Vente å se eller gå?

[Anonym bruker]

Jeg er samboer med en utenladskmann og vi har vært sammen i snart 4 år. Og bodd sammen i 3 av dem. I hverdagen har vi det veldig bra sammen. Merker ikke noe kulturforskjeller av stor grad og alt fungerer som det skal mellom et par.

 

Jeg har barn fra før som er hos faren sin annenhver helg og i ferier og sånt. Så når barna mine er hos faren sin inviterer vi gjerne venner av oss på middag, eller går på kino, reiser bort, tar oss en fest eller bare koser oss hjemme med god mat og en film.

 

Når barna er hjemme blir det familiekos foran tv med god mat og godterier:o) Og ut på tur sammen på søndagene:o) Altså et helt normalt forhold skulle jeg tro;o)

 

Men så til saken: Han har barn i hjemlandet som han ønsker skal komme til Norge. Og hvis det går i gjennom ønsker han å leie en leilighet i nærheten av jobben sin slik at barna kan gå innom han på jobben etter skole og slikt hvis de ønsker. Og at han har barna i nærheten hvis noe skulle skje på skolen eller fritiden.

 

Så da flytter vi altså fra hverandre hvis barna får komme til Norge. Han mener at vi fremdeles kan være kjærester, men jeg mener at det blir vanskelig. Vi er nå vant med å bo sammen, dele hverdagen, barna mine liker han veldig godt og de har et godt forhold. Og nå skal alt av samvær bli i helgene og da enten med 3 eller 6 barn!

 

Så jeg føler at hvis han flytter ut vil forholdet ryke fordi jeg trenger mer enn bare en helg nå og da og vi får jo aldri være alene noe mer....ikke før alle barna er store og skal ut i den store verden...og det er lenge til!

 

Så skal jeg vente og se eller gjøre det slutt nå og starte sorgen etter tapet eller?

 

Føler at jeg har han til låns og at vi egentlig ikke har noen fremtid sammen.....hva hadde dere gjort?

[Anonym bruker]

 

Har han tenkt å flytte fra deg da? Hvorfor kan dere ikke flytte dit sammen?

 

Bor dere da i så fall så langt unna hverandre at det blir vanskelig å møtes utenom helgene?

 

Jeg tror jeg ville ventet til det ble mer klart. Ikke gått fra et forhold som fungerer fint for noe som KAN skje i framtiden

 

 

[Anonym bruker]

Takk for svar:o)

 

Nei vi kan ikke flytte alle sammen til der han jobber fordi jeg har 3 barn som går på skole her og ønsker ikke å dra dem vekk fra skole og venner. Barna kommer alltid først er mitt motto:o)

 

Ja vi kan møtes i helgene og finne på ting med enten alle barna eller barna hans, men det blir jo ikke det samme. Og ja det blir vanskelig å møtes i hverdagen selv om det ikke er mer enn 3 mil unna. Han har ikke førekort og det blir sent å reise på besøk etter jobb midt i uka.

 

Man ja....sikkert greit å vente å se hvordan ting utvikler seg.....men føler at jeg bare har han til låns.....og ser ikke en lang fremtid sammen før ting er avklart.....

 

 

[Anonym bruker]

Hva mener han med at "barna får komme til Norge"? -kommer de aleine liksom eller sammen med mor? Skal de bo fast hos han, eller bare "gå innom" mellom skolen og hjemmet? Jeg skjønte ikke den der. Går i så fall moren med på å sende dem fra seg?

[Anonym bruker]

Ja....barna skal komme alene og bo fast hos han. Han blir da alenefar og får de samme rettighetene som en norsk alenemor.

 

At moren sender barna sine frivillig over 500 mil til et annen land er en annen diskusjon....men jeg vil aldri forstå det.

 

De har det ikke fælt der de bor. De har hele familien, skole og venner rett utenfor døra....

Men faren savner dem og de han så klart og vil nå søke om gjenforening med barna sine i Norge.....

 

Hadde jeg visst dette fra starte hadde jeg ikke gått inn i forholdet.....

[Anonym bruker]

Saken er nok helt sikkert slik: Moren i utlandet vet ikke at han bor sammen med en annen kvinne..Hadde hun visst om dette hadde hun sikkert ikke sendt bara avgårde? Faren ønsker barna hit og søker om familiegjenforening. Det får han sikkert og om en stund kommer nok moren også.. Våkn opp og vær glad dere ikke har barn sammen!

[Anonym bruker]

Skulle tro barna har fortalt det siden jeg har "snakket" med dem via webcam.

De kniste og fniste og vinket til meg.....kan jo ikke så mye av språket, men faren sa han jeg var kjæresten hans som han bodde med.

De har ikke noe ord for samboer der.

 

Men selvsagt har jeg tenkt tanken om at det ikke er bare barna som skal komme men også moren.....men finner jeg ut at det er noe sånt på gang tar jeg kjapt en telefon til UDI og politiet....da blir han ikke lenge i landet her!

 

Og ja....er glad vi ikke har barn sammen:o)

 

Hilsen HI