Datteren vår på tre år er et troll..

[snuppetuppe]

Jeg tror jeg blir sprø snart. Det går ikke en dag uten at vår datter på tre år får hysterisk sammenbrudd av ett eller annet. Hun vil bestemme alt, får hun ikke det begynner hun å hyle. Men egentlig virker det ikke som om det er så viktig for henne.Hvis hun får vilja si så er det som oftest feil det også på et vis. Akkurat som om hun er ute etter å krangle hele tiden. F.eks om morgenen. Hun sier hun skal kle på seg selv (og jeg vet hun klarer det), men hun gjør det ikke. Hun bare sitter og somler og klager over at det er feil bukse, feil truse eller et eller annet. Til slutt har jeg ikke til til å vente på henne lenge og jeg sier til og med fra at "hvis du ikke kler på deg selv nå, så gjør jeg det" Det som er så rart da er at hun velger kranling. Jeg tvinger på henne klærne og hun gjør alt hun kan av motstand samtidig som hun hyler og skriker og bærer seg. Eller det kan være at hun ikke vil sitte i vogna si når vi skal til barnehagen. Jeg sier at nå må du sette deg opp i vogna de på en hyggelig måte, men hun finner på masse tull. Til slutt ender det opp med at jeg må presse henne opp i vogna, mens hun hyler hele veien opp til barnehagen. Jeg har et tog å rekke, og har ikke tid til at hun skal gå selv. På veien har hun glemt hvorfor hun egentlig begynte å gråte og kan gjerne da begynne å mase om andre ting som er feil. Jeg prøver å holde meg rolig, men noen ganger klarer jeg ikke og begynner å kjefte mye på henne. Ikke det at det hjelper. Men jeg mister tålmodigheten. De sier hun oppfører seg fint i barnehagen, men vil gjerne bestemme. Men hun gir seg når de voksne sier ifra. Det gjør hun ikke hjemme. Hun prøver seg hele tiden og kan begynne å krangle om de mest utenkelige ting. Akkurat som om hun skal kontrollere oss å teste grenser hele tiden. Hun får absolutt ikke alltid vilja si, men jeg prøver å velge mine kamper, men det blir mange i løpet av en dag. Er det noen som har noen gode råd. Hun får masse kos av oss og hun er raus med koser og fine ord tilbake (når hun er bli vel og merke). Men det blir så mange konflikter i løpet av en dag at det sliter på hele familien. Jeg synes virkelig synd på henne. Hun gjør det jo ikke for å være slem. Men jeg forstår ikke hvorfor hun holder på sånn og jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre. Jeg kan true med at hun ikke får gå i den burdagen hun f.eks skal i i morgen hvis hun ikke oppfører seg ordentlig, men det blir jo ofte litt tomme trusler. Jeg tror ikke hun hadde skjønt den "straffen" Det har hendt at hun har måttet være hjemme med en av oss foreldrene mens den andre av oss tok med oss sønnen vår på 7 fordi hun lagde så mye baluba når vi skulle gå (f.eks at hun ikke ville kle på seg). Hun blir veldig lei seg seg da, men har glemt det igjen til neste gang. Har prøvd time out i trappa når hun er vanskelig, men hun vil vel ikke å sitte i trappa. Er det neon som har tips til hva jeg skal gjøre med den lile jenta vår som egentlig er verdens søteste når hun er i godt humør.

[freebird]

Jenta deres er jo i alderen for å teste grenser, og det virker som om dere kanskje ikke er så konsekvente. Du skriver om tomme trusler og at datteren din ikke vil sitte i trappen på time out. Dvs at dere forsøker å sette grenser, men at hun tråkker over dem og så godtar dere det. Og så lenge dere ikke er konsekvente vil nok jenta deres fortsette å tråkke over.

 

Datteren min er også tre år og har hatt noen utbrudd, men det er ikke så ofte. Jeg er veldig konsekvent på et fast sett med regler og dette godtar jenta, når hun tester står jeg på mitt og hun gir seg ganske raskt, nettopp fordi hun vet at jeg ikke gir etter, regler er regler. Jeg har også erfart at det går ganske fint å lage enkle avtaler med barn på den alderen, de forstår ganske mye bare man legger det fram riktig.

 

Forsøk å ta en timeout fra det mønsteret dere er i, om du klarer å se det hele litt fra utsiden og finn måter å bryte mønsteret og lage nye gode rutiner på. Lykke til!

[mooch]

Jeg ville brukt avtaler og klistremerker.

Har en gutt på 3,5 og det fungerer som regel veldig fint å lage avtaler. Da snakker vi sammen når vi er alene vi to og det ikke er noen konflikter på gang. Ta en ting av gangen. Foreslå for eksempel at dere sammen kan finne frem klærne om kvelden. Da kan hun få velge truse, sokker, trøye og hårspenner som passer til. Du velger feks bukse. Så blir dere enige om at hun skal kle på seg selv og hvis hun klarer det uten å tulle så skal hun få velge et klistremerke (og få masse ros + at dere kan snakke om hvor hyggelig det var om morgenen uten krangel). På forhånd bør dere avtale en større premie, feks tur i svømmehallen, hvis hun klarer å få klistremerke hver morgen en hel uke.

 

Ellers fungerer konkurranseinstinktet veldig godt her, men vet ikke om det er en guttegreie ("hvem klarer å kle på seg først..")

[Anonym bruker]

Du har ikke tid til å la henne gå selv, og hun vil ikke sitte i vogna.

 

Hva med å la henne ri på skuldrene dine?

 

 

Hun lager baluba og vil ikke kles på.

 

Bli flink på å kle på rolig og effektivt, selv om hun både hyler og spreller. Lyden kan du ignorere, og du oppnår mye ved å IKKE prøve å holde hennes bein og armer stille. En sprellende unge "ramler" på plass i bukse eller dress dersom du har et godt tak i dressen og lar ungen skli/sprelle ned i den i rette øyeblikk. Et erme smettes på i dét armen peker den rette veien. "Veieving med armene" fører ikke bare armene i feil retning, plutselig går en arm riktig vei helt av seg selv, og du smetter jakken på.

[Anonym bruker]

Vi har vi våre runder med datteren vår på snart 3 år vi også. Når hennes frustrasjon er på det sterkeste, og hun hyler og raser, lar vi henne rase fra seg. Og må vi kle på henne eller vaske ansiktet hennes, selv om hun stritter i mot, så gjør vi det. Men det er viktig å beholde roen, og ikke bli for stressa av all motstanden og styret hun lager (lettere sagt enn gjort, jeg vet...)

 

En ting vi har merket, er at hun klikker fullstendig dersom vi bruker ordet "må"... Det trigger et voldsomt raseri. "NEEEEI, JEG MP INGENTING!!!" brøler hun da. Dette har gjort at vi finner andre måter å formulere oss på. Som f.eks. at "jeg vil at du rydder opp etter deg". Hun kan protestere da også, men ikke like heftig som når vi sier "du må". Det er akkurat som at det kravet som er bak ordet "må", blir for stort, for mektig på en måte...

 

"Jeg vil at du" derimot, er en måte å formulere seg på som hun klarer å forholde seg til. Og så er det jo noe hun kjenner igjen, ettersom det er mye "jeg vil" og "jeg vil ikke" fra henne også.

 

Vet ikke om dette funker for dere, men verdt et forsøk?

 

Ønsker deg uansett lykke til! Og prøv å av og til tenk på at hun er i ferd med å markere seg selv som selvstendig person med egen identitet og integritet. Og når alt kommer til alt; det er bra hun vet hva hun vil og at hun uttrykker egen vilje. Selv om det er fryktelig slitsomt til tider!

 

 

;o)

[gilagila]

Hei!

Vi har også et jentetroll på tre år. Fy søren hvor slitsomt det er! Vi er forholdsvis konsekvente, men av og til går det ei kule varmt, feks når vi er slitne. En dag satt hun i bilen og ropte "vil ikke vil". Da skjønner du at det har gått helt i krøll i det lille hodet.

 

Det som fungerer sånn noenlunde for oss er å være et par steg foran. feks å si: "når vi har kommet på parkeringsplassen skal du holde meg i hånda. Vi skal gå inn til barnehagen sammen". Gjenta dette før situasjonen oppstår. Når dere er i situasjonen roser du henne for at hun er så flink til å holde deg i hånda - og fortelle henne at det er morsomt å være sammen med henne når det er så enkelt. Funker sånn noenlunde for oss hvertfall.

 

Svigermor (kjekk dame) kan ikke huske at sønnene hennes var like ille - kanskje det er en jenteting?

 

Ellers kan det være en ide å få hjelp på helsestasjonen, de har mange triks når det skjærer seg. Tror det viktigste er å ikke være flau over at det skjærer seg, men spørre andre om råd og erfaringer. Det er mange som sliter m trassalder:-)