Da er det nok slutt på amminga :(

[Gjest]

I går var snuppa 15 mnd gammel, og for et par måneder siden satte jeg det som "deadline" på å slutte å amme. Har allerede forsøkt meg både på 6 mnd og 12 mnd, uten at jeg overhode greide å motivere meg til å gi meg. Men så lenge jeg ammer kan jeg ikke ta epilepsimedisinene mine, så det har jo ligget litt i bakhodet at jeg burde starte på igjen snart... Og i går tok jeg endelig meg selv i nakken, gikk på sykehuset og bestilte time hos nevrologen min for å få medisin igjen. "lang ventetid" sa damen, og jeg gikk derifra med lettet hjerte og tenkte at da stresser jeg ikke med å slutte før jeg får time. En halvtime senere ringte de meg og sa han hadde fått en avbestilling i dag, om jeg kunne komme. Joda. Har man sagt A osv.

 

Så nå har jeg medisiner liggende i veska, en opptrappingsplan jeg skal følge, og hvis effekten er like god som den pleide å være så får jeg lov å kjøre opp til bil om et halvt år. Men akk, i det øyeblikket jeg svelger første pille så har snuppa fått sin siste pupp... Motiver meg, noen! Jeg tenker daglig (og enda oftere i dette drittværet) på hvor utrolig deilig det blir å få førerkort og egen bil, men det blir på en måte så fjernt. Og det er jo så kos med den amminga og da. Dessuten, med ekle medisiner innabords blir det jo litt ekstra stress fordi jeg må forhindre at hun stjeler seg en liten tår her og der også... Og hun kommer til å protestere vilt på tapet av morrapuppen :/

 

...men når jeg tenker på at jeg hadde sett for meg å amme i 6 mnd og så gå over på flaske, så er ikke 15 mnd dårlig. Jeg vet jo det. Men det føles ille å skulle slutte her og nå allikevel, hun er jo så glad i kosepuppen sin... Hadde det ikke vært for medisiner hadde jeg helt sikkert holdt på i et år til

[Mille**]

Du har jo vært kjempeflink, utrolig bra å få til amminga så lenge. Syns du skal slutte med god samvittighet jeg, viktig at du får startet med medisinene dine igjen. Dessuten blir det neppe lettere å avvenne henne om du utsetter det.

 

Lykke til! )

[Gjest]

Det er litt det jeg og tenker- hadde jeg slutta rett før året hadde det nok vært lettere- for da var hun mindre "bevisst" masete og dessuten ikke så frampå til å begynne å kle av meg og forsyne seg selv. Og jeg tror ikke det kommer til å bli mindre vanskelig om en måned, eller et år for den del. Hu her har ikke tenkt å gi seg før hun må

 

Må vel bare stålsette meg...

[mai mammaen til to]

jeg holder på å skal slutte amminge med mini på straks 17 mnd. jeg syns jo han begynner å bli stor men han er så glad i morgen puppen at jeg vet ike hvordan jeg skal klare det. men får bare slutte. skal se om jeg klarer slutte i natt..

[*Rutletutt*]

Du har jo vært kjempeflink som har ammet så lenge, særlig mtp den medisinske situasjonen din.

Det er veldig kos med ammingen, enkelt er det også og jeg sluttet ikke amme jenta mi før hun var 23 mnd...da begynte hun å spørre etter puppen, så da fant jeg ut at nok var nok;-) Jeg grudde meg veldig til avvenningen og hvordan det skulle gå...men det gikk helt strålende:-) Sa bare at det var tomt, og da var det ok - ikke noe gråting i det hele tatt. Jeg ammet hver kveld før leggetid, og særlig den ammingen grudde jeg meg til å kutte ut, men det og gikk veldig fint.

Lykke til:-)

[Gjest]

Takk for oppmuntrende ord. Håper virkelig det går så lett

 

Skal forsøke uten i morra tidlig, og går det så tar jeg første pille i morra tenker jeg

 

...og for sikkerhets skyld har jeg kjøpt inn en tåteflaske (litt annen type enn de flaskene vi har fra før, så kan den få lov å bli "koseflaska"), og en liten boks med nan 3. I tilfelle det blir helt krise. (hjelper litt på min psyke å ha det i skapet i alle fall )