Hva hadde dere gjort?

[Anonym bruker]

Her er det slik at mannen har fått et jobbtilbud i en annen by. De første 3 mnd kommer vi ikke til å se han omtrent i det hele tatt, og etter det regner han med det blir to uker på og to uker av. Jeg blir jo da mye alene med to åringen vår.

 

Lønnen er veldig bra, men er det verdt det å leve slik? Jeg har jobb her vi bor nå.

Ville du ha sendt mannen avgårde og levd slik, eller ville du flyttet sammen med han til et mye mindre sted og startet et eget liv der....? Er så i tvil. Da må vi selge leil og kjøpe ny evt....

[Anonym bruker]

Har han jobb nå? Er det sjanse for at han får seg jobb der dere bor nå?

Hvis ikke ville jeg sendt ham avgårde, og hvis han trives i jobben kan du vurdere å flytte etter om en stund...

[Anonym bruker]

Njaa, altså han har jo mulighet til å få jobb her, men dette er noe han har veldig lyst til og som han kommer til å tjene bra på...

 

Ja jeg tror nok jeg kommer til å sende han avgårde. Selv om det nok blir tøft hvertfall i begynnelsen...

 

HI

[*toppris*]

jeg ville nok sendt han avgårde ja... i et forhold skal man jo gi og ta;) hvis dette er noe han virkelig har lyst drive med så er jo det supert:) så kan dere ta resten litt etterhvert, ang flytting osv... blir jo en overgangsfase for dere begge, er ikke sikkert han vil synes det er stas å være borte fra dere så lenge om gangen heller..

[Anonym bruker]

Alt kan gå så lenge en er innstilt på det Det skader ihvertfall ikke å prøve det ut og se hvordan dere begge har det med å leve slik. Er selv oppvokst med en far som har hatt jobb på ande siden av landet og bare vært hjemme i helger og ferier. Han har pendlet på den måten i snart 20 år nå, men forholdet mellom mine foreldre er fortsatt like sterkt. Vil ikke påstå at vi barna har lidd noen nød heller. Hverdagen går jo så fort at vi ikke har hatt tid til å savne ham, og i helgene var han jo hjemme sammen med oss. Det var uaktuelt for mamma å bryte opp og starte på nytt et annet sted, både pga oss barna og seg selv, men hun ville heller ikke nekte pappa de mulighetene han ble tilbudt ang jobb, så da ble løsningen slik den ble.

 

Er dette noe han virkelig har lyst til, så la ham få prøve det ut Det går sikkert kjempefint

[Anonym bruker]

Takk for svar og innspill alle sammen.

 

Det hjelper å få litt synspunkter på det, og at man ikke føler at man er den eneste i verden som lever på den måten...

 

HI

[Anonym bruker]

mange som lever sånn da...jeg hadde nok ikke vært happy, men kan jo ikke akkurat nekte mannen min å ta en jobb han har veldig lyst på heller. er jo bare å prøve å se hvordan det går, og går det bra så er det fint og om ikke så tar dere det derfra

[Anonym bruker]

Jeg hadde absolutt sendt han avgårde. Det er så utrolig viktig at man trives i jobben sin, og hvis lønnen i tillegg er bra!

Min mann jobbet før 4 uker borte, og var bare 2 uker hjemme. DET var tøft, men det var før vi fikk barn. Men det er utrolig mange som lever slik. Mange av mine venniner har menn som er borte i 4 uker og hjemme i 4 uker. (De jobber på havet eller offshore) Det er tøft for dem i mange perioder med barn som skal hit og dit i tillegg til jobb. Men det blir en livsstil og de er fornøyde slik de har det.

Tenk på hvor nyforelsket du kommer til å bli hver gang han kommer hjem igjen!

Åsså kan dere jo vurdere etterhvert om du også skal flytte den veien...

 

Jeg ville uansett sagt ja til å prøve å få dette til å fungere. Som sagt ovenfor - det handler om å i og ta!