Hvor går grensen?

[Gjest]

Litt inspirert av debatten om surrogati India her nede, og det faktum at ei "venninnne" ikke ville snakke mer med meg da hun fant ut hva jeg drev med... " At du av alle menneske vil tukle sånn med naturen hadde jeg ALDRI trodd" Det var det siste jeg hørte fra henne (er over en uke siden).

 

Hvor syns dere grensen går? Hvor langt er det ok å gå for å få barn? Selv driver vi med pgd, er det å gå for langt syns dere? (Og bare så det er sagt, så kommer jeg til å fortsette med det uansett hva dere sier, jeg er bare nysgjerrig på om det er flere enn denne "venninna" mi som tenker sånn...)

[Nurket1 - prøver 2010]

Dum venninne...hun har sikkert egne barn som kom skvettende ut...eller om hun ikke har...spør henne på nytt når hun selv strever...

 

Mye trist i fht oss prøvere...

 

Hvor grensen går? Vanskelig å si...jeg har dyttet min etterhvert som jeg har hatt behov...men en dag møter jeg nok et stopp...

 

Hør hva hjertet sier deg...

 

 

 

 

[snøfilla - mamma til 2]

Jeg tenker at man skal ikke gå lengre enn at man se barnet sitt i øynene og fortelle hvordan det ble til - vel og merke når det er gammelt nok til det. Å måtte basere barnets tilblivelse, og evt. identitet på en løgn, er ingen tjent med.

[sprø prøver]

Hei Susa.

Jeg har skrevet til deg lenger nede, men du har kanskje ikke sett det.

Hvordan går det med deg og medisineringen?

Det nærmer seg med stormskritt for dere nå. Er nesten litt misunnelig:-) Man kommer fort over nedturene git.

Er spent på å høre fra deg.

[Søskenhåp adopterer]

"Å tukle med naturen" - den grensa er vi over for lenge lenge siden... All legevitenskap er å tukle med naturens gang. Skal man bare finne seg i sin skjebne så betyr vel de at alle som får kreft skulle dø osv. Jeg synes at så lenge man kan få hjelp BØR man få hjelp hvis man ønsker det selv, synes egentlig ikke det går noen grense noe sted jeg så lenge det er mulig å få det til og barnet ikke blir skadelidende av behandlingen. Desverre er det så mange dårlige holdninger rundt dette med ass.befruktning (jeg er faktisk sjokkert over hvor mange som er neg. til dette) at jeg faktisk skjønner de som vil tie om at barnet deres er blitt til på den måten - det er jo for å beskytte barnet egentlig da. Vi har vært åpne om dette hele veien, men hvis noen skulle mene at min sønn er "mindre verdt" og at vi egentlig ikke burde gjort dette så er det fryktelig synd for han. Jeg er ikke redd for hverken genteknologi eller noe sorteringssamfunn. Synes mange tegner et skrekkscenarie rundt dette uten å se de positive sidene også. Det blir neppe slik at alle som vil bli gravide gjør det med ass. befruktning og får seg "designerbabyer".

[♥ lillemin ♥]

•Alle barn er født med rettigheter.

•Alle barn har rett til utdanning, rett til en trygg oppvekst og et godt helsetilbud.

•Alle barn har rett til et navn og en nasjonalitet.

•Alle barn har rett til å ha innflytelse over eget liv og til en rettferdig behandling.

•Alle barn har rett til omsorg og beskyttelse.

 

Dette er hentet fra Barnas egne menneskerettigheter, og dette er noe de har rett til uansett hvem de er og hvor de bor.

 

Hvor grensa går, det tror jeg er veldig individuelt. Jeg kunne ikke tenke meg et liv uten barn, og holder derfor på med icsi (mitt 2.forsøk nå).

For oss er dette naturlig å gjøre, da vi vet at uansett hvordan et barn kommer til, har vi nok kjærlighet og trygghet å gi barnet. Jeg jobber med barn til daglig, og vet at den tilknytningen man får til barn, enten om det er egne eller andre sine barn, er livslang og ekte (i alle fall for min del). Døra er derfor åpen for f.eks adopsjon, ikke nødvendigvis fra Norge, men også andre nasjonaliteter og hudfarger.

Grensa for å "tukle med naturen" er, som Søskenhåp for Edvart sier, nådd for lenge siden. De fleste finner seg i dette, men når det kommer til blanding av eggceller og cædceller, så er det for mange uakseptabelt. Det er akseptabelt at vi er ulike, vi har ulikt utgangspunkt og forutsetninger. Sånn er det bare i denne verden, godt er jo det!

 

Jeg tror man skal trå varsomt når man kritiserer de som velger denne metoden å prøve å få barn på... Jeg blir i alle fall veldig såret og synes det er synd med slike holdninger!