er så redd barnevernet

[Anonym bruker]

jeg er en mor med en unge på 10 mnd er alene om omsorgen.å elsker ungen min over alt i verden.noe alle foreldre gjør regner jeg med..

men jeg har sosial fobi og jobber ikke.min sosiale fobi gjør at jeg ungår alt som heter møter å samlinger.. er så redd jeg ikke vil klare å følge opp i barnehagen ,men jeg skal gjøre alt for å klare det.føler meg så alene i denne verden med de problemene.ser alle foreldre som er selvsikkre å voksne.og er i full jobb.å har full kontroll..

[Anonym bruker]

 

Hei, jeg var i samme situasjon som deg, skjønner ikke hvorfor du er redd barnevernet, de vil da ikke frata barnet ditt fordi du har sosial forbi.

 

Det jeg anbefaler deg er å gå på et kurs eller få behandling for din fobi:) Det tror jeg nok hadde vært til stor nytte for deg!

 

 

[V.A.B]

hva har barnevernet med det å gjøre?

[Anonym bruker]

Du trenger sikkert ikke møte i store samlinger i bhg, du kan spørre på avdelingen din om du kan ha "private møter" istedenfor. Forklar dem hvorfor. Foreldremøtene er jo frivillige.

Prøv og få hjelp med problemet ditt, og utfordre deg selv, sett deg små delmål og ta et lite skritt om gangen.

Tror egentlig det er et fåtall foreldre som har "full kontroll" men det blir jo seff enklere når man er to.

 

Tror du folk ser ned på deg i samlinger? har du dårlig selvtillit? hvor kommer den sosiale fobien ifra? Er vanskelig å forstå, men vil gjerne vite hvis det går ann å forklares.

[Anonym bruker]

Jeg kan love deg at mange av disse foreldrene som virker så selvsikre og som ser ut som de har full kontroll også sliter med sitt. Jeg må selv ta meg i nakken for å gjennomføre en del sosiale begivenheter. Syns f.eks. alltid det er skummelt å skulle dra på et møte, uten å vite at jeg skal treffe noen kjente. Er så du at jeg alltid er for tidlig ute. Blir ofte stående for meg selv fordi jeg er så elendig på small talk. For min del lettet en del av denne anstrengtheten da jeg ble mor. Tar meg selv litt mindre høytidlig nå, kanskje. Prøver alltid å tenke på at nå er det jeg som er den ansvarlige. Det er noen som har MEG som sin nr. 1. Jeg går 100 % inn for oppgaven, og jeg lykkes:)

Må legge til at det nok er få som kjenner denne siden ved meg, for jeg skjuler den godt. Har bra utdannelse, god jobb, og fungerer bra i det daglige fordi jeg stadig utfordrer meg selv og merker at jeg vinner over det.

 

Du klarer det. Hus baby steps.

[Anonym bruker]

For barnet ditt sin skyld bør du kontakte lege og få hjelp for din sosiale fobi.

 

Du kan også informere styrer i bhg om dette, så kanskje de kan tilpasse det for deg sånn at du kan få den informasjonen du trenger uten å være med på møtene, foreldremøter er en liten del av det å ha barnet i bhg, det viktigeste er den daglige kontakten når du leverer og henter.

 

Men hvis det er så ille at du ikke orker å møte noen i det hele tatt så må du få hjelp, for det er ikke rettferdig ovenfor barnet ditt at du isolerer deg og barnet ditt.

 

En annen ting, ting er ikke alltid sånn det ser ut som på utsiden, mange virker sikre og med full kontroll, selv om det er langt fra sannheten!

 

[Anonym bruker]

Jeg er utdannet barnevernspedagog, og vet at du ikke trenger være redd for barnevernet!

Barnevernet er til for å hjelpe barn og foreldre. Du kan be dem om hjelp hvis du vil. Men i ditt tilfelle er det kanskje legen din som er den rette.

Lykke til!

[Anonym bruker]

hvis jeg ikke klarer å følge opp ungen min så er det klart at det vil ¨gå til barnevernet.men jeg gruer meg så mye til ungen begynner i barnehage..hjelp jeg er så redd.jeg har gått til behandling i lang tid for å bli bedre men det er ikke lett ,for tiden er jeg ikke i noen behandling..

[Anonym bruker]

Jeg har jobbet i skranken på legesenter. Folk du aldri hadde tenkt deg, ringer for å fornye resepter på medikamenter innen psykiske lidelser. Folk du tror er så vellykket, og som du tror har "alt". Du ville ikke trodd det. Jeg fikk hakeslipp mang en gang, ja.

 

Jeg kan til tider slite selv med akkurat det du nevner, og har gitt beskjed om at jeg er alene, så det er ikke enkelt å møte på alle fellesgreier på kveldstid. Jeg ber om enkeltmøter på dagtid om det som omhandler mine barn, og brev om der er viktig fellesinformasjon. Dette har gått greit i mange år nå

[Anonym bruker]

så når det er foreldre møter så er det bare de voksne? regner jeg med.. sitter alle rundt et stort bord da?min største skrekk- det må jo være mange som meg tenker jeg ofte.men det virker ikke sånn..

[Anonym bruker]

I stedet for å være redd barnevernet, kanskje du skulle ta et lite tak selv nå, og forsøke å starte opp igjen med behandling? Kanskje BuP kan få til en ordning hvor du kan ha med poden og at en del av behandlingen relateres til barnet og sammenhenger som har med barnet å gjøre fremover? (veldig usikker på om de gjør dette, men jeg har hatt veldig god erfaring med hjelp fra dem i forbindelse med fødselsdepresjon og settinger som jeg følte var vanskelig rundt barn, men det er jo ganske annerledes)

 

Når du har startet opp med behandling igjen så kanskje du selv skal ta kontakt med barnevernet også, og fortelle dem dine bekymringer? De er jo faktisk tilstede for å hjelpe, og kanskje du kan få en kontaktperson der som kan hjelpe deg med litt av kommunikasjonen med barnehagen og slikt, dersom du synes det er vanskelig?

 

Det finnes mange muligheter og løsninger som kan fungere for deg og ditt barn, dessverre så fordrer alle at du selv tar deg i nakken og kommer i gang, og det betyr jo til en viss grad sosialisering også, siden du må ut og prate med mennesker for å komme noen vei, men det klarer du, mest for din egen sklyd, men også for barnet:)

 

Lykke lykke til!