Irritert på den nye barnehagen.

[Anonym bruker]

Gutten min på 5, begynte i ny,privat barnehage nå i høst. Til å begynne med var jeg veldig fornøyd, men det har endret seg.

 

For det første synes jeg det er dårlig kommunikasjon blandt de ansatte. Jeg kan gi en beskjed, og de andre har ikke fått den. Dette hender veldig ofte.

Ellers føler jeg at flere av de ansatte er småsure/spydige, når jeg leverer eller henter gutten. Blandt annet fikk jeg idag beskjed om at jeg måtte klippe ungen min, fordi det var plagsomt for han i lek. Ungen vil ikke klippe seg, så skal jeg da tvinge ham?

 

Andre ting:

 

- Jeg får ofte beskjeder på skapet hans om at han mangler ting, når det som "mangler" ligger inne i skapet. De har ikke sett etter engang.

 

- Jeg har hentet ham 2 ganger barfot i støvlene, eller skikkelig gjennomvåt og skrukkete på føttene, enda han har skifteklær.

 

- Flere ansatte har sett sitt snitt til å gi besteforeldrene beskjeder, da de en sjelden gang henter ham, fremfor å si det til meg, selv om de kjenner meg, og ikke dem. '

 

- gutten min kom hjem idag og fortalte at han og en tante hadde en prat bare de to, om pappaen hans. Pappaen hans er mye ute og reiser, noe som er tøft for gutten å snakke om, så jeg foretrekker at bare han og jeg har disse samtalene. På meg virket dette som ren og skjær nysjerrighet, dog jeg ikke helt vet omstendighetene.

 

Det er også andre ting, som at jeg føler de prioriterer og "favoriserer" foreldre i bringe og hentesituasjon. Jeg føler jeg må "prakke" på dem gutten min til tider om morgenen. Dette gjelder såklart et fåtall utvalgte ansatte.

 

Det jeg lurer på da, er om min frustrasjon er ubegrunnet? Burde jeg ta dette opp med kontaktpersonen vår i barnehagen, eller overdriver jeg til de grader nå. Hvordan burde jeg eventuelt gå frem? Holder det med å ta en tlf? Jobber så mye at det er det mest gunstige for meg.

[Anonym bruker]

Vel, hvis ikke dette er viktigere for deg enn at du kan stille opp i et møte face to face, kan du like gjerne la være....

 

 

[Anonym bruker]

Synes absolutt du bør ta deg opp! Bare fortell hvordan du føler det. Ikke gå i forsvar i det hele tatt, bare fortell hva du føler.. Man skal ikke være misfornøyd med barnehagen, da får man ikke en god hverdag selv heller.

Hadde selv en barnehage jeg var svært misfornøyd med. En ansatt som var ekstremt spydig og frekk, og virket nesten som hun gikk mot det vi sa med viten å vilje. Der hjalp det fint lite å prate med henne, hun blei møkksur. Prøvde først å prate med styrer, da blei hun også sur fordi vi burde pratet med henne først. Det er nå et halvt år siden mitt barn gikk i den barnehagen, og jeg føler fortsatt ekstremt hat ovenfor denne personen.

[Anonym bruker]

Ja du skal få klippet ham.

 

De ser ikke sitt snitt til å gi besteforeldre beskjeder. De gir rett og slett beskjed til den som kommer akkurat den dagen.

 

Gutten har nok villet snakke med flere enn deg om pappa. At tanten ikke avviste ham, betyr nok ren og skjær interesse for gutten og det som opptar ham. Det høres litt ut som hjernevask at du vil være den eneste han skal ha lov til å snakke med om dette med at pappa reiser.

 

Du har nok (dessverre) rett i at enkelte fra tid til annen favoriserer og prioriterer hyggelige foreldre i bringe- og hentesituasjon.

 

Så bra at du faktisk lurer på om din frustrasjon er ubegrunnet! Det er den.

[Anonym bruker]

Hei!

- Det med at du får beskjeder om at han trenger ting som finnes i skapet, er ganske sløvt synes jeg, når det skjer gjentatte ganger.

- Synes også det er dårlig at de ikke skifter sokker, men heller lar han gå barfot i støvlene, dette er jo bare latskap!

- Synes ingen andre skal bestemme om gutten din skal klippes, men dersom det blir sagt på en ordentlig måte med gode argumenter for hvorfor det er plagsomt, så kan du jo vurdere det..? Ellers tror jeg ikke gutten din er spesielt plaget hvis han nekter å klippe seg.

- Det at besteforeldre får beskjeder, tror jeg bare du må godta. Det er vanlig at de gir beskjeder til den som henter den dagen. Du får heller spørre besteforeldrene om det var noen beskjeder den dagen de hentet:)

- Synes det er vanskelig å kommentere den samtalen om pappaen. På en måte er det jo dumt hvis han henvender seg til en voksen som avviser han, men skjønner at dette er et sensitivt tema som du ønsker å håndtere på riktig måte. Tviler på at den voksne i bhg ville uttrykt sterke meninger ovenfor barnet, og uansett er det nok de samtalene han har med deg som betyr mest. Men jeg synes du kan snakke med de voksne i bhg og forklare at dette er et sensitivt tema for gutten din, og at du gjerne vil at de forteller deg hva han evt. har uttrykt om dette i bhg.

- Hvis du føler at du blir nedprioritert i hente/bringesituasjoner, så bør du absolutt ta dette opp. Kanskje noen av de ansatte har foreldre som de har fått ekstra god kontakt med, og at de i ubetenksomhet retter all oppmerksomheten mot disse? Dette blir selvsagt helt feil ovenfor barna, som har rett til å føle seg velkomne når de kommer om morgenen, og til en ordentlig avskjed når de skal hjem.

- Skjønner at beskjeder noen gang kan bli "borte", men siden dette er et mønster synes jeg du har all rett til å ta dette opp.

Jeg synes absolutt ikke at din frustrasjon er ubegrunnet, og du bør ta dette opp med din kontaktperson. Det er jo en grunn til at man har en egen kontaktperson i barnehagen! Synes også det er helt OK å ta en telefon, evt. be om et møte i forkant av henting. Poenget er at du må få sagt fra, slik at du slipper å bekymre deg over lang tid.

Lykke til!

Håper du oppdaterer oss, vet at mange kvier seg for å ta opp slike ting med barnehagepersonalet, så det er sikkert mange som kan ha nytte av dine erfaringer:)

 

[Anonym bruker]

Syns du kan ta opp det her med skifteklær. Og det at han har gått uten sokker i støvlene og vært våt på føttene. Slike ting burde de ikke overse. Da kan jo gutten din fort bli syk i tillegg til å ha det ubehagelig. Det hadde jeg ikke godtatt av bhg i allfall.

 

Om gutten din vil si litt om hvordan det er for han at pappaen reiser mye så syns jeg han burde få lov til det. Det er jo bare slik det er.

[Anonym bruker]

Jeg ville sagt fra. Så lenge du ikke er fornøyd, har du all rett til å ta dette opp med personalet. Om de synes du er urimelig på noen av punktene, bør de kunne forklare deg hvorfor på en ordentlig måte.

Det er jo barnet ditt det er snakk om!

[Anonym bruker]

Det finnes ikke TANTER i barnahagen, bare personer ved navn!

[Anonym bruker]

Altså, tror du de sa i fra om håret hans fordi de nyter å bry seg? Det var av omsorg for barnet ditt, fordi de så at det var til hinder for ham. Det ville vært ille dersom de ikke sa i fra, det at de gjorde det betyr at de faktisk følger med. Og ja, jeg synes faktisk du bør skjære igjennom og klippe ham dersom han har hår i ansiktet. Slipper han å pusse tenner også, dersom han ikke vil?

 

Det med skifteklær og våte sokker er ikke bra. Det bør du si klart i fra om.

[Anonym bruker]

Det heter ikke BARNAHAGEN, men barnehagen!

Og jo, det kalles barnehagetante! Så vet du det! Kjøtthue!

[Anonym bruker]

Barnehagetante er ikke en tittel. Og det blir ikke brukt av andre enn ignorante, bakstreverske foreldre og noen få besteforeldre. Kjøtthue? Tja...kjøtthue sjæl, eller no...

[Anonym bruker]

Barnehagetante har det hett i alle år, så ikke drit deg ut mer enn du allerede gjør!

[Anonym bruker]

Det finnes ikke selgere, bare personer med navn (og titttel konsulent)

 

Det finnes ikke bhg-tanter, bare personer med navn (og tittel ped. leder eller assistent).

 

Det finnes ikke biologiske tanter engang. Bare personer med navn (og slektskap til barnets mor eller far).

 

Det finnes ikke engang buss-sjåfører lenger. Bare personer med navn (og tittel kundekonsulent som kan kjøre buss).

 

 

Hvilket av disse 4 utsagnene er fleip? I hvert fall ikke det om bhg-tanter, for dem fleiper man IKKE med :-)

[Anonym bruker]

Det er nok gammeldags det med barnehagetante og barnehage onkel.

Det er ikke tanter og onkler som jobber i norske barnehager,men pedagoger, fagarbeidere og assistenter.

Alle blir kalt ved navn og ikke tittel, og i allefall ikke TANTE og ONKEL.

Vi har altså ikke våre tante og onkelbarn der vi jobber, bare andres barn, og de er ikke vi tanter og onkler til.

 

Men det er klart, det hender jo det kommer gamle besteforeldre og henter sine barnebarn, og det hender de sier tante. Dette får man bære over med, men ikke at unge foreldre og at noen drittunger her inne mener å tro at de kan kalle folk kjøtthuer og andre mindre pene ting!

 

Det er vel heller ingen i dag som kaller lærerinna si for frøken??? Eller sykepleieren for søster???

Det er ikke sånn man titulerer lærere og sykepleiere lenger, og ikke heter barnehageansatte tanter og onkler heller!

[Anonym bruker]

Hei du kjøtthue.

Har du gått ut på dato siden du ikke vet at det ikke jobber tanter i barnehagen?

[Anonym bruker]

Hei du barnehagetante.

Det er meget mulig at tantene ikke jobber så mye lenger. Men ikke bland det sammen med at dere (også) har navn. Tante Ellen i parken for 50 år siden hadde også navn, selv om hun var parktante.

[Gjest losen]

Vi gav beskjed om å begrense soving, for hun sovnet ikke på kvelden. Dette ble ikke gjort, vi gav beskjed mange ganger før det skjedde noe. Vi sa en halvtime var nok, og hun sov gjerne 2 timer i barnehagen.

Det var latskap fra de ansattes side det. Enda et barn som sover, mer ro til tantene til å sitte å sladre seg i mellom.

[Anonym bruker]

Jeg syns det er rart å kalle bhg personalene for tanter og onkler. Vi kaller dem ved fornavn vi. Og det gjør alle. Har ikke hørt at noen i bhg kaller pers. for tante eller onkel. Men har en kompis som jobber i bhg, og han kaller seg selv for bhg onke.

[Anonym bruker]

Selvfølgelig bruker man navn om en og en. Man sier ikke tante like lite som man sier personal-medlem eller assistent TIL noen. Men de er nå likevel personalet, tantene, assistentene, og LEDERNE.

[Anonym bruker]

Jeg syns noe av dette skal du ta opp. Men det jeg reagerte på var samtalen de hadde hatt sammen om pappaen. Hadde ikke sønnen din ville pratet om det så hadde han nok sagt det. Og noen ganger hjelper det å prate med noen andre.

En gang kom en gutt bort til med (4 år) og sa "bestefaren min er død". (rundt 14 dager siden) og da sa jeg at det er min også og da fikk han pratet om det med noen han ikke kjente. Dagen ble mye lettere for han.