Tror dere at enkelte barn kan ha en gammel sjel?

[Anonym bruker]

Min datter på 4 år sier så mye rart, kommer med så mange "voksne" observasjoner og tanker at jeg nesten blir stum innimellom.

Jeg får en sånn følelse at det er en gammel sjel inni henne.

 

Hun er en tenker og kan komme med fremmedord og nesten sånne eksistensielle spørsmål fra tid til annen at jeg nesten ikke vet hva jeg skal si, og så er det plutselig som om hun detter ut og er en helt vanlig 4-åring og er ikke særlig interessert i å prate om det lengre.

 

Det som virkelig satte meg ut var da vi kjørte utover til en venninne av meg som nettopp hadde flyttet og hun sa: Huff, den stakkars mannen...at han skulle dø sånn.

Jeg stoppet ved innkjørselen til venninnen min og snudde meg for å spørre hva hun mente? Hvem mann? osv., men da var hun mer opptatt av fargene på bladene på trærne. Da jeg kom inn til venninnen min, lettere opprørt, og fortalte hva hun hadde sagt, så viser det seg at mannen på nabogården hadde dødd i en utforkjøring for ikke lenge siden!!?

 

Flere som har opplevd dette?

Det er nesten litt ekkelt, for jeg føler at det er en sånn vis, gammel kone som inntar kroppen hennes nærmest. Hun får et sånt drag over øynene når hun kverner på ting, for så plutselig være mer opptatt av lekene sine...?

[Anonym bruker]

Kanskje hun har visse evner? De fleste viser tegnene til det i denne alderen ved nettopp slike episoder du beskriver! Det som er viktig for deg er å ikke gjøre dette til noe negativt for henne, ikke si at hun ikke må si slike ting, og ikke vis tegn på engstelse, at du er redd osv. La det bli en normal ting og snakk mer om det jo eldre hun blir slik at hun får et godt forhold til evnene sine. Ofte vil/kan de ikke ikke snakke om det når de er så små, for når de har "falt ut" er det veldig vanskelig for de å fatte det de selv har opplevd, sett,tenkt, hørt eller følt.

 

Hilsen søster til evnerik bror

[AndreVonDrei]

Ja, det er jeg helt overbevist om!

 

Min sønn er også veldig lik det du beskriver -d.v.s, var, er vel et mer riktig ord, for det blir mindre og mindre av det jo eldre han blir.

Her for ikke så altfor lenge siden kom det et sånt eksistensielt spørsmål.

Vi drev med legging og jeg spurte noe sånt som "hvem er det som elsker deg høyest i hele verden?" . Da forventet jeg vel egentlig at han skulle svare meg og pappa'n, men i stedet sa han høyt og tydelig "JEG!" .

Deretter kom spørsmålet som fikk den ellers ganske over-forklarende og høyst verbale mamma'n hans til å miste munn og mæle:

"Mamma? Går det an å elske andre hvis man ikke elsker seg selv?"

Da fikk jeg en sånn følelse, som du sier, at det satt en gammel mann inni den lille, søte gutten min, hehehe...

Jeg fikk etter en liten stund forklart så godt det lar seg gjøre til en 4-5-åring hvordan jeg anså den saken, men det var jammen ikke lett!

Han har også hatt noen sånne observasjoner og forklaringer på ting som virkelig har fått meg til å stusse, men vi har nå bare prøvd å oppføre oss som normalt og gi han forklaringer etter beste evne og ikke drevet med noen form for utspørring.

 

Han hadde en periode når han var rundt 2 hvor han "så" folk som ikke var der, snakket i detalje om de, og satt og skravlet med de for seg selv på rommet sitt. Om dette var liksom-venner alá Skybert eller at han faktisk "så" noen vites ikke, men som sagt har det blitt mindre og mindre av det jo eldre han blir.

 

Tenker at barn er veldig åpne for ting, men samtidig er det ikke lett å vite hva som skjer inni de små, søte hodene deres :-)

[Anonym bruker]

"Små gryter har også ører" heter det.

Ungene plukker opp ting de hører i radioen, ser på TV, hører de voksne snakke om, oppfanger tilfeldig og så snakker med seg selv om det, gjentar en setning de har hørt, spør en voksen osv., for å sortere inntrykkene for seg selv. Det kan være filosofiske spørsmål, men vi er så vant til å la ting gå inn det ene øret og ut av det andre at vi oppfatter ikke tingene rundt oss like lett som barna.

Barn er nye sjeler, og derfor ser og hører de alt rundt seg med sylskarpe sanser, mens vi blir mer og mer døve og blinde ettersom tiden går.

Vi har mye å lære av ungenes åpne sanser.

Ikke la oss gjøre ungene våre til overnaturlige vesener bare fordi de er nye i verden.

[Anonym bruker]

Nei, jeg tror nok ikke de er overnaturlige vesner, men jeg tro på reinkarnasjon...

 

HI

[Anonym bruker]

høres ut som om hun har visse evner også, La henne få "lov" så de kan utvikle seg )

Hun har kanskje en gammel sjel ) hvis jeg var deg så ville sjekket det opp med noen som kan slike ting )

[Anonym bruker]

Tror også at barn er åpne for ting på annen måte enn oss..Da min datter var yngre har jeg tre ulike historier om at hun har sett noen..To gang der jeg jobber har hun sett en mann..Bare jeg var på jobb,- og hun var der mens pappan var ute for å gjøre unna noe småtteri.. En gang i kjellervinduet hjemme hos min mor..Så hun en dame i vinduet der...Det står en mann der...Hvor,- spurte jeg..Nei, nå er han ikke der lenger..Og det var det...Samme andre gang hun så mannen.Og det samme med damen i vinduet..

 

Rart..Har ikke skjedd igjen..Er vel 3 år siden nå,- nå er hun 6...

[Anonym bruker]

Jeg har også "et sånt barn".

 

Men det er ikke en gammel sjel. Sjelen er bare klokere enn de andre på samme alder. Du har fått et barn med visdom, og det er en sjeldenhet i dag.

Ta godt vare på gaven.

[Anonym bruker]

Skummelt å si sånt på Dib -janteloven lenge leve

[Anonym bruker]

Hvorfor er det skummelt? Alle barn er forskjellige.

Mine barn er ikke Einstein, og ikke alle er like smarte.

Et av dem er rett og slett veldig blond. Men gode er de alle sammen. Og den yngste er rett og slett klok og vis.

 

 

[Anonym bruker]

Takk for svar....

Hun er nok et veldig intuitivt barn i hvert fall, kanskje ikke Einstein-smart, nei;), men det skal ingenting til før hun plukker opp stemninger rundt seg.

 

Det at små barn har store ører gjelder nok også i mange tilfeller, men kan ikke se at det er gjeldende i det tilfelle med naboen til venninnen min!

 

Får nesten litt vondt av henne, for det virker som hun bærer på alt for mye i . f. t aalderen hennes....

 

HI

[prekæs]

Jeg tror det er viktig å unngå å "overnaturligforklare" alt ungene sier. Det må jo være direkte helseskadelig å innbille ett barn at det er synsk eller har overnaturlige evner. Har selv en sønn med godt utviklede taleevner og fantasi. Tenker jeg meg om skjønner jeg egentlig hvor historiene hans kommer fra. Det er ting han har snappet opp i fortellinger fra familie, barnehage eller ting han har sett på tv. Demp det ned, og prøv å forklare på en naturlig måte. Og det har nok en naturlig forklaring.

[Himmel og hav]

Tja, akkurat hva det kan kalles vet jeg ikke, men min eldste ble i såfall født med en engelsk sjel. Fram til han var 3-4 år snakket han stadig om "da han bodde i England og var en voksen mann", og han har alltid vært veldig opptatt av London,selv i dag. Vi slo det bort som tøys og fantasi inntil han som treåring oversatte noe fra engelsk til norsk som han hørte på tv. En enkel setning, greit nok, men ikke en han hadde lært av noen. Så ble alt Englandspratet borte, og i dag husker han ikke noe av det.

[Anonym bruker]

Antageligvis har hun hørt noen kommentere denne ulykken.

Mi jente er 3 år og litt lik di jente. Hun spør mye og har allerede bekymringer om døden o.l. Men enkelte av kommentarene hennes har jeg overhørt andre sagt tidligere når hun var i nærheten. Så alt er nok ikke egenprodusert.

[Anonym bruker]

Haha, den siste her var jo skikkelig aritg:) Engelsk sjel, hehe. Du får passe på å huske dette englandspratet, for kanskje det ikke dreier seg om fortiden, men framtiden. Han er tydelig dratt mot England av en eller annen grunn. Men fint i England, så bare bra det:)

 

Jeg tror faktisk alle mennesker har dette i seg, men at det forsvinner et sted på veien mens vi vokser. Da mener jeg evnen til å være åpen og intuitiv, pluss å vite hvilket "oppdrag" man har i livet.

[Lilleleen]

jeg var ett sånt barn ) Men mamma sa at det var helt greit at jeg hadde sett, men at hun ikke hadde sett det. Hun tok det jeg sa på alvor. Jeg er fortsatt slik i dag, har sett personer som bare har blitt borte. Også sammen med andre, selv om de ikke tror på slike ting.

Så ta barnet på alvor, kan nok være at hun har noen evner også )

[Anonym bruker]

Anonym 10:33

Min datter kan umulig ha hørt om denne ulykken, for vi har aldri vært der før!

Vanligvis har jeg jo bortforklart ting med denne type rasjonaliseringer, men innimellom er det bare veldig sprøtt.

 

Likte den historien om han med den engelske sjelen:)

Har også hørt en gang om et barn (husker ikke helt hvem) som stadig vekk snakket om "han som jeg var før":)

 

Tror det ligger noe der altså...

 

HI

[Anonym bruker]

Dytter!

 

En av de mer interessante trådene her inne:)

[Anonym bruker]

Synes ikke man skal kimse av slike ting jeg. Noen her sier at det har sine naturlige forklaringer- med at de har hørt det fra andre osv osv. Såklart gjelder det i mange, og sikkert de fleste tilfellene- men noen barn har nok fått utdelt mer enn andre tror jeg.

Men jeg forstår ikke helt hvorfor du er så overbevist om at det er reinkarnasjon? Jeg synes ikke det helt forklarer hvordan hun viste om mannen som hadde dødd.. Men at hun har andre evner, og kanksje ser mer enn andre kan jo være en mulig forklaring?

[Anonym bruker]

Å, dette er så interessant.

 

Så en gang et program om en liten gutt fra Skotland.

 

Helt siden han var to år, og lærte seg å snakke, snakket han ustoppelig om sitt liv i Barra, en øy ved Skotland. Og sin "Barra-dad", Shane Robertson, (ja, han kunne navngi sin tidligere far) som ble påkjørt. Ikke hans biologiske far, men han hadde en annen far, han husket, som hadde blitt påkjørt. Han kunne beskrive sitt tidligere hus, sin hund og sin familie. Han kunne beskrive at flyet landet og tok av ved stranden. Familien til denne gutten og gutten selv hadde aldri tidligere vært på Barra.

 

De fant tilbake til hans tidligere levested og fant bilder av det som angivelig skulle være hans familie. Å se reaksjonen til den lille gutten da han møtte opp på stedet, det var spesielt.

 

Er du interessert kan du lese mer:

 

http://www.mymultiplesclerosis.co.uk/misc/reincarnation.html

 

[Anonym bruker]

Må legge til at denne gutten visstnok ikke hadde noen far i "dette" livet. Så det psykologiske aspektet ved alt dette, det er .. stoort..

[Anonym bruker]

dytter denne jeg og!

 

[Anonym bruker]

http://www.klikk.no/foreldre/article417704.ece

[Anonym bruker]

Jeg har også et barn med slike evner. Nå er det jo vanskelig å vite hva som er livlig fantasi og hva som er intuisjon, men hun har forutsett hendelser så mange ganger at det kan ikke være tilfeldig hver gang. Fra hun var baby har hun kommunisert med en som jeg ikke kan se.

 

Jeg tror også på reinkarnasjon. Det innebærer jo at vi alle er gamle sjeler. De som har slike evner har bare nærere kontakt med sjelen sin enn andre.

[Anonym bruker]

Apropos reinkarnasjon. Ser man inn i øynene til et nyfødt barn så er det som å se inn i øynene til et meget gammelt menneske....

Det uskyldige og barnlige uttrykket kommer etterhvert.