Vi skal i parterapi i morgen, og så vet jeg at...

[Anonym bruker]

jeg sliter mest i forholdet. Det er jeg som ikke ønsker nærkontakt, det er jeg som trekker meg mest bort, det er jeg som har, på en skala fra 1-10 hvor 10 er best, plassert livet mitt på 3-4 (han på en grei 7'er), det er jeg som er misfornøyd, det er jeg som gråter mest, det er jeg som er deppa osv, osv.

Men jeg vet også at selv om det trengs to for å danse tango, så er det han som har overkjørt meg i flere år, det er han som har temperament, det er han som ikke tåler kritikk, det er han som mangler litt empati, det er han som har krevd mest i forholdet vårt, det er han som er grunnen til at vi trenger terapi, det er han som tenker mest på seg selv og sitt velbefinnende, det er han som er egoistisk osv, osv.

 

Jeg ønsker å snakke om hvor dårlig jeg egentlig er, for jeg vet at jeg ikke kommer meg opp igjen på egen hånd, og dermed får ikke vi orden på forholdet vårt igjen heller (hvis det noen gang blir mulig....?). Jeg har det virkelig ikke bra og noen dager er skikkelig tunge.

 

Men jeg vet at psykologen kommer til å foreslå lykkepillen til meg, og jeg VIL IKKE ta den. Har prøvd før og da følte jeg meg jo bedre, sluttet på de og hadde det bedre (men samlivsproblemene hadde også blitt borte). Men året etter, da våre problemer tok seg opp igjen så fikk jeg problemene mine tilbake også.

 

Er det virkelig eneste utveien å bruke medisiner, selv om hovedgrunnen til min depresjon er ikke meg, men samlivsproblemer. Er så redd for at hun kommer til å insistere på at jeg skal ta disse, det gjorde hun sist. Hun kan jo ikke tvinge meg, men legge press, ja det kan hun jo.

[Anonym bruker]

Er du en han eller hun??

 

Hvor bor du? hvis du bor i Bergen, så kan jeg anbefale deg noen som kan hjelpe som ikke vil gi lykkepiller

[Anonym bruker]

Jeg er en hun....nei, bor ikke i Bergen. Hva slags hjelp er det snakk om??? Er det en psykolog?

[Anonym bruker]

Psykolog ja....!! i Bergen !

 

LYKKE TIL!!

 

Virker ikke som han typen din er noe bra for deg :-(

[Anonym bruker]

Hvorfor vil du ikke ha medisiner, når du vet at medisiner virker? Merkelig.

[Anonym bruker]

Jeg har gått på sånne piller og anbefaler det virkelig ikke!

 

Det er bedre å jobbe med seg selv i steden for å "døye" smerten!

 

Etterhvert går effekten bort og må opp i dose.... Og då er man i gang....

 

Ikke bra syns jeg !!

[Anonym bruker]

Det funker jo, men problemene blir jo ikke borte av den grunn. Føler jeg doper hjernen min for at jeg skal fungere....mener at lykkepillen er noe du kan bli avhengig av og det vil jeg ikke. Har sett eksempler på avhengighet før, og jeg ønsker ikke å havne der selv. Skal jeg liksom dope ned hodet mitt, for at han ikke tar ansvar for handlingene sine. Nei takk. Som sagt, de funka en gang før, fordi jeg var langt nede, og fikk kommet meg litt ovenpå igjen for å kunne hanskes med våre problemer. Men skal jeg gjøre det hele livet da? Jeg ønsker faktisk å kunne leve et "normalt" liv hvor jeg blir tatt hensyn til og ikke overkjørt, og synes ikke løsningen med å ta medisiner for "samlivsproblemer"/lav selvfølelse funker i lengden. Jeg trenger heller hjelp til å takle livet på en annen måte.

Derfor!

[Anonym bruker]

Jeg er hun som svarte i sted og også hun som skrev om bruk av piller!!

 

Er såååå enig med deg ang piller !!

 

Men det som er problemet ditt er å ha han mannen i ditt liv :-(

 

Han må vise at han vil dette og HAN MÅ JOBBE MED SEG SELV!

 

Hvis ikke, så må du bare gå fra han :-(

[Anonym bruker]

La oss si at han faktisk jobber med seg selv nå. Men jeg har liksom ikke noe følelser igjen for han. Dvs. jeg stoler ikke på at han jobber med seg selv, fordi det han gjør er ikke tydelig nok. Han bare holder munn om de tingene som han gjorde galt, liksom. Men jeg aner ikke hva som skjer i hodet hans, føler noen ganger at han bare holder igjen, og hvis jeg aksepterer det og slapper av litt igjen, så kommer det til å sprekke før eller siden likevel. Blir sånn "jeg later som"-situasjon.

 

Vet ikke da, kan være det er jeg som misforstår. Men han er jo en mann, så om han går og tenker på dette 24/7 er vel lite sannsynlig. Jeg gjør det derimot, og det er vel typisk kvinne også...

 

Det blir i hvert fall ingen piller i morgen. Takk for svar!

[Anonym bruker]

Piller=sovepute!!!!