TIL DU SOM GÅR PÅ TRYNET..Husker ikke nicket ditt

[Anonym bruker]

Oldemor hadde 10 barn! Mannen deltok ikke i noen som helst form for barnestell/barneoppdragelse. Han jobbet døgnet rundt, for å få hjulene til å gå rundt.

 

ALLE barna vokste opp til å bli skikkelige voksne og kjærlige mammaer og papper til sine barn!

 

Min bestemor hadde nok kjærlighet til alle barna, men så klart. Hun hadde ikke tid til like mye DULLING og DALLING som våre barn får.

 

Men hva gjør det???? Kanskje det faktisk kan være en fordel av og til?

 

Hvorfor klarer INGEN å ta seg av mange barn? Eller mer eksakt 14 barn??

[Anonym bruker]

Farmor hadde 8 barn, og det gikk til h... med 3 av dem.

Selvmord, psykiske problemer osv.

 

Ingen av barna husker å ha sittet på fanget hennes noen gang,hun hadde ikke tid, hun skulle vaske, jobbe og lage mat.

[Anonym bruker]

Greit det..

Poenget mitt var at hun skriver at INGEN (ALDRI I VERDEN), kan klare det.

 

Jeg mener hun tar feil

[Anonym bruker]

Jaja.

[Anonym bruker]

Min oldemor hadde 12. Og de er alle gode vennlige mennesker. På sine eldre dager så var hun stort sett på farten til alle barna. Hun var et enestående menneske, og tror ingen av barna led noen nød:-)

[Anonym bruker]

Besteforeldrene mine hadde 9. De fleste skikket seg godt.

 

Besteforeldrene mine var 2 foreldre, og de hadde hjelp fra nabojenter og fra barna når de eldste ble store nok.

 

Barna til besteforeldrene mine kom over en periode på 13 år, de hadde ikke 9 spebarn samtidig, men ett av gangen.

 

[Anonym bruker]

Min mor er også en av ti. Men de er født enkeltvis (ett tvillingpar). Dvs. at de eldste er med å passer de yngste - slik det som oftest ble gjort før i verden. Sjeldent gjorde moren alt arbeid selv, de eldste barna måtte bidra.

 

Annerledes er det å skulle ta seg av 8 babyer på en gang! De trenger oppfølging. Andre som har tatt seg av flerlinger, sier de har vært helt avhengig av hjelp utenfra (selv om de har vært to foreldre). Blant annet John og Kate + 8 har sagt at de var helt avhengig av hjelp - fra mange.

 

Det har også blitt regnet på. at disse 8 barna, vil det for en person med alt ansvaret alene ta 23 (!) timer i døgnet å gi mat og skifte på. 8*6 = 48 flasker om dagen som skal gis, og like mange bleier (om ikke mer) som skal skiftes. De skal bades, skiftes på og får nærkontakt og kjærlighet gjennom hele døgnet. Dessuten skal de stimuleres, lekes med, legges på magen osv osv. Vi snakker her på premature barn, der hvor de fleste har spesielle behov i tillegg.. Og oppi alt dette har hun 6 unger til, hvorpå de fleste har spesille behov (noe som har blit tatt opp i media), og flere av disse er bleieunger. Den eldste er 6-7? Altså kan de ikke bidra eller hjelpe i noen vesentlig grad - og med 23 timer som det vil ta og ivareta det mest primære hos de 8, hvem tar seg av de større barna?

 

Som du ser er det helt umulig å sammenligne hennes situasjon, med oppvekstvilkår man så mye av før i tiden. En stor og tallrik familie der barna er født spredt er ikke det samme som å få nesten alle på en gang.

 

Det er mulig for noen å ta seg av mange, men denne dama har druknet i sin egene situasjon. Hun bor ikke i en velferdsstat, og ikke har hun forsikring på ungene. Denne regningen må staten ta. Bare fødselen og sykehusoppholdet har kostet milioner! Ungene fortjener å få det best mulig, men den absurde handlingen det er å få 8 på en gang, skulle vært ungått!

[Anonym bruker]

men forskjellen på de store søskenflokkene i "gamle dager" og slik som denne morens søskenflokk var at idet nr 6-7-8 kom var nr 1-2 såpass store at de ikke hadde like stort behov for dulling og dalling som du sier. I tillegg ble man ansett voksen på et mye tidligere tidspunkt i livet, og man ble forventet å klare det meste selv fra de var midt i tenårene. Og de eldste hjalp mor med de yngste.

 

Åttlingermammaen har 14 småbarn, dette var ikke mye vanlig før i tiden, og heller ikke nå til dags. Jeg har aldri hørt om en naturlig åttlingergraviditet. Å ha en hel småbarnsavdeling i en normalt stor BHG som barneflokk er noe ingen kvinne kan klare alene rett og slett fordi hun ikke har sjangs til å kunne se og holde styr på alle samtidig. Tenk når disse små krabatene blir året, hvordan skal hun klare å holde styr på 14 mobile og aktive småbarn? Jeg hadde 12 7 åringer å ta hånd om i en utetime på skolen, og jeg var sjelegald når de 45 min var omme!

[Anonym bruker]

hi her..

 

Du har et godt poeng, som jeg faktisk ikke har tenkt på. (flaut)..Har ikke hørt eller lest noe om denne 14 barns-moren,..hang meg bare opp i at hun skrev at ingen klarte å håndtere 14 barn.

 

Men du har selvfølgelig rett i at det blir litt anderledels med så mange spedbarn:)

[Anonym bruker]

oldemor var 1 av 11 - født enkelvis. 1 druknet da han var 5. Bra med alle.

oldefar var 1 av 14 - 1 tvillingpar . 2 døde i krigen og hun yngste døde da hun var 30 - hun hadde downs syndrom, Men ellers stod det bra til med de alle

[Anonym bruker]

Min oldemor fødte 17 barn. Gikk fint med alle sammen, unntatt 2 som døde som barn (sykdom/under fødselen).

De vokste opp under harde kår på Helgelandskysten, og alle sammen måtte lære seg ansvar tidlig. Det tok de ikke akkurat skade av.

 

Hun gikk for å være et unikum av en mor, og klaget aldri av at hun var sliten.

Men nå fødte hun dem ikke alle på 4 år. Så når minstemann kom, var jo de største barna flyttet hjemmefra for lengst.

 

Oldemor og oldefar holdt sammen hele livet, og døde når de var veldig gamle, og veldig lykkelige over barna, barnebarna og oldebarna de hadde fått etterhvert.

 

 

[Anonym bruker]

Kjenner ei som bare har 2 barn og som aldri burde hatt barn i det hele tatt.

 

 

 

[Anonym bruker]

Det er klart det er mulig med flere barn enn 14 også, men ikke når 8 av dem er like gamle!

 

Se på den famillien i USA med hva er det, 2 unger?! Der går det jo strålende (ser det ut til)

Men de har også fått ett og ett av gangen noen få tvillinger!