har så lyst på en bror elle søster til mini...

[Anonym bruker]

jeg er 23 år og sambo 31.har ei datter på 18mnd..ønsker meg så inderli ett søsken til snuppa...men vet ikkje om jeg tørr.mini hadde masse låsninger i rygg mage å nakke som baby å gråt veldi masse.redd det skal skje md nr 2...men vi har begge lyst at hun skal få ei søster eller bror

[mammatetogansketette:))]

Skjønner hva du mener, dog her er det med motsatt fortegn.. mini her har vært eksemplarisk, lite skriking, lett å få i mat, ikke syk, superblid, sov hele natta fra 7 uker, har styrt søvnrytmen sin selv-og den har passet oss voksne bra, i det hele tatt...

 

Så tenker vi på nr. to-dvs vi ikke bare tenker.. he he... men er redd nr. to IKKE blir som nr. en- og at det derfor blir mye mer slitsomt enn vi kan forestille oss...mini er bare 8 mnd da, men vi prøver igjen..

 

Tenker vel at det vil gå bra uansett, må være innstilt på at det blir slitsomt en stund, og at alternativet er at mini ikke får søsken..

 

Det er klart man tar de erfaringer man selv har når man beslutter familieforøkelse, men man må vel uansett holde alle muligheter åpne og finne ut om man ønsker et barn til- og påhvilket tidspunkt...

Som sagt- jeg tror man klarer det uansett, og at man uansett ikke vil ønske at man IKKE fikk et barn... vil jeg tro:) Jeg tror i alle fall jeg kommer til å angre om vi ikke -i alle fall prøver- å gi mini et søsken...så får det bli som det blir i spedbarnstiden! (Og senere.... )

[Rampegutt08+Bøllefrø12]

Uff ja det er ikke lett. Sønnen vår gråt mye da han var liten og jeg savner egentlig ikke spedbarnstida som så mange sier man må trvilholde på. Er jo sjeleglad for gullet vi har, men alt er så mye lettere nå når han er eldre;) Runder året øyeblikk. Men om et par år, så må jeg manne meg opp til det;) Fødsel er jeg også livredd for... Klomsa: Ja jeg tror dere får et lite sjokk hvir dere får en med litt lyd i, hehe. Men det er jo sånn det pleier å være;)