Min fødselshistorie! *lang, men ikke skummel*

[Jelly Belly]

I dag er snuppa mi 1 år, så da mimrer jeg litt og legger ut fødselshistorien min!

 

 

Som de fleste sikkert fikk med meg ble jeg veldig plaget med gallestein under svangerskapet!

Jeg prøvde å være flink å holde ut til termin, men da jeg begynte å ligge mer på føden enn hjemme ville de ikke la meg gå lenger! Torsdag 25/9 fikk jeg beskjed om at lørdag 27 september skulle jeg settes i gang! Da var jeg på dagen 37 uker på vei!!

Det var med blandede følelser jeg møtte opp på føden 27/9 for å få satt inn ballongkateter!

Jeg fikk nå satt inn denne greia, og merket med en gang veldig menssmerter. Vi dro hjem igjen, og menssmertene kom i tak.. Synes det var skikkelig ekkelt og ligge hjemme med det, men jeg sovnet og da jeg våknet var det heldigvis borte!

Lurer litt på om det kanskje var kynnere jeg fikk, da jeg ikke hadde det under svangerskapet vet jeg fortsatt ikke hvordan det kjennes ut. Men tenker at det kanskje var sånn..

 

Vi gikk nå og la oss på kvelden, men jeg rakk aldri sovne før jeg våknet opp med enda et gallesteinsanfall!! Faen..

Dro på føden, fikk morfin og noe og sove på men fikk ikke sove. Hun ene jordmoren som var på vakt var masse inne hos meg og vi snakket mye om dette med gallesteinsanfallene og at jeg følte at hele gleden ved graviditeten ble ødelagt pga de. Men men..

På morgenen søndag kom samboer, og mens vi satt og spiste kom han ene legen og lurte på om vi skulle kikke litt på babyen! Det var en veldig stille dag der så jeg tror han kjedet seg..

Vi lå med ul og kikket på babyen en stund, før klokken nærmet seg tolv og vi dro tilbake på rommet for å få første modningspillen.

De satte den inn og jeg lå med ctg en time. Merket litt mensmurringer, men ikke noe voldsomt. Jordmødrene var veldig på å forberede meg på at ting kom til å ta veldig lang tid! Siden jeg var førstegangsfødene og i gangsatt så ville det nok ta noen dager før vi fikk møte snuppa..

Klokken 18:00 kom de og ga meg en ny pille, denne gangen fikk jeg regelmessige mensmurringer men de ga ikke noe særlig utslag på ctg. Bestemte oss for å gå en tur, så jeg og sambo gikk noen runder rundt sykehuset.. Tatt i betraktning at jeg ikke er et hamster er det begrenset hvor festlig det er å gå rundt i ring, så jeg gadd ikke det så lenge. Gikk opp å så på tv i stedet!!

 

I 9-tiden på kvelden fikk jeg gallesteinsanfall igjen, så da var det inn med mer morfin og på med ny ctg. (De gjorde det hver gang jeg fikk morfin for å følge med på reaksjonen til snupps..)

Det festlige på denne ctg'n var at den viste rier. Jeg kjente ikke noe til det, men husker at jeg og sambo synes det var spennende og se hvor høyt de gikk! Hehe.. Jeg kjente absolutt ikke noe til det, men på riemåleren ga de ordentlig utslag! Spurte om det var pga morfinen jeg ikke kjente de, men det skulle ikke ha noe å si..

Vel vel..

Etter en lang og kjedelig dag dro samboeren min hjem. JM garanterte han at han trygt kunne dra hjem å sove, for det ble ikke noe action før tidligst mandag morgen! Han dro, og jeg la meg til å sove..

Jeg rakk akkurat og sku av lyset da en ny JM kom på vakt og kom inn for å hilse på! Klokken var nå 23:30, så hun sjekket også hvordan jeg lå ann underlivsmessig. Aner ikke resultatet, men de kunne nå ta vannet mitt hvertfall!

De snakket en del om dette med å ta vannet siden jeg ikke hadde sovet på over et døgn. Om de skulle ta det nå eller vente til mandag morgen. Jeg spurte om hvordan oddsen var for at noe skulle skje når de tok det, men de regnet med at jeg trygt kunne sove hele natten og at de evt skulle sette meg på drypp morgenen etter!

Ok, ta vannet! De tok vannet og satte elektode på hodet til nuppis..

 

Vannet ble vel tatt 00:05, og første rien kom 4 sekunder etter..

Ringte samboer og ba han komme tilbake, og 00:15 var han der! Kjapp mann..

Vi gikk litt rundt i gangene, men når klokken nærmet seg 01 klarte jeg virkelig ikke gå mer! Da mistet jeg kontrollen på beina under riene. Hadde allerede regelmessige rier på ca 1 minutt med 2 min mellomrom! De kom virkelig som kastet på meg, men jeg ble jo vant med det..

Når klokken nærmet seg halv to ba jeg om enten epidural eller noe å skyte meg i huet med!!

Fikk beskjed om at det måtte de vente med, for fødselen var nok ikke ordentlig i gang enda.. Flott ting å si til en som holder på å dø av smerte!!

Klarte å krangle meg til at hun sjekket meg når klokken var 02, og da hadde jeg vel drøye 5 cm åpning! JIPPI, epiduraaaaaaaaaal..

Da anestesilegen kom for å sette epiduralen måtte jeg opp å sitte under riene. Ok, det klarer jeg tenkte jeg.. En rie lissom, så er det slutt på vondtene! Vel, jeg klarte å sitte under rien, men siden de kom så hyppig måtte jeg sitte under en til! Jeg prøvde å bestikke han med at han kunne få hele jævla ungen om han bare satte den dritten NÅ!!

Da jeg endelig fikk epiduralen forsvant alle smerter og jeg kjente absolutt ingenting! Yeay!

Anestesilegen gikk fra rommet 02:45, og da skrudde jm av lyset og sa vi skulle prøve å sove litt.. Sambo tok henne på ordet og paddet ut på fødesengen. Jeg derimot var altfor spent til å sove.. Lå å koset meg med hjertelyden til mini, og plutselig var klokken 03:30 og jm var tilbake.

Vi lå å snakket om alt og ingenting, og jeg tror jeg stilte henne en million rare spørsmål! Husker jeg lurte veldig på hva det var hun drev med på den dataen, og da sa hun at hun la ut fødselen min på facebook..

Hun spurte stadig om jeg kjente noe, og jeg svarte nei! De økte dryppet litt, for de regnet med jeg hadde mistet riene pga epiduralen.. Vi snakket litt om fødslene til mamma og søsteren min, og jeg fortalte at søsteren min fødte på 55 min med 2 mann, og at jeg og søster kom på 4 timer. Hun sa jeg ikke måtte ha noe forhåpninger om noe sånt, for jeg ble satt i gang.. Hun tippet babyen var ute tidlig ettermiddag mandag! Mens vi snakket om dette sier jeg at nå kjenner jeg det kniper i rompeballene med jevne mellomrom.. JM sier at det er bra, så går hun ut! Litt etter kommer en barnepleier inn, og det viser seg at babyen ble stresset av dryppet, så de måtte skru det helt av! Aj da.. Nå blir jeg vel liggende til jul tenkte jeg..

 

Da JM kom inn igjen var vel klokka 04:45.. Jeg sa at det kniper fortsatt, og at jeg nå må på do. Nummer 2 lissom..

Jm sjekket åpning og da var det jammen meg 10 cm! Ingen rier my ass!!

Nå holdt jeg på å sparke hele jordmoren for jeg måtte så sinnsykt drite at jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre av meg.. Klarte å¨krangle meg til å få gå på do, og tok alle stativer og alt med meg og LØP inn på do!! Satte meg ned og der og da føltes det som om jeg skulle blåse en St Bernhardshund ut av rompa..

Ropte på JM med et spakt "Duuuu.. Asså.. Jeg tror kanskje ikke jeg måtte på do likevel..."

Klokken 04:55 ble samboer vekt (han lå fortsatt i fødesenga og sov..) og jeg ble lagt i fødesengen! Fikk beskjed om å presse som om jeg satt på do hver gang jeg fikk pressrier. Synes det var litt ekkelt for jeg ville helst ikke gå på do mens jeg hodt på.. Sambo støttet meg i ryggen under pressriene, og etter 1 press så JM hodet! Fikk beskjed om å IKKE presse på neste rie, og klarte faktisk å la være! "Her er det veldig mye mørkt hår..."

Aj aj.. Jeg vil også seeee! Spurte om jeg kunne få presse mellom riene også, for jeg ville ikke at hun skulle forsvinne opp igjen når jeg var så nære! Så neste rie så bare presset jeg det jeg kunne helt til hun kom ut..

 

29.09.08 klokken 05:18 kom verdens vakreste lille skatt til verden!

Hun var 2495 cm, og 45 cm med ren perfeksjon..

 

Jeg revnet ingen ting, men måtte få 2 pyntesting. Emilia kom nemlig i supermann positur med armen forann hodet.. Pga dette klarte hun vist å klore meg litt innvendig! Jeg merket ikke en dritt til at de sydde, så det gjorde ingenting..

 

Begge barnepleierne og jordmoren var helt i sjokk når hun kom! De trodde jo ikke jeg hadde rier i det hele tatt, så det var ingen som hadde regnet med at det skulle ta 5 timer fra første rie til hun var ute..

Fikk beskjed om at jeg burde holde meg i nærheten av sykehuset ved termin neste gang, og det tenker jeg faktisk å følge opp!

 

Jeg hadde en perfekt drømmefødsel!!

Ikke noe skrekk og gru i det hele tatt. Gleder meg masse til neste gang..

 

[glad i mange barn]

ganske utrolig att du husker alt i minste detalj sjølv ett år etter....spennende historie.......godt alt gikk bra,men jamma ve det mye styr likavell liksom...ut og inn av sykehuset,ballong og modningspille,gallestein,morfin.....m.m så det va no ikke bare bare,men håper på att du slipper alt det der denne gang og att alt går naturlig.....masse lykke til

[Gjest eelis+guttespire *fødeklar*]

Åååhh, så flott det hørtes ut, selv om det ble mye frem og tilbake og styr og ståk. Det hørtes ut som en helt herlig fødsel alt i alt, jeg bestiller en sånn! :-D

[Uglemamma er tobarnsmamma!]

Skriver under på bestillingslisten, jah,jeg bestiller en sånn også! Holdt på i 47 timer forrige gang,puh....

 

"Tatt i betraktning at jeg ikke er et hamster er det begrenset hvor festlig det er å gå rundt i ring, så jeg gadd ikke det så lenge." hehehe, du skriver knallbra og fikk meg til å le høyt!

 

Tusen takk for å dele historien med oss, og slike opplevelser blir aldri for lange! Gratulerer masse på veldig overstått Jeg vil også ha en slik drømmefødsel!

[Jelly Belly]

 

Ja, jeg var knallheldig med fødselen! Det gikk virkelig som en drøm..

Håper dere får det dere bestiller, og at storken er like ålreite mot dere!

 

 

[Bumblebeee]

Så festlig du skriver. Sitter her og veksler mellom og le og tørke tårer..

 

Jeg ble også satt i gang for litt over et år siden med samme beskjed; dette kommer til å ta noen dager. Da jeg nevnte at riene var tette og regelmessige hele natten ble jeg avvist med at det var maserier, sånt skjedde når man ble igangsatt. Javel da... Overraskelsen var derfor stor hos jordmor da hun neste morgen sjekket og det var 10 cm åpning Fikk også beskjed om å si fra at jeg hadde åpnet meg FORT forrige gang...

 

Gleder meg som en unge til neste fødsel!!

[Jelly Belly]

Jeg gleder meg masse jeg også!!

 

Og jeg husker deg godt som Skrekkblanda Fryd! Koselig at du er igang igjen..