Anonym bruker Skrevet 30. september 2009 #1 Skrevet 30. september 2009 for et år siden mistet en bekjent tvillinger etter 5 mnd graviditet. Selvfølgelig kjempetrist:( Dt ble satt inn dødsannonse,holdt vanlig begravelse,alle som vil følge er velkommen til minnesamvær osv.... jeg reagerte først på dt men men, alle takler sorg forskjellig. men her om dagen var det et fint bilde i avisen av en liten nyfødt gutt. under sto det så fint "..... og ...... er blitt store..... til en skjønn gutt som var .. gram og ... cm". jeg visste at hun va gravid på nytt men var ik den drøy?
Anonym bruker Skrevet 30. september 2009 #2 Skrevet 30. september 2009 De er jo blitt størebrødre selv om de ikke lever. Hadde ikke reagert på det jeg da.
Anonym bruker Skrevet 30. september 2009 #3 Skrevet 30. september 2009 Du har ikke tenkt på at den bekjente sitter her inne på dinbaby? Jeg tror jeg vet hvem du mener. Og om den personen leser det, skjønner vel den hvem det er siktet til. Du synes det kanskje er drøyt, men hva andre gjør spiller vel ingen rolle. Jeg gidder ikke å komme med min mening om det her i et forum, for den kan jeg vel holde for meg selv?..
Anonym bruker Skrevet 30. september 2009 #4 Skrevet 30. september 2009 Jo, det var meget spesielt skrevet. Enig med deg hi!
Anonym bruker Skrevet 30. september 2009 #5 Skrevet 30. september 2009 En veninne av meg mistet sine tvillingjenter i uke 22. Hun har etter dette fått to barn til,som jeg har laget personlige fotoalbum til. Jeg synes det var helt naturlig å sette inn på en side,en lapp der det sto "Dette er storesøstrene mine ..... og ......."!Barna er en like stor del av familien selv om de ikke lever.Så jeg synes det var en fin fødselsannonse jeg! Det verste som finnes for foreldre som har mistet et barn,er når andre mener at de ikke har rett til å sørge lenger. Din vennine har fortsatt tre barn,det er noe hun alltid vil ha!
Anonym bruker Skrevet 30. september 2009 #6 Skrevet 30. september 2009 Selvfølgelig har hun 3 barn, men høres litt crazy ut å skrive at de har blitt storebrødre!
Anonym bruker Skrevet 30. september 2009 #7 Skrevet 30. september 2009 Jeg synes de som aldri har mistet et barn, bør hølde sine meninger for seg selv. Dere har ingen ide om hva dere snakker om. Det har dere ingen forutsetning for å kunne sette seg inn i, før - gud forby- man sitter der selv. Ønsker om å ta med ALLE, også de som er blitt engler, i annonser, kort osv er faktisk veldig vanlig. Og når en mor har vært så uheldig at hun har måttet gjennomleve en slik tragedie, kan hun ikke få lov til å ta de med da? Uten at alle andre som ikke har anelse hva de snakker om, er nødt til å kommentere og bry seg med det? Gi henne støtte i steden dere! Vis at det ikke bare er henne som fremdeles husker de som ikke fikk leve opp.
Musemor med tre søte små Skrevet 30. september 2009 #8 Skrevet 30. september 2009 Vet du hva. Når det kommer til hvordan man skal reagere på å miste barn, uavhengig av når. Så syns jeg det er opp til den enkelte hvordan man ønsker å reagere. Dersom det for din venninne føltes riktig å ære det nye barnet og tvillingene på den måten så er det den korrekte måten å gjøre det på. Det har ikke du noe med.
Anonym bruker Skrevet 30. september 2009 #9 Skrevet 30. september 2009 Jeg har mistet flere ganger, riktignok ikke så sent som vedkommende i dette innlegget. I to av tilfellene (uke 12 og uke 14), valgte vi å få fostrene begravet på felles minnelund med en inskripsjon av etternavn + årstall på et fellesmonument. Vi hadde ingen seremoni, men har vært der noen ganger de siste årene. Det var flere som reagerte på dette, og syntes at det var for "drøyt". Jeg vet ikke hvorfor, dette angikk bare oss, og ingen andre var involvert i "prosessen" med å få ordnet det praktiske. For oss var disse fostrene mer enn bare biologiske rester. De var ekstremt etterlengtede babyer som vi hadde ventet på lenge, og sorgen var virkelig bunnløs i en periode. Det har vært en enorm trøst for meg å vite at de ikke ble kastet som avfall, og at vi fikk ordnet med minnelunden. Kan noen fortelle meg hvorfor andre evt. skal la seg irritere av dette, eller hva som er så drøyt med det? Jeg klarte ikke å si fra den gangen da jeg fikk negative kommentarer, men husker at jeg ble fryktelig såret og lei meg.
Anonym bruker Skrevet 30. september 2009 #10 Skrevet 30. september 2009 Enig med deg i at det var rart, men det gjør jo ikke noe.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå