Hjelp meg til å finne mine innerste krefter!

[Anonym bruker]

Jeg er på randen av et sammenbrudd, eller jeg har vel egentlig fått et sammenbrudd. Vi har lenge hatt problemer i ekteskapet og stemningen i huset har tæret noe helt vannvittig. I tillegg har jeg hatt alt det dagligdagse jeg må gjøre hjemme og barna, + jeg studerer på fulltid. Nå klarer ikke kroppen mer. Jeg føler meg tom for krefter, vil bare gråte, orker ikke mat og er så fortvilet.

 

Mannen er også sliten og deppa og har lagt seg strak ut. I går da han gikk og la seg klarte jeg ikke mer, tok med barna og dro til min mor.

Det er godt å være her, får mat, hun hjelper til med ungene osv. Men usikkerheten på hva som skjer hjemme er nesten uutholdelig, vi må bare ta et valg. Men akkurat nå føler jeg meg ikke sterk nok til noenting, bare prøver å finne styrke og være der for barna mine så godt jeg kan. Min mor blir bekymret for meg, da føler jeg meg bare enda verre egentlig, fordi jeg blir redd selv.

Trenger å finne mine uante krefter nå og det kan være godt med noen oppmuntrende ord.

[Anonym bruker]

Kan moren din være barnevekt i helgen sånn at dere kan "gå på date"?

 

Man glemmer ofte at man må være litt kjærester også etter at man har fått barn. Man får alt for mange hverdager og alt for lite romantikk. Skaff fast barnevakt en helg i mnd og gå ut og kos dere sammen. Det funker for oss (selv om vi gjøre dette en gang hver 3. mnd)

[Anonym bruker]

Fatt mot, et gammelt ordtak sier at det vanskeligste året i et ekteskap er det året dere befinner dere i nå. Slipper du mannen din til? Lar du han ta noen oppgaver? Eller insisterer du bare på å gjøre alt selv for du skal være så sterk og vise at du klarer å ta vare på ungene og deg selv aleine tilfelle dere flytter hver for dere?