X-en, et stort problem. Hva kan jeg gjøre?

[Moster1]

Min mann og jeg har vært sammen i 10 år, og har etter mange års slit, fått en gutt. (12 uker nå) Jeg hadde akutt keisersnitt, så jeg var på sykehuset i 5 dager. Min mann og hans x har to barn sammen (15 og 17 år) og de siste 8 årene har da mor aldri kjørt de til sin far uten at det har vært strengt tatt nødvendig. DVS at det er vi som har kjørt og hentet bestandig. Delingen på barna er 80 % på 17 åringen og 50 % på 15-åringen. Altså de er mest hos oss.

 

Den 3.dagen på sykehuset kom mor plutselig på at hun skulle hit, til heimen vår, med 17 åringen. Ikke nok med det, men da skulle hun også være med 15 åringen rundt med hesten til jenta. Så hun var her en god stund. Skikkelig gøy når man ligger på sykehuset, og føler at hun gjør det kun for å ødelegge.

 

Jenta som er 15 år, har bodd hos oss 50 % siden april i fjor, og da oktober kom, sendte mannen min inn omgjøring av barnebidrag. Ikke rett at han skal betale 1800 kr i mnd, når jenta er så mye her. Det igjen fører til at han ikke kan gi henne så mye når hun er her. Mor betaler ingenting for sønnen på 17, da hun ikke har inntekt nok (helt greit det altså)

Mor fikk selvfølgelig brev om ny fastsettelse av bidrag, men også at det må skrives samværsavtale. Mor nekter, og sier at hun skriver ikke under et papir som gjør at hun får mindre penger. Vi må da sende inn busskort til jenta, som viser at hun er her annenhver uke. Det som skjer etter mye om og men, er at mor må betale tilbake barnebidraget (nav som har bestemt det) og hvis ikke må vi ta det gjennom namsmannen. Noe vi helst ville unngå. Mente at vi kunne ordne en betalingsplan.

 

Så viser det seg at mor har et forhold til min manns sjef. Dette kommer fram for sjefens kone, og hun forteller det da til oss. Men mor tror det er vi som har fortalt det til sjefens kone, og dermed nekter hun å betale tilbake pengene hun skylder. Så, hva gjør vi da? Vi har skrevet et brev til namsmannen, for å høre om hvordan prosedyrene er. Men hun er sånn inn på livet mitt, jeg som egentlig skal kose meg med sønnen min i permisjonstiden. Hun er det første jeg tenker på når jeg våkner og det siste jeg tenker på før jeg legger meg. Jeg aner ikke hva hun er i stand til. Hun sender ubehagelig meldinger på mobilen til mannen min, noe som kjennes ut som trusler, men som ikke er det.... Hva skal jeg gjøre?

[Gjest]

Det mennesket høres ut som er i psykisk ubalanse el noe...

Ville gått rettens vei... Barna har ikke godt av en sånn ubalansert mor heller, ville prøvd å få hele omsorgsretten til barna også.....

 

 

Håper det blir bedre etterhvert... Men tror ikke ting blir bedre før barna er blitt store (altså de på 15 og 17) eller om hun legger seg inn og får hjelp....

 

Har ingen gode råd bortsett fra at å skjerme hun osv ikke kommer til å hjelpe, blir verre for dere da...

[Moster1]

Ja, hun er psykisk ustabil. Hun har gjort så mye rart gjennom årene, men dette tar kaka. Og uansett så er jo det ikke hennes penger, så jeg regner med at det blir retten, ihvertfall for pengene. (blir også en prinsipp sak) Og hun har vært innlagt flere ganger, så det jeg håper på, er at det kanskje er på psyk hun er på vei igjen, slik at vi kan få ro....

Åh, som dette spiser meg!