Anonym bruker Skrevet 1. oktober 2009 #1 Skrevet 1. oktober 2009 En jeg har gått ut med lenge, var helt fantastisk mellom oss det ble også ganske seriøst, så ble han plutselg stille en lang stund og jeg mistenkte han for å være med en annen dame osv, så nå har han kontaktet meg og fortalt hele historien, at han var med en dame slutten av desember 2008, og hadde ikke mer kontakt med henne, nå har hun visst født barnet hans og han gjør en dna test for å finne ut om han er faren, han fikk vite det 4 uker siden ( da han ble stille) og ønsker ikke å ha forhold til moren vil bare gjøre det beste for barnet, og ville virkelig at det skulle bli mer seriøst mellom oss, og ønsker jeg kan tilgi ham en dag.. og kanskje de tkan bli noe mer mellom oss.. ?? hva hadde dere trodd?? er helt skjelven her..
Anonym bruker Skrevet 1. oktober 2009 #2 Skrevet 1. oktober 2009 Jeg har vært der du er. Men han ønsket å prøve med henne..... for barnet. Fordi hun var ustabil da, og han var redd for dem begge. Så gikk det en stund, og han tok kontakt igjen. Jeg klarte det ikke......
Anonym bruker Skrevet 1. oktober 2009 #3 Skrevet 1. oktober 2009 hadde dumpet ham. ingen tvil. med mindre du er glad i kaotiske, stressende forhold
Anonym bruker Skrevet 1. oktober 2009 #4 Skrevet 1. oktober 2009 er sikkert litt mer krevende å ha forhold til en som er far. men du har jo akkurat ikke noe å tilgi han for, hvis han ikke var utro mot deg når han gjorde henne gravid.
Anonym bruker Skrevet 1. oktober 2009 #5 Skrevet 1. oktober 2009 Vill legge til at vi var ikke sammen når dette skjedde! Jeg begynnte å ikke å gå ut med ham før i mai 09.
Gjest Antarctica Skrevet 1. oktober 2009 #6 Skrevet 1. oktober 2009 Ta en laaaaang pause, og si at dersom han vil noe mer, tar han seg tid til å vente på deg . Og dersom han vil ha din tillit igjen, må han ALDRI aldri mer holde noe skjult for deg, ikke den minste filleting, ikke en liten hvit løgn eller hemmeligholdelse av en eneste bagatell igjen ,noen gang, ever. Da er det på huet og ræva ut. Ta pausen, benytt den til å tenke gjennom dette, få sjokket på avstand, sortere følelser; finn ut hva det er du føler. Ekte kjærlighet? Sjalusi? Krenkelse? Forbigående forelskelse? Er det kjærlighet, vil pausen ikke ødelegge for dere. Da har dere en sjanse. Sjalusien vil blekne. han har tross alt prøvd å ta kontakt igjen, det var modig av han. Kanskje er han en moralsk og oppriktig mann, og følte det for kaotisk og vanskelig m dette da han tikk vite det for 4 uker siden. Derfor sluttet han å ta kontakt.
Anonym bruker Skrevet 1. oktober 2009 #7 Skrevet 1. oktober 2009 Ja jeg må legge til vi var ikke sammen, vi gikk ut med hverande, og han sluttet egentlig ikke å ta kontakt men ble "stillere" vi bor litt langt unna hverandre, og jeg har kjent ham i to år og sett på ham som en ærlig og oppriktig mann, han ble utrolig stille og jeg ble da sur og tok avstand fra ham og sa at det ikke kom til å funke og mye stas og greier på facebooken hans mistforstod jeg alt, jeg forstår nå og han har skrevet flere lange mail til meg nå og forklart sine følelser for meg og alt som har skjedd, og hvor han tar oss to veldig seriøst, det merket jeg jo når vi var sammen.. Det har ikke gått en dag jeg ikke har tenkt på ham, og jeg har prøvd å være sterk ,og nå sitter jeg her og gråter, fordi jeg trodde jo så sterkt at det skulle bli meg og ham, det føltes så naturlig.. Nå vet jeg hva som har skjedd, han er mulig far til et barn og jeg vet ikke helt hva jeg vil... Jeg har så sterke følelser for ham:(
Anonym bruker Skrevet 1. oktober 2009 #8 Skrevet 1. oktober 2009 Ja jeg må legge til vi var ikke sammen, vi gikk ut med hverande, og han sluttet egentlig ikke å ta kontakt men ble "stillere" vi bor litt langt unna hverandre, og jeg har kjent ham i to år og sett på ham som en ærlig og oppriktig mann, han ble utrolig stille og jeg ble da sur og tok avstand fra ham og sa at det ikke kom til å funke og mye stas og greier på facebooken hans mistforstod jeg alt, jeg forstår nå og han har skrevet flere lange mail til meg nå og forklart sine følelser for meg og alt som har skjedd, og hvor han tar oss to veldig seriøst, det merket jeg jo når vi var sammen.. Det har ikke gått en dag jeg ikke har tenkt på ham, og jeg har prøvd å være sterk ,og nå sitter jeg her og gråter, fordi jeg trodde jo så sterkt at det skulle bli meg og ham, det føltes så naturlig.. Nå vet jeg hva som har skjedd, han er mulig far til et barn og jeg vet ikke helt hva jeg vil... Jeg har så sterke følelser for ham:(
Anonym bruker Skrevet 2. oktober 2009 #10 Skrevet 2. oktober 2009 Støtt han! Elsk med han! Lev med han!
Anonym bruker Skrevet 2. oktober 2009 #11 Skrevet 2. oktober 2009 Dette var jo noe som hendte før dere ble sammen, og han viste jo ikke at han eventuelt hadde gjort noen gravid før nå nettopp. Hva er det du skal tilgi? At han ikke har fortalt om ethvert samleie han har hat før dere ble sammen? Hvis du vil ha ham selv om han har barn fra før er vel saken grei. Om du ikke vil bli stemor med alt det innebærer bør du bryte med ham hvis det viser seg at det er han som er faren.
Anonym bruker Skrevet 2. oktober 2009 #12 Skrevet 2. oktober 2009 Dere var ikke sammen da han gjorde henne gravid, og han visste ikke om graviditeten før for fire uker siden og nå venter han på DNA test for å se om det er hans unge? Ser ikke helt hva du lurer på jeg. Han har da ikke gjort noe galt! Han ble litt stille av seg, ja det er da kanskje normalt i den situasjonen?
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå