Hadde dere godtatt dette??

[Anonym bruker]

Vi har 3 barn, en på skole og 2 i bhg..

Vi bor ca 1 times kjøring unna oslo, min mann har derfor 1 t hver vei m bil til jobb...derfor har vi gjort en ordning på et jeg tar ansvaret for henting og levering av våre 3 barn hver dag siden jeg jobber som selvstendig med 3 dg hjemmekontor og 2 dg i oslo..

I tillegg til dette tar jeg meg av alt av husarbeid, klesvask, handling av mat ol, og ikke minst all matlaging 7 dg i uken..

Det er også jeg som følger alle barn på aktiviteter, hjelper til m lekser og all legging på kvelden av de 2 minste..

 

Jeg jobber fra 0830-1630 hver dag, pluss mye kveldsjobb etter at barna har lagt seg, ofte helt frem til kl01..

Kjenner nå at jeg snart knekker sammen fordi jeg er så sliten..

Da får jeg bare slengt i tryne av mannen min at så lenge vi bor her vi bor må jeg regne m at han ikke kan stille opp fordi han stakkars har sååå utrolig lang vei til jobb hver dag, og at han kan gjerne stille opp men da må vi flytte til oslo..

Jeg blir utrolig lei meg, fordi han vet at jeg ikke vil flytte fordi jeg synes barna har det utrolig godt her m skole og bhg osv, så jeg bare biter tennene sammen og holder ut til det siste, men kjenner snart at jeg har fått nok..begynner nesten å lure på om det hadde vært bedre uten mannen..

 

Hadde dere godtatt dette??

[Anonym bruker]

nei, mannen kan ikke fraskrive seg alt ansvar bare pga lang vei til jobben....

[Anonym bruker]

Nei, det er selvfølgelig felles ansvar og et samarbeid som må fungere med 3 barn og alt som hører med. Reiseveien hans betyr ikke ingen ansvar, det sier seg selv. Du jobber jo 100 % selv og vel så det. Nei, her må mannen din hjelpe til.....

[Anonym bruker]

Svar: NEI, du er en tøffel..

[Anonym bruker]

Nope.. han må dra litt av lasset han også..

[Anonym bruker]

Nei, selvfølgelig ikke. Dere må jo jobbe like mye og ha like mye personlig tid for at det skal være rettferdig uavhengig av om det er reisetid eller middagslaging. Begge skal ha like mye tid foran tv eller til trening.

[Anonym bruker]

Takk for støtten..

Godt jeg ikke var alene med tanken om at det var "LITT" mye på meg, og at mannen sniker seg unna alt..

 

HI

[Lemonia]

Nei, dette hadde jeg ikke godtatt, og det synes jeg ikke du skal gjøre heller. Du kan jo tenke sånn at summen av inntektsgivende arbeid og husarbeid (inkludert levering/henting/kjøring av barn) skal være lik for begge parter. Er den ene f.eks. hjemmeværende er det naturlig at vedkommende gjør en større andel av husarbeidet. I ditt tilfelle jobber du jo faktisk, og da skal du jo ikke gjøre alt annet arbeid i tillegg? Ikke la mannen din tråkke på deg med tåpelige argumenter. Dere er sammen om å ha barn, han kan ikke fraskrive seg ansvaret fordi han har lang vei til jobb. Dette har han faktisk selv valgt. Det er ikke bare to alternativer slik han skisserer, det finnes et tredje, nemlig at han bytter jobb slik at han får mindre reisevei og kan bidra mer. Her må du bare sette foten ned, tell opp hvor mange timer du bruker i uken på jobb + husarbeid, sammenlign med ham og spør ham om han synes det er rettferdig. Og så kan du jo spørre han om han tror han får noe mindre levering, henting, matlaging og husarbeid om dere skilles.

[Himmel og hav]

Signerer Lemonia!

[Anonym bruker]

Nei, dette hadde jeg IKKE godtatt!

Det at han kaster ut at "da må vi flytte til Oslo" virker en tanke (!) egoistisk ovenfor deg og barna og lukter bitterhet lang vei.

Dette må ordnes opp i, for ellers må jo forholdet mellom han og barna lide for det etterhvert. Ikke minst forholdet dere i mellom, for du er jo i praksis nesten som en alenemor og regne!

 

Den tar på, denne småbarnsperioden! Mitt holdepunkt er at vi er heldigvis to om det. Mange ganger tenkt at jeg ikke hadde klart lasset alene (vi har også tre barn som dere).

[Anonym bruker]

Nei, JEG hadde ikke godtatt dette - men det gjør jo du!

 

Han gjør det fordi han kan! Fordi DU tillater deg det - og finner deg i det. Blir litt for lettvint å skylde på mannen her - du har jo godtatt denne ordningen i lang tid, og det kan du ikke ta han for.

 

Jeg hadde vel heller aldri fått 3 barn med en som til de grader er så lite til stede, men det er en helt annen debatt.....

 

Ønsker deg uansett lykke til videre, og håper du ikke blir aldeles utbrent!

 

 

[Anonym bruker]

Men altså.. Du "jobber" 2 dager i uka? " sånne fordi jeg mener hjemmekontor er begrensa hardt.

Om du jobber 2 dager i uka, så mener jeg helt klart det er din jobb å ta deg av alt hjemme.

Her hos oss er det motsatt. Jeg jobber 6 dager pr uke, tidligst til kl 18 hver dag. Sambo jobber 1-2 ganger i uka og jeg forventer virkelig at han gjør absolutt alt husarbeid. Skulle virkelig bare mangle! Han jobber jo nesten ikke, så klart han drar det lasset.

[*Miziz* har smilende barn ;-)]

Nei det hadde jeg ikke.

[Anonym bruker]

Er han så sliten etter kjøring hjem at han ikke kan lage mat? Hjelpe til med lekser? Legge barna? Rydde og vaske?

Nei, dette er urimelig!!

Synes du skal si rett ut det su skriver her, at du ikke kommer til å fortsette å godta et ekteskap der du må dra hele lasset.

 

[Anonym bruker]

Til 08.09..

 

Les hele innlegget da før du svarer..

 

HUN jobber 5 dg i uka, 3 dg hjemmekontor og 2 dg i oslo..så det vil si at hun også har 2t hver vei som sin mann 2 dg i uka...

[Anonym bruker]

2 timer reisevei er forresten ikke mye, ikke så ekstremt som han skal ha det til... Både jeg og mannen bruker cirka den tiden, men selv om jeg jobber hjemme av og til gjør han like mye som meg. Skiulle da bare mangle! Selv om jeg jobber hjemme, jobber jeg!

[Ranveig R]

Nei, det hadde eg ikkje.