Anonym bruker Skrevet 29. september 2009 #1 Skrevet 29. september 2009 I en tråd her var det mange som har sagt at man kan tilgi noe fysisk avstraffelse. Jeg vil vite hvor grensen går for deg. Altså, når flytter du vekk fra partnern din med tanke på at personen har brukt fysisk avstraffelse mot deres, ditt barn eller mot deg.
Anonym bruker Skrevet 29. september 2009 #2 Skrevet 29. september 2009 Hvis mannen min hadde brukt noe som helst fysisk "avstraffelse" på meg ville jeg selvsagt ha flytta på flekken. Men du må nok definere litt bedre hva du mener med fysisk avstraffelse her.
Uglemamma er tobarnsmamma! Skrevet 29. september 2009 #3 Skrevet 29. september 2009 Dette var jo ikke fysisk avstraffelse.... Det var en som mistet besinnelsen. Og selv om det er waaaaaaaaaaaaay over grensen allerede,så er det menneskelig. Det var ikke en knyttneve i trynet, det var en klaps overfor et hysterisk barn. Uansett hvordan man vrir på det så var det feil,men fysisk avstraffelse var det på ingen måte. Man ser jo hvordan "synderen" tar dette selv...Og om det skjer mer enn en gang er saken en helt annen. Hvordan det skjer er også en faktor. Om en mann syns det er "greit" å utøve vold så er det rett ut. Om fysisk avstraffelse forsvares av samme mann, er det på hodet ut ( jeg er såpass sta at jeg hadde først prøvd å kaste ham ut evt ) En situasjon er ikke svart/hvitt. Et slag er aldri ok. Men first time shame on you, seccond time shame on me... EN gang kan tilgis ( ikke å bli banket opp,men en klaps i en gitt situasjon)... To ganger viser vane og dett var dett. For meg ihvertfall. Jeg tolererer ikke vold, har aldri i hele mitt liv slått noen, inkludert de 3 årene jeg var dørvakt i fulltids-stilling. Jeg tok grep på folk,la dem i bakken til de roet seg etc, men aldri slag eller skubbing etc...
Anonym bruker Skrevet 29. september 2009 #4 Skrevet 29. september 2009 Hadde mannen min SLÅTT barnet mitt, hadde han vært ferdig. Da hadde han ikke kunnet bo mer sammen med oss..
Anonym bruker Skrevet 29. september 2009 #5 Skrevet 29. september 2009 Hadde du da sendt ungen på samvær med far? for jeg vil anta at han har kfrav på det til tros for et lite klaps på kinnet:) Jeg sier ikke at det er rett å slå, men man må huske at livet består av hele fargekartet og ikke bare svart og hvit.
Anonym bruker Skrevet 29. september 2009 #6 Skrevet 29. september 2009 Jeg hadde gitt mannen min grisejuling..., og det vet jeg han hadde gjort mot meg hvis jeg hadde rørt noen av barna våre også, så da er jo den saken grei. Pappa klapset meg en gang på kinnet i affekt, da jeg var en helt ufordragelig bortskjemt tenåringsjente som aldri hørte og gjorde alt jeg ikke skulle gjøre hele tiden. Den husker jeg enda! Mannen min ble slått av faren sin. Han hater faren sin og de har ingen kontakt... Man slår ikke, sånn er det bare.
Anonym bruker Skrevet 29. september 2009 #7 Skrevet 29. september 2009 pappa slo meg, mamma også. jeg hater dem begge. blir ikke lei meg engang hvis de dør. ingen av de har fått lov å se sønnen min til nå. pappa slår fortsatt lillebroren min. mamma har ikke barn som hun kan slå... forferdelige mennesker begge 2.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå