Mareritt om Barnevernet.......

[Anonym bruker]

Dette klinger kanskje litt spesi i andres ører, men jeg har seriøst hatt to mareritt , om at BV kommer hjem til oss, lager falske rapport om omsorgssvikt, og fratar oss barnet. - Som jeg ikke engang har født enda.....er rett oh slett livredd for å miste det barnet, og havne i et korrupt system hvor man er forsvarsløs mot all verdens pedagoger og sosionomer som med " retten ensidig på sin side " har makt til å true frem situasjoner som ikke er sanne. Jeg har ingen erfaring med Bv på noen som helst måte, og er oppvokst i et trygt å godt hjem, i likhet med min samboer.

Frykten for å miste barnet har gått over alle hauger i dette tilfellet.....

 

Om noen har en gladhistorie er det kjempefint, da jeg ikke har mer behov for å høre tragiske historier om maktesløse foreldre.

 

Hilsen sliten førtegangs.

[Anonym bruker]

*

[Gjest]

Er det noe som tilsier at barnevernet skal dukke opp hos dere da? Om ikke tror jeg du skal ta det med ro....

[Anonym bruker]

Nei på ingen måte. Bare en overhengende bekymring der de kan missbruke den eventuelle makten de måtte ha, eller at andre rundt kan finne opp bekymringsmeldinger som ikke har rot i virkeligheten... - bare for jævlie :(

[Anonym bruker]

hei. syns litt synd på deg. jeg tror det er helt normalt asså. det er hormonene som tar litt overhånd og frykten er nok bare sunn:-) jeg husker jeg var livredd for at jeg skulle skade babyen da jeg var gravid med første. jeg var redd jeg skulle sleppe hun ned søppelsjakta og sånn. jeg gikk til psykolog og han sa at det var helt normalt.

og at det er værre med de som ikke har en eneste tanke i den retningen.

å være gravid er jo en enorm psykisk belastning og når det er den første man bærer på er mye nytt, og frykten er stor. jeg tror du kommer til å klare deg fint nettopp fordi du tenker på frykten og tar stilling til den

 

håper du skjønner hva jeg mener:-)

lykke til

[Gjest]

Barnevernet er i de fleste kommuner så overarbeidet at de ikke engang klarer å være tilstede i de sakene de virkelig burde være tilstede i. At de skulle begynne å lage krøll i velfungerende familier er en hypotetisk mulighet som jeg anser som helt urealistisk.

[Anonym bruker]

Hei du, og takk for svar. Jeg har tenkt tanken selv her også, ettersom så mye blir en god del forsterket når jeg tenker gjennom ulike situasjoner. Jeg våkner lett av bittesmå lyder, og prøver la være med all denne bekymringen i ett og alt. Men det er ikke enkelt å bare legge bort noe, når man er en " kontrollfreak ", som plutselig er på et ukjent farvann.....

 

HI.

[Anonym bruker]

jeg vet.. det er skikkelig skummelt første gang.men det går nok bra. fortsatt får jeg sånne "tenk om" tanker. men jeg vet innerst inne at jeg ikke kommer til å gjøre slike ting jeg er redd for. og det vil du føle du og om du ikke alt gjør det.

 

og du har rett på gratis psykolog når du er gravid, det kan være greit å prate med en som er utdannet på området :-)

 

hilsen 22:08

[Gjest Antarctica]

da jeg var gravid drømte jeg at jeg glemte igjen barnet her og der, at jeg ikke ga det nok mat, så det sultet ihjel; og nå nylig drømte jeg at en av dem drukta i badekaret...hormonene dine lager "worst case scenarios" for å forberede deg på detttte ansvaret, trur jeg. Jeg følte det i alle fall som en form for mental forberedelse sjøl.

[Anonym bruker]

Ja det er ikke spesielt trivelig med disse bekymringene. En laaaang prosess, der fantasien ikke har grenser.

 

HI.

[Anonym bruker]

Det skal mye til før noen som helst kan ta barnet ditt fra deg:)

[Anonym bruker]

Hvordan har du fått vrangforestillingen om at barnevernet jobber på den måten? Det synes jeg er interessant.

[Anonym bruker]

Jeg kan fortelle deg at jeg har samarbeidet med barnevernet i mange år, og fortsatt har jeg mine barn;) Aldri vært snakk om annet, heller:) Og ingen tvang:) Jeg får den hjelpen jeg trenger og vil ha:)

 

Dette er den vanlige måten barnevernet arbeider på. Tiltak om en ønsker eller har behov, men ikke tvang.

 

Tvangen(i form at omsorgsovertakelse) skjer kun der det er NØDVENDIG med endring for barna, men hvor foreldrene ikke vil eller evner å endre det som trengs. Og når jeg sier nødvendig, så vil alle andre enn foreldrene i de tvangssakene se behovet. Ikke bare barnevernet.

 

Slapp av. Det er naturlig å få en eller annen noia som gravid og/eller ny mamma:) En skrekk som alltid har vært der, men som blomstrer for fullt i svangerskapet eller rett etter. En mor er programmert til å bekymre seg, mer eller mindre;)

[Anonym bruker]

Nei jeg forstår det:) Det blir veldig lett noen vrangforestillinger der jeg tenker det værste, uten helt å vite hvorfor....Alt jeg ønsker meg i utgangspunktet, er å glede meg gjennom hele svangerskapet, men så tar jo enkelte følelser fullstendig overhånd og jeg sitter der helt maktesløs og full av skrekkslagen bekymring over noe som ikker har skjedd........ Håper virkelig at det slipper litt tak i meg fremover.

 

HI.

[Anonym bruker]

Da jeg gikk gravid med førstemann hadde jeg mange mareritt, hvor jeg glemte igjen ungen min på butikken, bussen, ute på tur. At jeg mistet grepet om vogna og han trillet fra meg i bakker. At jeg gjorde han vonde ting. At han ble kidnappet, vi krasjet med bil osv... Det var forferdelig, jeg gruet meg til å sove hver kveld, snudde nesten døgnet og var UTSLITT... Det er nok kroppen som prøver å forberede oss på ansvaret som hun over her skriver.

 

Da jeg gikk gravid med minste så drømte jeg og mye rart, men det gikk mest på at jeg var mer glad i den ene enn den andre og at jeg lot den ene være gullunge og forskjellsbehandlet dem grovt. Og selvsagt samme greia med at jeg glemte igjen en her og der eller at de ble kidnappet, enten en eller begge. Like grusomt og like sliten var jeg, men jeg har to nydelige barn og jeg elsker dem like høyt og de har ennå ikke blitt glemt noe sted eller trillet fra meg i vogn

 

Drømmene er mer skremmende enn livet til tider

Lykke til med svangerskap og fødsel

[Anonym bruker]

Takk for det:) Jeg skjønner at jeg er nok ikke alene om å ha disse verstingforestillingene man etter mye bekymring skulle vært forruten. Skal bli godt og forhåpentligvis få roet ned all denne bekymringen.

 

HI.

[Anonym bruker]

Det marerittet du hadde har skjedd med min tante. Der kom de på døren uten forvarsel og tok barnet hennes pga falske rykter fra en syk barnefar som ikke hadde ville se ungen siden den ble født. Bf bestemte seg plutselig etter 4-5 år at han ville ha ungen, men da uten moren i bildet. og slik gikk det. Hun har ikke sett ungen på flere år og kjemper fremdeles med å få ungen tilbake.

[Anonym bruker]

Herregud..... - de kan umulig bare forholde seg til en side av saken....- de er fler som bestemmer, så det har kan jeg ikke tro på. - Hvertfall med tanke på at han ramler inn sånn uten videre etter flere år... - da er det fler ledd i systemet som har røyka sokkene sine, noe som skal litt til. Tror det er mer til den historien der vi ikke kjenner til.

[Anonym bruker]

Jeg hadde også helt syke drømmer i lengre perioder av graviditeten. Er nok veldig, veldig vanlig.