Mange her som har tatt abort? noen spørsmål

[Anonym bruker]

Angret dere?

Hvorfor gjorde dere det?

[Gjest Sauen har 2 jenter =)]

Tok abort når jeg var 17-18 år, etter press fra min mor og barnefaren. Livet mitt var ganske tragisk på den tiden, hadde en samboer som var alkoholiker og voldelig, og livet mitt besto egentlig i å prøve å gjøre ham fornøyd. Svangerskapet var et resultat av ufrivillig sex (fra daværende samboer)

Jeg syns det var en forferdelig vanskelig avgjørelse, men den dag i dag angrer jeg ikke. Den ungen ville ikke fått en god start på livet, og jeg er glad jeg slipper å måtte forholde meg til eksen min, ihvertfall mtp alt han har gjort etter at det ble slutt mellom oss (drapstrusler osv).

[Anonym bruker]

Jeg har tatt abort tre ganger. Første gangene var jeg fast bestemt på å beholde barnet, fordi jeg hadde bestemt meg på forhånd om at jeg var imot abort. Jeg var bare 18 år og moren min klare å få meg på fornuftigere tanker, så jeg tok abort. Jeg har aldri angret et sekund på det. (Jeg var ikke sammen med BF heller-så ville blitt ung alenemor uten utdannelse). Andre gangen var jeg under utdanning og følte meg ikke klar, jeg var da 21 år, hadde kjæreste som støttet meg uansett valg. Men jeg var mer opptatt av fest og moro, og ville studere ferdig, reise og leve mer- dermed abort. Tredje gangen ble jeg gravid da forholdet til min daværende kjæreste var veldig nytt- vi hadde kun vært sammen i et par mnd og han sa at han ikke visste om han ville ha barn noen gang. Det ble dermed helt feil og mitt ønske om et barn da var ikke så stort. Jeg var 24 den gangen.

 

Jeg hadde selvfølgelig betenkeligheter med å ta abort tre ganger, og er man veldig i tvil og er klar til å få barn, så vil jo det være det rettte: da vil man kunen angre på abort. Jeg derimot var ikke klar på noen områder og prioriterte et liv uten barn fremfor et med på dette tidspunktet.

 

Jeg vil bare presisere at jeg de to siste gangene ble gravid på p-piller slik at ingen tror jeg bruker abort som prevensjon- DET er jeg helt imot. Videre kan jeg fortelle at jeg ble gravid igjen (på p-piller...ikke prevensjon for meg med andre ord) nå i april, og jeg har denne gangen valgt å beholde barnet av flere grunner: Jeg hadde bestemt meg for ikke å ta abort igjen etter sist gang. (Syns 3 holder leeenge), jeg føler meg mer klar psykisk og økonomisk: utdannelsen er på plass, har fast jobb og hadde inntil nylig samboer. Dette er den samme som ikke visste om han ville ha barn, og dessverre kom han frem til at han ikke ville mer da jeg sa at jeg ville beholde. Denne gangen klarte jeg ikke å ta abort samme hva, og hadde jeg "blitt overtalt" av min nå eks til å likevel gjøre det, ville jeg nok angret VELDIG.

 

Det er min tid til å fa barn, selv om jeg syns det er fryktelig trist at situasjonen er som den er, og jeg hadde faktisk trodd at min samboer var mann nok til å støtte meg uansett hva jeg valgte. (Han fikk beskjed om at dersom jeg ble gravid igjen etter forrige abort, ville jeg beholde....)

 

Kunne skrevet mye mer om dette, men det holder vel....:-/

[Libido-]

Nei angrer ikke. Passet bare veldig dårlig med tanke på alder og livssituasjon.

[Anonym bruker]

Angrer ikke. Var aldri i tvil. Hadde en jente på 6 md, og nok av komplikasjoner fra siste fødsel.

 

Ps: medisinsk abort hjemme gikk kjempefint! Helt grei smerte, og blødde som en mens i ca 5 dager, så bare bittelitt.

[Gjest]

Hvor hjernedød går det an å bli? Du ble gravid med p-piller TRE ganger????

 

Du burde vel kanskje vurdert en annen prevensjon etter FØRSTE graviditet med p-piller????

 

*Rister oppgitt på hodet*

 

Du fortjener ikke å få barn en gang di jævla hore....

[Anonym bruker]

neffi. du fortjener ikke og åpne munnen din blandt andre mennesker!

[Anonym bruker]

Neffi, hold kjeft. Du har ikke rett til å dømme andre. Med mindre du har tatt abort så kan du pelle deg ut fra denne tråden!

 

HI

[Libido-]

Ta deg en isbit neffi

[Gjest]

blablablabblabla......

 

Glemte å skrive di MORDERISKE hore...

[Lissi♥♥♥♥]

neffi, du har selvsagt lov til å ha sterke meninger i ei sak og ytre deg om det, men du bryter virkelig god etikk når du kaller hu med de tre abortene for "jævla hore" og påpeker at hun ikke fortjener å få barn. Med den siste setningen din gikk du langt, langt over streken, men det skjønner du sikkert selv..

 

 

[Anonym bruker]

Jeg tok abort da jeg var 16 år. Jeg hadde vært sammen med kjæresten i et år, men klarte heldivis å se at jeg var alt for ung til å ta vare på et barn. Skulle ønsket at jeg hadde tatt mer ansvar før jeg ble gravid.

Jeg har aldri angret på aborten, jeg er veldig glad for at jeg valgte det.

 

Dette var før det ble mulig å ta medisinsk abort, så jeg måtte til utskraping. Jeg tror at en ser mer alvoret i en abort når en må til utskraping, fremfor en abortpille.

[Anonym bruker]

Tok en abort da jeg var 17. Angrer forferdelig på det.

 

Grunnen var en far som var ustabil og jeg ville ikke dra et barn inn i det. Jeg visste at jeg aldri kunne gjennomføre en adopsjon og var veldig fortvilet.

Jeg er fortsatt usikker på om det var det rette valget selv om faren etter bruddet var narkolanger og bruker og har hatt 4 fengselsopphold. Jeg kunne bare hold barnet vekk fra han.

Gjort er gjort og jeg var dum som et stykke brød. Hadde ikke angret så mye hvis det var det rette valget.

[ana_fi_hob_]

jeg må bare få ut dette, å siden du er en dame selv som ikke lar det plage deg å si dine meninger så antar jeg du godtar andres.

 

du er ei hjerteløs, kvalm, umoden , ekkel , psykotisk , oppmerksomhetstrengende,forkastelig , patetisk , dame.

og det fant jeg ut av å lese dette lille du har skrevet.

hva e det du tenker med neffi? hvordan kan du være så tetti skallen at du slenger fra deg noe slikt? tror du trådstarter ville ha dette? nei ,hun ba ikke om at sinnsyke deg skulle slenge fra deg kommentarer som at du er hjernedød ( noe du kansje burde si da du du står foran speilet i stede) eller andre sjuke kommentarer.

duburde bli kasta på hue å rævva ut av alt som heter sosial kontakt med andre mennesker. du eier jo ikke empati kvinne.

jeg er rett å slett sjokkert av at det finnes mennesker som deg.

SJOKKERT SIER JEG

skam deg , og jeg håper du tenker over det her, barnet ditt kommer til å lære fra deg. skjønner du det ? NEI nei nei , slike som deg sier jeg bare......

 

til den neffi greide å spy ut av seg dette til .

hva du har valgt å ta abort for å antall ganger er din private sak. og ingen , absolutt ingen. har noe med å si noe som helst negativt om det. og gratulerer denne gangen forresten.

klem fra meg

[Anonym bruker]

Til Neffi: Jeg som tok abort tre ganger. Kunne jo lagt til at moralsk sett så har jeg ingen betenkligheter med å ta abort, jeg mener IKKE at det er drap, men ville bare presisere at jeg på ingen måte tar lett på det, og at det ikke var med vilje å bli gravid. Jeg byttet p-pillemerke etter råd fra legen, og man skulle jo tro at det skulle hjelpe. Noen er veldig fruktbare, andre er det ikke, så tydeligvis er det veldig lett for meg å bli gravid. Første jeg ble gravid med, da brukte vi kondom, men vi var jo unge (bare 18 år), så ikke vet jeg hva som ikke fungerte da...Siste gang gjorde det meg ingenting å bli gravid, selv om det var uplanlagt (hvis ikke hadde jeg jo ikke gått på p-piller en gang).

 

Jeg svarte for øvrig på dette innlegget for å gi HI min versjon av hvorfor jeg tok abort og hvorfor jeg ikke angret, ikke for at andre skulle angripe meg for mine meninger.

[ana_fi_hob_]

du gjør fullstendig rett i å ikke la neffi psykopat her angripe deg eller noen andre for den saks skyld. for min del mener jeg det at , blir du gravid med prevansjon så er det ikke din feil.du har jo tatt det ansvaret du burde.

 

sier ikke det at folk som ikke bruker prevansjon ikke har det. dere skjønner nok hva jeg mener.

 

poenget her. drit å dra og skuffle dritten deres tilbake i kjeften om dere ikke har bedre å si på denne debatten.

[Anonym bruker]

Jeg tok abort som 22-åring. Jeg var midt i utdannelsen min, og typen bodde seksti mil unna (jeg ble gravid etter et helgebesøk - ubeskytta sex). Ingen av oss var forberedt på dette, og dessverre tok jeg abort uten å konsultere noen i mine omgivelser. Tok abort på sykehus og tok buss hjem etterpå som om ingenting hadde hendt. Etter 8 års bekjenntskap, samboerskap og ingen flere graviditeter valgte vi å bryte opp.

 

Kort tid etter traff jeg min drømmemann som jeg har flere barn sammen med (også ufrivillige aborter, MA).

 

Jeg er glad jeg ikke fikk barn med forrige samboer og angrer ikke aborten i den forstand at jeg ikke vil ha gamle sambo inn i mitt liv på noen måte (vi hadde det ikke godt sammen, noe jeg ikke skal utdype nærmere).

 

På den andre siden er det en kontinuerlig, sår lengsel og savn etter det som i dag kunne ha vært et relativt voksent menneske. Jeg kan heller ikke fri meg fra tanken på at jeg var med på å "ta et liv", så det er ikke fritt for at jeg mange ganger i ettertid har slitt med dette. Men, man må leve med sine valg her i livet og mulige feilgrep.

 

Oppsummert er jeg glad for at jeg ikke har barn sammen med første sambo, men jeg er lei for at jeg ikke fikk det som sikkert kunne vært et flott menneske i dag...sukk:(

[Anonym bruker]

Jeg tok abort da jeg var 16. Hadde det grusomt følelsesmessig i forbindelse med, måtte ha psykologhjelp. Jeg har alltid hatt lyst på barn så det var en forferdelig opplevelse. Måtte ha utskrapning. Min daværende kjæreste var fem å eldre og overkjørte mine ønsker totalt, og han gjorde det klinkende klart at jeg ikke hadde noe valg. Foreldrene mine (som er helt fantastiske) støttet meg og hadde støttet meg uansett hva som ble utfallet. Jeg vil ikke si uansett hva jeg valgte, for jeg mener jeg ikke fikk velge. Som 16-åring med en eldre og fryktelig manipulerende kjæreste kan en bli så overkjørt at en ikke lenger klarer å finne sin egen vilje.

 

Jeg har slitt med aborten i alle år, selv om sorgen har blitt mildere, spesielt etter at jeg fikk barn.

 

Jeg er utrolig glad for at jeg ikke trenger å forholde meg til den drittsekken som var kjæresten min en gang, men jeg sørger likevel over det som kunne (burde?) blitt mitt første barn.

[Anonym bruker]

Jeg tok abort da jeg var 15. Hadde kjæreste, og hadde hentet p-piller som jeg skulle begynne på da mensen kom.. Meen, den kom ikke..

Helsesøster på ungdomskolen jeg gikk på hjalp meg med å bestille time, og ordnet alt, så mamma ikke skulle få vite det.. Egentlig så må man være 16 for at foreldrene ikke skal få vite noe.. Men helsesøster klarte å "overtale" de til å ikke kontakte mor og far min.. Uansett..

 

Angret som en dritt i tre år etterpå, sleit skikkelig med det valget jeg hadde tatt.. (Min daværende kjæreste dreiv med mye dop, og var veeldig ustabil, så den dag i dag er jeg veldig glad for at det blei som det blei.. ) Måtte gå til psykolog på den vgs jeg gikk på da jeg var 18, og fikk fortalt mamma det rundt di tider.. Det hjalp SINNSYKT!! Etter jeg hadde sagt det til mamma, blei alt bedre =) NÅ angrer jeg ikke o det hele tatt ! : )

 

[Anonym bruker]

Anger ikke, aldri angra på det. Jeg var 15 år da jeg tok abort, og dermed altfor uansvarlig for å ta meg av et barn.

[Anonym bruker]

Ja det har jeg, var 17!! Angra? Nei aldri!! Fikk narkose;)

[Anonym bruker]

Har tatt abort 1 gang, og angrer ikke i det hele tatt. Jeg var bombesikker i min avgjørelse. Likevel vil jeg aldri ta abort igjen, fordi det var en ubehagelig opplevelse. Jeg måtte i samtale, undersøkelse, ringe hit og dit, før det skjedde noe. Jeg fikk også mange smerter/etter-rier etter aborten, som ikke var særlig god. Smertestillende hjalp ikke i det hele tatt.

 

Jeg tok abort fordi jeg var i et ustabilt forhold, og ville at ungen skulle ha en far som var tilstede. Det var omstendighetene i livet mitt som avgjorde at jeg følte at det ikke var riktig tidspunkt å få et barn. Har selv levd i et ustabilt familieforhold og var fast bestemt på at min unge ikke skal vokse opp slik.

 

Folk må bare hytte med pekefingeren og si at du må bruke prevansjon, men det gjorde vi faktisk. Vi brukte kondom, men den ble værende igjen inni meg da han skulle trekke seg ut, hvor alt innhold rant ut i skjeden min. Tok angrepille dagen etter, men det hjalp tydeligvis ikke.