Risikosvangerskap

[Anonym bruker]

Ble litt inspirert av et annet innlegg her. Jeg og mannen har et barn sammen, mens han også har et barn fra før som er her litt mer enn vanlig samvær. Dette barnet er 8 år mens vårt er snart 3. Etter forrige svangerskap fikk jeg blodpropp. Jeg visste at jeg hadde lett for å få blodpropper så jeg gikk på blodfortynnende sprøyter etter fødsel sist. men fikk alikevel denne blodproppen da.

 

Vi har i utgangspunktet lyst på et barn til men syns det er skremmende med tanke på at jeg fikk blodpropp sist. Tenker at vi har et barn og bør kanskje være fornøyd med det? I et ev. neste svangerskap vil jeg måtte gå på blodfortynnende sprøyter gjennom hele svangerskapet.

 

Hadde dere tatt sjangsen tror dere?

[Anonym bruker]

Mitt første svangerskap var helt krise og jeg endte opp i koma med hjertesvikt pga svangerskapsforgiftning, men jeg tok sjansen og ble gravid igjen da hun var 15 mnd. Andre svangerskap var en drøm, på tross av at jeg hadde diabetes,(som jeg også hadde i første). Jeg ville tatt sjansen, tror jeg. Du får vel god oppfølging.

[Anonym bruker]

Det syntes jeg helt ærlig at du skal drøfte med legen dinom,ikke spør her inne...det kan komme til å koste dere dyrt. her er det ekspertenes råd som burde avgjøre hva dere vil ta sjangsen på og ikke...

[Anonym bruker]

ikke for å skremme men jeg kjenner en jente som døde i svangerskap av diabetes (baby overlevde) og en som døde av blodpropp og hvor barnet også døde. Er det risiko for ditt liv ville jeg ikke vurdert det i det hele tatt. Men dette er det selvsagt legene som vet mest om

HVa med adopsjon?

[Anonym bruker]

Jeg har snakket med en hematolog om dette. Hun sier at man har aldri noen garanti, men at sjangsen for å dø er liten. Så nesten ut som om hun hadde lyst til å si at det ikke var noen fare for det. Men man vet jo aldri. Kunne godt ha tenkt meg å adoptere jeg, men jeg tror nok ikke jeg har muligheten til det nettopp pga sykdommen,men det har ejg ikke undersøkt så veldig nøye. Har vel bare tenkt at de avslår det.

[Anonym bruker]

Jeg hadde DEFINITIVT IKKE tatt sjangsen. Jeg har vært utredet både for blodpropp og svangerskapsforgitning selv. Jeg fikk ingen av diagnosene, men det er jo alvorlige saker dersom man har det. Så spør du meg så hadde jeg vært fornøyd med det barnet jeg hadde hatt.

[Anonym bruker]

dytter

[Anonym bruker]

Uff, ekkelt når man må ta slike vanskelige valg. Med oppfølging hadde jeg nok tatt sjangsen (men hadde sikkert svimt av i redsel når graviditeten var et faktum)

[Anonym bruker]

Uff ja. Jeg syns det er et ekkelt valg å ta. Men som sagt så får jeg jo annen oppfølging i dette svangerskapet. Jeg skal gå på blodfortynnende sprøyter og ta målinger av blodet for å måle hvor "tykt" det er og regulere dosen deretter. Godt å vite at jeg fortsatt har mange år igjen på å bestemme meg. hehe. Selv om våre barn da kommer til å vokse opp som to enebarn.