolig opplevelse det ogsaa.

 

Ikke grubl saa mye paa forreige foedsel, og paa"om du har gaatt glipp" av noe. Det foerer ikke noe godt med seg, vaer glad for at du faar friske fine babyer og at du er frisk og rask selv etter hver foedsel. Keisersnitt eller ikke. whats been has been

[It's all about me]

Jeg har også alltid kviet meg for vaginal fødsel.

Første fødsel endte med ks pga dårlig utvikling og sliten mor som fikk panikk.

Andre fødsel ble igangsatt på overtid og jeg klarte da å føde vaginalt til tross for masse tårer og oppløp til skikkelig panikk da også.

 

Tenkte at jeg ville prøve for å oppleve det fantastiske det er å føde vaginalt som alle snakker om, og følesen når barnet kommer ut.

Men for meg overskygget alt det andre gleden og det fantastiske første møtet var bare likegyldig hos meg.

 

Så nå som jeg går med tredjemann i magen tenkte jeg mye i starten på hva jeg ville gjøre. Vet jeg jo ikke får velge, men har tro på at jeg får ks ved mitt sykehus hvis jeg går inn for det.

Har vært dårlig i magen noen ganger og merket hvordan jeg kaldsvetter og får helt angst bare ved de smertene det gir, så da var det igrunn klart for meg.

 

Er stolt over å ha gjennomført en vaginal fødsel, men nestemann skal så langt jeg kan styre det komme med ks.

Ved denne siste fødselen ønsker jeg ro og kontroll, og en baby som kommer ut til en mamma som ikke har panikk en og bryr seg om den med en gang.

 

Noen vil nok kalle meg egositisk, men det er ikke et lett valg, men for meg er det et riktig valg.

[måkki]

Hei! har ikke gjennomgått KS selv, men har ei venninne som gjennomgikk akutt KS med førstemann og med nr 2 ville hun prøve vaginalt. Legen anbefalte planlagt KS, men hun ville ikke.Det gikk ikke så bra underveis så det endte i katastrofe ks, og de berget jenta såvidt.

 

Jeg skriver IKKE dette for å skremme deg, men du ønsket svar..venninna mi sier at hadde hun skullet valgt i dag ville hun hørt på legen og tatt planlagt KS, da vet hun mer hva hun går til. Skjønner deg godt som vil prøve å føde vaginalt for det er en stor opplevelse, men er det ikke resultatet som teller??? at både du og babyen kommer "godt" ut av det?? uansett lykke til:) IKKE meningen å skremme altsa.

[Gjest Lykkeliten2]

kjenner meg veldig igjen med den panikken som kom. Uff skikkelig grusomt!

[1+2=3jenter]

Kan ikke si jeg har vært i en lignende situasjon, men første fødte jeg vaginalt, og det var en fin fødsel, rolig og forholdsvis fort gjort. Reiste hjem dagen etter. Litt vondt og sårt etterpå, men ikke noe plagsomt. Andre gangen ventet jeg tvillinger, og siden begge lå i setet fikk jeg ikke lov å prøve meg på vaginal fødsel. Ble planlagt KS, men fødselen startet 5 dager før, og det ble hastesnitt. Operasjonen gikk jo greit, men det var et sant smertehelvete i dagene etterpå. Nå er det snart et år siden, men nesten daglig tenker jeg på hvor trist det er at jeg ikke fikk føde vaginalt. Særlig irriterer det meg når jeg leser om andre med tvillinger i sete som får føde vaginalt. Hvorfor fikk ikke jeg??? Det er liksom et slags hull i fødselshistorien til de minste... Alt var så teknisk, jeg hadde ingen kontroll over situasjonen. Fikk holde de noen sekunder med en gang de var ute, og fikk en time på intensiven med de, men det var alt de første 6 timene av livet deres... Hadde jeg kunnet ha den fødselen om igjen, ville jeg nok ha presset på mer for å få prøve meg på en vaginal fødsel, og heller være forberedt på at det kan ende i KS likevel. Men da hadde jeg hvertfall fått prøve...

Uansett valg, lykke til:-)

[NormaJean]

takk for fine svar

jeg husker at overelegen sa til meg på barsel at neste unge måtte ha vekstestimeringer og måle hodet for å sjekke om jeg kunne føde vagnialt neste gang. Så uansett er det ikke sikkert at vaginalt fødsel er aktuellt.

Men føler veldig på det at jeg ønsker den roen, ikke ha total angst og stresse meg opp for noe kroppen min tydeligvis ikke er i stand til.

Sammtidg så blir det litt som 1+2=jenter skriver, jeg føler at ett eller annet mangler.

herregud, for ett føde og ammepress vi opplever, haha!

[Gjest]

Jeg har prøvd både ks og vaginal fødsel og synes ikke du går glipp av noe fantastisk ved vanlig fødsel for å si det sånn. Men, dette er nok noe profesjonelle må gi deg råd på.

[Gjest Sauen har 2 jenter =)]

Førstemann ble født vaginalt og andremann kom med katastrofekeisersnitt... Så det ble to veeeldig forskjellige opplevelser. Med nr 1 var det for meg helt fantastisk når hun endelig var ute, og helt "fersk". Men med nr 2 fikk jeg jo ikke se henne før hun var noen timer gammel siden jeg var i narkose, og da var hun jo vasket, stelt og pakket inn i teppe... Pappaen glemte å ta bilde av henne helt nyfødt også, og det var litt dumt, men...

 

Hadde jeg blitt gravid igjen tror jeg at jeg hadde ønsket vaginal fødsel om det var mulig, selv om jeg egentlig er livredd pga den dramatiske siste fødselen min... Pga den tiden etterpå med babyen, og pga min form de neste ukene. Var dritadårlig etter keisersnittet... Men hvis det er stor fare for at det uansett ender i hastekeisersnitt er det vel kanskje bedre å få planlagt snitt...

[Mamma'n til blomsterbarna=)]

Hei!

Jeg har ikke opplevd et KS, men holdt på å ende i det likevel da Iris kom til verden. Pulsen ble veldig høy, og hun måtte ut i en fart. Hadde heldigvis full åpning da de sjekka, så hun ble tatt med vakuum.

 

Nå er jeg gravid igjen, og vurderer sterkt KS. Men, et stort men.. De forsvinner jo med ungen med en gang den er ute som regel.. Det er ikke noe jeg ønsker. Jeg vil ha ungen sammen med meg rett etter den er ute. Og vil ikke ligge på barsel, dersom jeg ikke må! Vil mye heller ligge på pasienthotellet.

Grunnen til at jeg vurderer KS er fordi jeg gikk igjennom en traumatisk fødsel sist. Det er jo kun 1 år siden, og er gravid igjen.. Uforsiktighet heter det...

Er i kjempetvil om hva jeg skal gjøre, men jeg skal også få vekstestimering mot slutten.

Vet at bekkenet mitt er stort nok for en unge på nesten 4 kg, men føder ikke en unge over dette. Er livredd for å revne igjen, det var et smertehelvette i flere uker. Klarte ikke å ha sex igjen..

 

Vet ikke helt hva jeg vil fortelle deg, men hvis det ikke er noen spesiell grunn til at det ble KS sist (vet jo at det alltid er en grunn, men tenker på bekken osv) så anbefaler jeg å få veksestimering og måling av bekken før du eventuelt bestemmer deg=)

Jeg er veldig glad for at jeg har gått igjennom en fødsel, jeg synes det var helt fantastisk å bli ferig på den måten

 

Lykke til! Du finner nok ut av hva som er beste for DEG etterhvert =)

[erteposen + 4]

Jeg heier på vaginal fødsel siden jeg gjorde det sist, etter et haste ks som reddet livet til sønnen min. Fikk valget, og merket at etter samtaler med sykehuset i mange omganger var vaginal fødsel noe jeg var klar for. De satte epidural i ryggen tidlig, uten å sette den igang, i tilfelle det ble ks. Det var en trygghet for meg, og når de midtveis i tvillingfødselen sa at om vi ikke får sterke rier og fremgang vurderer vi ks ble det ikke stress for meg. Må legge til at jeg er mye i bedre i form etter vaginal fødsel, og det er viktig når en skal ta seg av tvillinger.

 

Vi var en gruppe som gikk til samtale på sykehuset der alle hadde valget. Mange av oss endte med å prøve vaginalt, og en del måtte ta ks pga. komplikasjoner. Men det var en positiv opplevelse for alle sammen, og denne helgen skal vi ha babytreff:)

[nr 2 på gang i mai]

Jeg har aldri født vaginalt da, kun planlagt ks, men for vår del var det en fantastisk opplevelse! Alt var veldig kontrollert og rolig hele tiden, super støtte fra alle rundt, prata og lo mens de kuttet, hehe.. Etterpå fikk jeg henne på brystet med en gang, før de vasket henne litt

 

, så fikk jeg henne ei stund til, fø pappaen var med å veide henne,. Mens jeg ble sydd ferdig og kjørt på "oppvåkning", var våken hele tiden, men litt shaky, var lillegull med pappaen og spiste lunsj med de andredamene som hadde født, hehe. Kom tilbake til meg etter en halvtimes tid.

 

Lå 4 dager på sykehus, det er klart det gjør vondt, men var oppe og gikk 1,5 timer senere, så det er absolutt overkommelig, sykepleierene hjalp med å løfte henne ut av si seng til min, hele veien, helt topp med andre ord, kansje litt forskjellig fra sykehus til sykehus.. Jeg vet ihvertfall hva jeg skal ha neste gang for og si det sånn! Var ikke redd, bekymra ett sekund!

Lykke til uannsett hva du velger:)

[Chupa chups]

Du står på et vanskelig valg, men vi lever som sagt i et samfunn der det eksisterer et enormt fødepress. Jeg har fødselsangst og måtte jobbe lenge med skammen før jeg godtok at det teller null og niks hvordan vi får ut babyen, bare alt går bra! Jeg har ikke født vaginalt men har hatt et fantastisk planlagt keisersnitt. Og føler ikke at jeg har gått glipp av noe. Opplevelsen var like sterk og fantastisk som en vaginal fødsel, helt sikkert Så hvis du føler at et planlagt ks vil gjøre svangerskapet ditt roligere og mer avslappet, så får du ks innvilget. Husk; det er mye lettere å ombestemme seg til det motsatte hvis du allerede har fått ks. Å gå og grue seg til vag. fødsel og egentlig ønske ks i siste liten er et slit!

Og la meg avkrefte to rykter som kom opp på tråden her:

- når babyen kommer ut, forsvinner de ikke med den. Det er kun ved akutt ks der babyen sliter. Jeg hadde babyen ved meg nesten hele tida, ellers var han hos pappaen.

-det er ikke et smertehelvete så lenge man tar nok smertestillende. Og det regulerer man selv, spør om mer smertestillende hvis du trenger!

 

Lykke til med valget!

 

 

[2 små og en undulat]

Jeg har vært i en liknende situasjon. Med min første så fødselen ut til å gå helt fint fram til pressriene. Lå lenge med pressrier uten at gutten gikk lenger ned i bekkenet. Jeg ble sendt til opersjonsstua etter 2-3 timer med pressrier, og hjertefrekvensen til gutten min hadde falt pga "stresset" i magen. Etter KS ble jeg fortalt at jeg aldri ville klart å føde naturlig siden bekkenet mitt var lite og gutten min hadde hodeomkrets på 38 cm. Med nestemann skulle jeg egentlig føde naturlig. Jeg var på flere samtaler på sykehuset, men da termin nærmet seg ble jeg så redd for å oppleve komplikasjonsfødsel igjen at jeg krevde planlagt ks. Da andremann ble født 4 dager før termin var han 4200 gram og hodeomkretsen var på 37 cm. Hodet hans lå også høyt selv om jeg faktisk begynte med rier natten før det planlagte ks. Så...det hadde nok endt i ks uansett og jeg er veldig glad jeg valgte å planlegge det slik at jeg visste hva jeg gikk til!

[husmus &2]

Åh, hvorfor har du fått brev og ikke jeg? Dette føler jeg vi må snakke mer om i morgen!!

[gerd]

Heisann. Jeg har prøvd det meste. Først en tangfødsel med totalruptur - Så en flott vaginal fødsel. Så keisersnitt.

Jeg mener du skal tenke deg godt om. Det kommer jo selvsagt veldig an på hvorfor det ble ks sist gan. MEN denne gangen vil alle vite hvordan det ble sist og da er de raskere med å ta ks denne gangen og du er mer forberedt på at det kan skje. Ta det litt som det kommer kanskje?

Min beste opplevelse er fødsel nr to. KS var litt nedtur egentlig - ikke spennende liksom og unødig vondt etterpå ( men det verste var nr en pga smertene etterpå )

[NormaJean]

ja, det var litt rart. Får finne ut av det i morgen husmus;) sees kl 11