Barnevernet - Har de for mye makt?

[Anonym bruker]

Blir nesten litt nervøs av alle innlegg med skrekkhistorier om barnevernssaker..... - tørr nesten ikke sette et barn til verden, ettersom det virker som at de har full makt til å komme inn i hjemme ditt, skrive en rapport de synes er passende slik at barnet blir bortsendt til fosterhjem omgående..... Hvordan kan man ha det slik i et samfunn?

Er det bare å kjøre på, slik at foreldre som ikke utfører omsorgssvikt eller andre uansvarligheter, bare mister foreldreretten om bv. synes det passer seg slik?..... Jeg er regelrett SKREMT .......

Hva om en nabo bare lager oppspinn, og bv tror på dem?, skal det ikke fremlegges konkrete bevis på at grove overtramp foreligger????

 

Må si jeg virkelig mister tiltroen her.....

[Anonym bruker]

Jeg ble tatt fra foreldrene mine av barnevernet, men det er mange år siden. De kunne på den tiden "holde på" meg til jeg var 21. Hvilket de gjorde. Når jeg ble gravid og mamma som 19 åring, ble jeg innkalt til møte og stilte opp. De sjekket et par ganger hjemme hos meg etter barnet var født og synes jeg var en super mamma og lot alt ligge.

 

Etter jeg flyttet fra faren til barnet, ble de koblet inn på nytt for å hjelpe og veilede faren. De lærte han hvordan han skal være pappa rett og slett og han tar fortsatt kontakt med de eller meg om det er noe han føler han trenger hjelp til. Jeg er glad de er der!

[Anonym bruker]

Som sagt ørten ganger tidligere: det er ikke barnevernet som vedtar omsorgsovertagelse, det er fylkesnemda. Hva slags skremselspropaganda er det du har lest?

[Anonym bruker]

Om dere er gode foreldre har dere ingenting å "frykte" uansett hvor mange som måtte ønske å legge inn usanne bekymringsmeldinger på dere.

 

I de tilfellene der bv griper inn er det i 99,99% av tilfellene en veldig god grunn til det. Resten går i kategorien grensetilfeller, men bv har aldri grepet inn overfor familier hvor alt er i sin skjønneste orden.

[Anonym bruker]

Dette er vel saken slik den framstilles av foreldre som har blitt fratatt barna sine og ikke innser at de er skyld i det selv.

 

Det er aldri barnevernet som avgjør omsorgsovertakelse i de enkelte sakene, men Fylkesnemda. Det er noe helt annet!

[Anonym bruker]

Nei jeg håper jo virkelig IKKE at det kan være så enkelt å ødelegge for uskyldige familier.... Mulig det er mangel på kunnskap, og at folk rett og slett, ( meg inkludert ), vet for lite om deres arbeid som skaper denne tvilen....

Det er ikke bra.

 

HI.

[Anonym bruker]

Nei, jeg synes ikke barnevernet har for mye makt, i noen tilfeller nesten for lite...

 

Det er helt feil at barnevarnet kan valse inn i hjemmet ditt og bestemme at du er en dårlig mor og ta med seg barnet ditt, da er du veldig feilinformert!

 

Foreldre som virkelig forsømmer sine barn får mange sjanser til å forbedre seg, det blir satt igang hjelpetiltak etter hjelpetiltak, og så lenge foreldrene viser vilje til samarbeid med barnevernet er det ingen som tar barna.

 

I de tilfellene det er snakk om grov omsorgsvikt eller dopmisbruk så det blir snakk om omsorgsovertagelse er det ikke barnevernet som tar denne avgjøreslsen, men fylkesnemda, og det er heller ikke snakk om at en person tar avgjørelsen alene, de jobber flere i team.

 

Hvis du er en helt normal mamma, har du ingenting å frykte. Skulle noen sende inn en falsk bekymringsmelding må selvfølgelig barnevernet sjekke det opp, men med mindre barnet ditt sitter møkkete i et kaldt hus og går for lut og kaldt vann er det ingen som tar barnet ditt. Slapp helt av!

[Anonym bruker]

Takk for flere gode og vettuge svar.

 

HI.

[Anonym bruker]

Det er vel snart på tide at barnevernet lager en informasjonsbrosjyre om hva de driver med som kan deles ut på helsestasjonen, for jammen er det mange rare rykter ute og går...

 

Barnevernet driver ikke å tar barna fra folk, de hjelper barn og barnefamilier i vanskelige situasjoner. De organiserer forskjellige tiltak som f.eks avlastning og annen hjelp til familier som ikke helt får det til på egenhånd.

 

Hovedoppgaven til barnevernet er å hjelpe barn, ikke stjele de fra foreldrene. Det er også sånn at familier som sliter ikke i første omgang blir fratatt barna, men får tilbud om forskjellige hjelpetiltak. Det er de mødrene som mangler totalt selvinnsikt og nekter samarbeide for barnas beste som risikererer å miste barna, det er også disse som roper høyt i media, kanskje ikke de rette å høre på?

[Anonym bruker]

I min jobb samarbeider jeg nært med barnevernet. Jeg føler ofte på avmakt i forhold til at barnevernet i mange saker ikke har hjemmel i sakene til å gjøre mer for barna jeg møter. Dette er f.eks. barn som går med den samme bleia hele dagen, som er i miljøer som ikke er egnet for barn (rusmiljøer) og hvor mor/far ikke evner å møte barna sine emosjonelt og stimulere dem til vekst/utvikling.

 

Jeg mener barnevernet skulle ha hjemmel til å utøve mer god og nær omsorg til barn som er i behov av det. Det er altfor mange barn som skulle ha hatt hjelp som ikke får det.

[Anonym bruker]

Dessverre så fungerer ikke BV alltid slik som folk gjengir nedover her..

[Anonym bruker]

I mitt tilfelle gjorde de for lite.

 

 

Jeg var barnevernsbarn fra før jeg var 2 år gammel, og ba om mappen min i fjor. Den var tykk og vond å lese. Jeg gråt over mye av informasjonen, og skjønner ikke at de ikke gjorde mer. Jeg føler at papirene inneholdt et usynlig barn som ropte om hjelp, men som ikke fikk det.

Meg.

 

 

Jeg er glad de finnes, og jeg håper de får mere penger og resursser. Mange barn lider. Jeg skulle ønske at alle familier fikk besøk fra barnevernet 1 gang i året, ubedt. Rike og fattige! Alle familier; ingen unntak.

For barn lider i alle "klasser" i samfunnet, og mange får aldri hjelp.

Mye nød hos mange, og de får aldri hjelp.

 

Akkurat nå gråter et barn fordi han eller hun ikke har det godt hjemme. Det er vondt å tenke på.

[Anonym bruker]

Snarere for liten vil jeg si. Jeg studerer til å bli bv.ped og blir ganske matt når vi har forelesninger og hører fra forelesere historier om barn som ikke blir tatt godt nok vare på og hvor lite som kan gjøre. Husk på det at her på dib, eller andre nettkanaler, så hører du foreldrenes versjon. De aller færreste foreldre vil innrømme for seg selv eller andre at de gjør feil. Du er ganske sterk og har mye selvinnsikt hvis du som forelder innser dine begrensninger!

Biologien står sterkt i norsk lov. Og ikke minst hvor latterlig enkelt det er for foreldre å få ungene tilbake igjen, selv om barna har det bedre i fosterhjem. Fordi at loven er lagt opp til foreldrenes ("familiens") behov og ikke barnas.

[Anonym bruker]

Jeg har frivillig kontakt med barnevernet, og har hatt det i flere år:)

 

Her er det mange vansker, og diagnoser. Jeg er også alene med ungene. Vi har trengt støtte og hjelp lenge.

 

Og vi får det:) Vi får omtrent servert tiltak på sølvfat, og så kan jeg velge om det høres ut som noe for oss eller ikke:) Har aldri opplevd tvang eller ultimatum fra barnevernet. De har hjulpet og støttet oss hele veien. Også overfor andre etater, som min støtte på møter og slikt.

 

Ikke EN ENESTE gang har det vært snakk om at barna ikke kan bo hjemme. Selv om tilstanden her til tider kanskje kunne tilsi behov for det fra en utenforståendes ståsted og synsvinkel;) Barnevernet har også fått bekymringsmelding fra skolen til en av oss. Da fikk faktisk skolen kjeft av barnevernet;) Tro det eller ei. Skolen fikk grei beskjed om å ta sitt ansvar og være det bevisst.

 

Poenget er; trenger en hjelp, så kan en få(om enn ikke alltid akkurat slik og når en vil). Det handler om at foreldre ser behovet selv, og ønsker hjelp eller er villige til å ta imot den hjelpen de tilbys. Det er i de tilfellene hvor behovet for hjelp er klart for alle, bare ikke foreldrene og hvor foreldrene selv etter forklaringer ikke ser det og heller ikke evner å gjøre noe med det, at barnevernet begynner å tenke omsorgsovertakelse.

 

Og det skal da samles "bevis" fra barnevernets side, for så at fylkesnemnda overtar vurderingen.

 

Jeg hadde en samtale med min barnevernspedagog her om dagen, og da tok jeg opp noe av dette du HI tenker. Og han sa at han skulle ønske de hadde resurser til å informere publikum generelt om sitt arbeide, men det har de ikke. Og det er synd. De er like klar over det som du og jeg at disse skrekkhistoriene finnes overalt. Men hva kan de gjøre? De kan ikke gå ut i hver enkelt sak, for de har taushetsplikt overfor barnet og dets beste. Ikke foreldrene, seg selv eller saken, men barnet.

[Anonym bruker]

Hvor kan man få denne mappen?? jeg skulle gjerne lest min.....

[Anonym bruker]

Takker igjen for alle urfyllende svar fra dere:)

 

HI.

[Anonym bruker]

skal selvfølgelig stå utfyllende

 

HI.

[Anonym bruker]

Hvilken makt er det du mener barnevernet har? De har i seg selv svært begrenset myndighet.

[Anonym bruker]

Jeg hadde barnevernet etter meg en stund. Var sint og lei meg fordi dette var grunnløse beskyldninger fra en eksmann som er kjent psykisk syk. De kom på hjemmebesøk og kontaktet barnehagen for at de skulle se etter tegn på omsorgssvikt, så de fulgte meg vel et halvt år før de henla saken. Jeg var sikker på å miste barna fordi de lette etter feil ved oss, men det stemte ikke. De var helst litt lite lystne på å hjelpe når jeg konkret bad om hjelp til noe. Mye å gjøre og lite tid.

 

Selv gikk jeg i hele barndommen og håpet at barnevernet skulle ta oss fra mamma og pappa, men massiv omsorgssvikt var heller ikke nok. BV har mange feil, men jeg tror ikke de uten videre fjerner barn fra foreldrene. Det er nok oftest foreldrene som ikke har evne eller vilje til å forandre seg. eller at de ikke ser et problem som virkelig er et problem for barna.

 

Når det er sagt, må jeg legge til at det er synd for de foreldrene som virkelig er urettferdig behandlet. De tilhører nok ikke flertallet.

[Anonym bruker]

Jeg forstår at det beklageligvis er mange som lider under helt uakseptable forhold.... Det kan aldri rettferdiggjøres på noen som helst måte. Frykten jeg har hatt med tanke på deres " makt ", omhandler mer historier som har vært formulert slik, at bv grunnløst, ( da uten bevis ), har fratatt foreldre omsorgsretten, etter falske bekymringsmeldinger osv....da begynner selvfølgelig jeg å hakke tenner...

Jeg har nok sikkert missforstått endel, utifra de fleste innleggene oppover, så det skal nok som de fleste sier " litt til ", før omsorgsovertagelse skjer som en siste utvei.

 

HI.

[Gjest ->>-]

Barnevernet har ikke makt til annet enn å foreta undersøkelse av et barns omsorgssituasjon. Selvsagt er ikke det for mye.

[Dunder]

Barnevernet har alt for lite makt. Dersom man biologisk har skapt barnet selv, så har man tilnærmet blankofullmakt til å funcke opp ungen kraftig uten at det får noen særlig konsekvenser med mindre man selv ønsker hjelp.

 

Det burde skremme deg langt mer.

[Anonym bruker]

et tenkt senario:

Barnevernet får melding om et barn som blir psykisk mishandlet hjemme. Hva skal de gjøre? -Jo, det er så klart bare et svar... de må undersøke hva situasjonen er. I noen tilfeller kan det være en bekymringmelding som er ringt inn av en hevngjerrig mor/far eller lignende, men det kan også være at barnet faktisk lider hjemme...

 

Gud så glad jeg er for at vi har barnevernet.