Venninne misunnelig på mitt barns utvikling.

[Anonym bruker]

Jeg og en god venninne fikk barn omtrent samtidig. Mitt barn ligger langt foran når det gjelder utvikling. Hennes er ingen sinke, han er helt gjennomsnittlig, slik de fleste er. Jeg merker at hvis vi snakker om hva barna våre kan (jeg skryter aldri) kommer hun gjerne med kommentarer som "Det er jo ingen fordel med å kunne gå tidlig." Eller hvis vi besøker hverandre og gutten min går rundt i stua selv, mens hennes krabber kan hun si helt uten videre "Jeg er så glad min kommer til å lære å gå til normal tid, for de minste er ikke modne nok til å takle at de faller." Jeg skjønner ikke helt hva hun vil med dette. Barna våre lærer jo ting i sine egne tempoer, man kan da hverken framskynde eller forhindre tidlig utvikling. Jeg føler nesten jeg burde skamme meg over å ha en sønn som er så langt framme. Er dette vanlig? Er det mange som ser det som en konkurranse blandt venninner å ha det barnet som er lengst framme i utvikling? Jeg synes dette er ubehagelig. Jeg er stolt over gutten min, men føler jeg ikke får vise det uten at det blir oppfattet som skryt. Hun er har jo en normal og frisk gutt som utvikler seg helt som han skal, men det er visst ikke lov at andre skal være lenger framme enn ham.

[Anonym bruker]

hehe.. jeg har en av hver sort, og kan faktisk se fordelene med de "sene";)

 

Men hun er nok sjalu, ja. Det med å klare å være først, kommer godt til uttrykk gjennom mors tanker om sin førstefødte:)

[Ranveig R]

Eg skjønar begge parter.

 

Det er trist å ikkje kunne vere openlyst stolt når barnet utviklar seg tidleg (klart det er lov å vere stolt) fordi nokon rett og slett er misunnelege.

 

Men det er og trist for den som har eit barn som aldri kan komme opp mot veninna sitt barn, og det er nok lett for å kome i forsvarsposisjon for å prøve å overbevise seg sjølv om at det ikkje er noko kjekt å ha eit tidleg utvikla barn uansett.

 

Eg ser det ikkje som ein konkurranse å ha barn som er tidleg i utvikling, og det er klart det er moro å fortelle kor flink ungen min har blitt til det eine eller det andre, uansett om h*n er sein eller tidleg.

 

Eldste var/er normal motorisk men tidleg språkleg. Kjempegøy å følge med, men faktisk litt trist at dei jevnaldrande (spesielt bestekameraten i bhg) ikkje klarar å kommunisere på same nivå. Klart eg er stolt over at han er så flink )

 

Lille er litt sein med det meste, og eg kan love deg at det var litt sårt når ein annan unge i same krets - fødd nesten 8 mnd seinare enn jenta vår - begynte å gå tidlegare, og det var sårt når mammaen då skrytte av guten sin som var så tidleg ute. Klart at mammaen skal få skryte, eg meiner ikkje med det at eg hadde/har rett til å rakke ned på barnet som er tidleg. Men det må vere lov å prøve å sjå det positive i at eins eige barn er seint, f.eks. at kanskje balansen/begrep om rom og avstander er bedre utvikla før barnet lærer å gå. Det er vel berre nok ein merkeleg forsvarsmekanisme kropp og sinn kan diske opp med, for å forsikre mammaen til det "seine" barnet om at det er bra nok det og.

 

Det er ikkje dermed sagt at det er høfleg å slenge ut slike kommentarar som veninna di kjem med...

[Anonym bruker]

Neste gang hun kommer med noe slikt kan du bare si rett ut "Det er ikke jeg som bestemmer utviklingen, den ene er ikke bedre enn den andre for dette kommer helt av seg selv, og jeg kan ikke stoppe eller forhindre det" så kan du skryte litt av din, så kan hun sutte på den. Selvom hun er sjalu eller noe slikt, betyr jo ikke det at hun har rett på å rakke ned på din og deg, hun kan heller holde kjeft. Om det sårer hun å se at din er tidligere i utviklingen, så sårer det jo deg å høre på at hun snakker slik.