http://www.dinbaby.com/forum/thread/140703707 HVA SYNEST DERE?

[Anonym bruker]

er så frustrert, er det bare meg som overreagerer??? 16:41 22.09.2009

Jeg og min samboer har et felles barn på 3 år, han har et bare fra før som er 10 år. Samboeren min jobber mye vekk, og når han er hjemme føler jeg han prioriterer sitt barn. Hvis vårt felles barn har en aktivitet og jeg ikke kan, og hans barn har aktivitet samtidig er det alltid vårt barn som må vike....jeg blir så lei meg. Orler ikke skrive alt, men det er mange sånne småting, syns det er så tungt. Har foreslått å gå i parterapi for føler dette blir et større og større problem, som jeg er redd vi ikke klarer å løse alene. Hvis jeg prøver å snakke om det, blir han avvisende og svarer ikke.... og oftere og oftere blir det krangel ut av det, jeg må jo si ifra på vegne av vårt barn. Noen som har vært i lignende situasjon og kan gi meg noen gode råd:-)

miss u

 

Må innrømme at det er mye mer oppfølging på fritidsaktiviteter for eldstebarna her, 18:57 22.09.2009

uavhengig av om de er mine særkulls eller mine bonusbarn. En treåring har vel ikke samme behov for kontinuitet på fritidsaktivitetene, som de eldre som gjerne spiller kamper og det forventes stiller opp? Eller?

 

Min 4 åring må som regel henge med på de eldstes treninger, men etterhvert er det jo nok å bringe/hente de eldste... Jeg synes du er litt vel hårsår, og kan ikke forstå at det skal være så mye styr rundt en treårings fritidsaktiviteter. Kanskje er dette ting som er morsommere å følge opp for en dame enn for en mann? I så fall tipper jeg at mannen din kommer mye mer på banen når barnet blir større. Han stiller jo opp for sitt eldste barn.

 

Jeg har også en mann som er borte over halve året, og det er på mange måter tungt. Men jeg har valgt enn mann med barn, og da synes jeg det er flott at han stiller opp 100% for særkullsen også. (Når han er borte stiller ofte jeg opp, og da er det litt tyngre. 3 barn med mye på planen). Tror vi damen har en tendens til å analysere alt, og sammenligne litt vel mye. Vi er også veldig vare på at ting blir likt i mine,dine våre familier. Men da går mannen lett i lås, for de hater masing. Så, vær ltit raus. Det funker så det suser.

-Hengebuksvinet-

 

Sv: er så frustrert, er det bare meg som overreagerer??? 14:14 23.09.2009

Nå trenger vel ikke en 10åring å ha med foreldre på fritidaktiviteter på samme måte som en 3åring. Ville være mer naturlig å sette av 10 åringen gå på fritidsaktivitet med 3 åringen og hente 10 åringen på veien hjem. Når jeg var 10 tok vi bussen helt alene på fritidaktiviteter, det var ikke slik at foreldrene våre satt å så på oss når vi var på trening/øving.

Har selv en 3 åring som går på sang og dans, og nesten hver dag i bilen hjem fra barnehagen kommer spørsmålet om vi skal på sang og dans i dag. Det er svært så populært. Så jeg må si meg helt uenig med Hengebuksvinet, og jeg forstår deg godt.

Det ene aspektet her er jo at han forskjellsbehandler barna sine, eller prioriterer det ene før det andre, og det er jo vondt. Og det andre aspektet her er jo at han gir deg null avlastning, om du sitter med hele ansvaret for fellesbarnet.

Min mann jobbet i noen år i utlandet, en ting var jo at vi savnet han når han var ute, og gledet oss til han skulle komme hjem av den grunn. Men jeg gledet meg jo også til at han skulle komme hjem å avlaste meg litt.

Han har fire stykker han skal fordele seg mellom, han skal fordele seg mellom særkullsbarnet og fellesbarnet, men også være en støttespiller og mann for deg, tilslutt må han også ha tid til seg selv.

Om han kun prioriterer en eller to blir det umulig å få ting til å gå i hop, det er nødt til å være balanse i en familie, om ikke vil det ikke gå.

 

Om han ikke greier å prate uten å bli sur og avvisende så er det et problem som helt klart MÅ løses, gjerne med hjelp fra noen på utsiden. Det er en uholdbar situasjon om en ikke kan ha en dialog i et forhold mellom voksne mennesker. Det bør ikke løses med at du er "raus", du har lov til å forvente at du får skikkelige svar fra din mann, noe annet er helt uholdbart. Dra han med på parterapi, der han kan lære å kommunisere og respektere andre mennesker.

mamma og småungene

 

Sv: er så frustrert, er det bare meg som overreagerer??? 21:21 30.09.2009

Takk for begge svar:-)

 

Er vanligvis ikke spesielt hårsår.....men ok med ulike meninger/synsvinkel.

Vårt felles barn går på sang og dans og småbarnsbading, noe han syns er gøy og gleder seg til. Da syns jeg det er dumt og leit at eldste barnet blir prioritert hele veien. Det er ikke bare kjøring til og fra, det kreves tilstedeværelse i flere timer flere ganger i uka.

Det går også endel på at jeg føler jeg aldri får avlastning, så takk mamma og småungene som forstår:-)

miss u

 

Sv: er så frustrert, er det bare meg som overreagerer??? NYTT 00:12 1.10.2009

 

En kan velge hva en vil irritere seg over, og en må velge sine kamper. Det gjelder med både menn og tenåringer.

 

En 3-åring har to-tre aktiviteter i uka, og han gleder seg til dem. Men de krever nok ikke det samme av han som de aktivitetene eldtsebarnet er med på. Det er ofte sånn at de MÅ stille, fordi det gjerne er et lag som er avhengig av dem. Sikkert slike årsaker til at minstemann ofte må vike. Ikke sikkert det er mannen sin skyld i det hele tatt at han prioriterer sånn akkurat nå.

Dere må vel prøve å følge hver deres de gangene de går samtidig.

 

 

Clue

 

[Anonym bruker]

Hva lurer du på?

[Anonym bruker]

Synest dere far er urettferdig og forskjellsbehandler barna sine her, med alltid å la det eldste barnets fritidsaktiviteter gå først, og aldri gå med på yngstebarnets fritidsaktiviteter.

 

Krever 10-åringers fritidsaktiviteter tettere oppfølging av foreldre, enn 3-åringers, eller blir det litt feil?

[Anonym bruker]

Jeg tror personlig at mannen i huset her har kjempedårlig samvittighet og overkompenserer for sin manglende tilstedeværelse i den eldstes liv. Så tenker han at mor kan jo ta den minste, som ikke er så "underpriviligert", og så kan han få litt bedre samvittighet sjøl, og det smaker jo søtt...

Men på sikt taper nok alle. Sånn er livet med "nyfamilier" - alle er dømt til å tape. Sorry, der har du meg nå. En oppskrytt familieform...

[Anonym bruker]

spikeren på hode !