Ble livredd her nå..!!

[Anonym bruker]

 

Jeg er på skolen (universitetet) og plutselig istad begynnte jeg å fokusere på hvordan jeg pustet og synes jeg pustet veldig tungt, så følte jeg at pulsen begynnte å stige hjertet klappet kjempefort og jeg ble livredd, følte meg nummen i fingrene og følte jeg måtte bare løpe ut og få luft, folk stirret på meg (flaut) og jeg følte jeg måtte dra til legevakten, ble så svimmel og følte utenfor meg selv..

 

jeg har roet meg ned nå men jeg sitter her skjelven og skjønner ikke hva som skjer, følte virkelig jeg skulle besvime:( Jeg er livredd:(

[Anonym bruker]

Høres ut som et angstanfall.

[Gjest Tale30]

Dette høres ut som et angstanfall.

[Anonym bruker]

er så utrolig stressa også, så nå dette:( Jeg tror også det var angst, og jeg føler meg bedre nå men utrolig redd for at det skal skje igjen... Kan ikke ha noe av sånnt nå. har fullt opp med studier!

[Anonym bruker]

Høres ut som et anfall av panikkangst. Ikke farlig, men fryktelig ubehagelig!

[Anonym bruker]

Høres ut som et angstannfall ja,men nå vet du hva det er,så når det skjer igjen,er det ikke så skummelt:-)

 

Og kanskje kom det av at du stresser slik?

[Anonym bruker]

 

 

Ja jeg føler egentlig for å gråte nå, trodde jeg skulle dø eller få hjerteinfrakt:( Såå skummelt, jeg har virkelig ikke tid til å få angst nå, jeg måå lese

[Gjest Tale30]

Det er faktisk veldig vanlig blant studenter på Universitet og Høyskole. Man presterer, presterer, presterer hele tiden, og til slutt får man bare NOK!

 

Forsøkå ta litt tid til deg selv. Få deg en massasje, vær sammen med gode venner, tren. Hvis du har muligheten til å ta et par dager fri fra bøkene gjør det, studenter har sjelden fri for man har dårlig samvittighet hvert øyeblikk man ikke leser. Utover disse grepene, skal du snakke med fastlegen din om å få henvisning til psykolog. Det er viktig å ta tak i problemet på et tidlig stadium.

 

Lykke til!

[Libido-]

Høres ut som angst ja

[Anonym bruker]

MEget sannsynlig angst. VIktig å ikke "Miste hodet"..Har det selv lignende i sosiale lag. Men har etterhvert "Lært meg" og tenke som så;- hva er det verste som kan skje? Man føler for å både kaste opp og besvime,- og jeg MÅ bare tenke at om SÅ skjer så vil folk hjelep meg. Få meg hjem ved oppkast (tro jeg er syk) eller sendt meg til lege,- ved besvimelse. Det er jo noe som kan skje alle sammen,- og det er ikke flaut,- noe av delene...

 

Men det er ikke sånna t du ved evt neste anfall greier dette,- men man må prøve...Og bare bestemme seg for å puste rolig, ta det osm det kommer,- la det som skjer skje,- også går det over.

 

Etterhvert vil du kunne oppleve at anfallene forsvinerr før de får "satt igang"..Det er angsten for angst som gjør at det baller på seg..Særlig for oss som ikke har noe dypereliggende "Lidelse" eller "traume" bak.

 

SÅ lykke til,- og bare stålsett deg..Det GÅR bra, det er bare oppi hodet ditt )

[Anonym bruker]

huff, dette minner meg mye om hvordan jeg har det hver gang jeg går ut døren. Jeg blir svimmel, det svartner for øynene, jeg blir varm og må bare sette meg ned for ikke å dette i bakken. Dette har skjedd meg mange ganger de siste ukene- særlig når jeg har vært på forelesning eller i butikker. Men også når jeg f.eks har stått og sminket meg osv. Jeg har vært hos legen, kiropraktor og fyseoterapaut med de finner ikke noe galt med meg. Kjempe kjipt :s Jeg tror ikke jeg har angst for noe... synes dette er skremmende jeg også. Kanskje det er en del av graviditeten? Raskt synkende blodtrykk eller noe... ?