separasjon, redd for å miste omsorgen for ungene

[Anonym bruker]

På grunn av lang og innviklet problematikk, mye min manns bruk av alkohol / krav om mye gutte-tid (så og si hver helg) vurderer jeg å ta ut separasjon. Går ikke inn på problemene her nå, er så innviklet og har pågått i årevis. Men poenget er at jeg er redd han i det øyeblikket jeg evn gjør dette, vil bli MEGET vrien å samarbeide med, og jeg frykter at han vil "ta ungene". Jeg ønsker i utg. punktet omsorgen og å gi ham samvær hver annen helg / en ukedag og ferier. Jeg tror ungene trenger ett hjem, og jeg vet at han egentlig er enig i dette. Jeg er redd han vil mene dette er hos ham og ikke meg. De er 3 og 6 år gamle. Vi bor i nytt hus på tomt han har arvet; i hans foreldres hage. Dvs det er uaktuelt for meg å beholde huset, det vil bli hans. Jeg er redd han kan bruke mot meg at det er han som kan tilby barna å bli boende der de nå bor. Samtidig er det jeg som er primær-omsorgsperson i det daglige og har alltid vært det. HAn jobber dessuten mye og er mye vekk i helgene som nevnt. Jeg mener at ungene bør være hos meg, at det er her de er mest trygge. Hvordan arbeidere meklere i en sånn situasjon? Hva legger man vekt på?

[Anonym bruker]

De fleste får delt omsorg i dag.

 

 

 

[Anonym bruker]

Ja det er men ikke delt bosted. Ønsker ikke å dele 50/50, mener det ikke er til barnas beste. Jeg vil at de skal bo ett sted, og da vil jo selvsagt jeg at det skal være hos meg. Hvis han mener det samme om seg, hva er det da som vektlegges? Økonomi? Bosted? Følelsesmessig tilknytning? Omsorgsfordeling per i dag?

[Anonym bruker]

Du får skaffe advokat hvis du er villig til å gå den veien.

 

Men vær beredt. Det kommer til å bli en fryktelig tøff kamp.

 

Men først synes jeg du skal snakke med han, og se om dere kan bli enige. Det kan jo hende at han er enig med deg, hvis du skriver ned hva du ønsker. Skriv det ned på papiret hvor ofte du ønsker han skal ha dem, og si du er villig til å strekke deg langt. Og legg vekt på at du hele tiden vil det beste for barna.

[Anonym bruker]

Takk. Ja jeg håper vi blir enige uten advokat. Skal skrive ned et forslag å ta med til mekling når den tid kommer.

[Anonym bruker]

Siden samlivsbruddet ikke har skjedd enda så kan jo du begynne å samle bevis på at du er mer skikket å ha ungene enn det han er.

[Anonym bruker]

Håper dere blir enige. Du må jo forstå at en fars redsel er like reell som en mors redsel er når det kommer til å "miste" omsorg og samvær med sine barn.

 

 

 

[Anonym bruker]

Det er klart. Men i vårt tilfelle er mors redsel for at far påfører barna negative opplevelser mht fyll også tilstede. Mye av konfliktgrunnlaget går på en livsførsel som i følge meg ikke passer sammen med omsorgen for små barn. Dette gjelder imidlertid kun helgene / fritid. Men det er nok uro det.. Jeg HÅPER han selv kan se det som en løsning at de bor hos meg men selvsagt med mye kontakt. Er villig til å strekke meg langt for jeg vil at de skal ha kontakt med hele sin familie fortsatt. Jeg kommer uansett ikke til å flytte lenger enn at vi er innen samme skolekrets og at de etterhvert kan sykle/gå til ham også utenom samvær. Men jeg tror på at det er viktig med rammer og trygghet spesielt i starten. Jeg sliter med at det evn er JEG som bryter, JEG som går. En tung bør å bære. En løsning kunne være å dele på å bo i huset, men det spørs hvor vellykket det er på sikt.

[Anonym bruker]

Hvis livsførselen hans er så "fæl", hvorfor i huleste skal han fålov å ha ungene alene annenhver helg og ferier?

 

Bare spør!

[Anonym bruker]

Håper jo da at han skal begrense festlighetene til barnefri helger

[Anonym bruker]

Han sliter jo, det han trenger er et puff i baken for å få hjelp. Barna trenger han like mye som de trenger mor - men han kan ikke være noen omsorgsperson for barna så lenge han har alkoholproblemer.

[Anonym bruker]

En alkoholiker klarer ikke å begrense festlighetene sine.

 

 

Lykke til.

 

Håper dere finner ut av alt sammen, uten at barna tar for mye skade på veien.

[Anonym bruker]

Dere har delt foreldreansvar siden dere er gift. Men det er kun et juridisk begrep, som ikke påvirker en samværsavtale på noen måte.

 

Hvem har hatt permisjon da de var små? Hvem tar seg av barna mest i det daglige? Dette er det viktigste utfra barnas ståsted. Denne personen er i barnas øyne hovedomsorgsgiveren.

 

50/50 er ikke mest vanlig samværsform, slik en sa her. Det du ønsker av samvær, er det som etter loven blir omtalt som "vanlig samvær". En får heller ikke 50/50 i retten, for den kan kun dømme et fast bosted. Men de kan dømme ganske nær opp til dette.

 

Er det andre som vet om hans alkoholbruk? Har du vært flink å notere ned alkohol og "guttetid"?

 

Meklerne avgjør ingenting. De skal bare mekle mellom dere to, slik at dere kan komme frem til en avtale om samvær som passer barna.

 

Du tilbyr bare det du mener er beste samvær for barna, og så får han si hva han tilbyr. Så forhandler dere, med hjelp fra meklerne, til dere evt finner noe begge kan godta uten å føle seg totalt overkjørt. En avtale fra familievernkontoret er ikke rettslig bindende, og det får ingen andre konsekvenser om den brytes annet enn at det tar seg dårlig ut om det blir rettssak. En rettssak er DYRT for begge parter, så.....

 

Ingen sier at du må skrive under på noen som helst slags avtale. Du skal hvertfall ikke skrive under på noe du er totalt uenig i. Og du skal hele tiden ha BARNAS BESTE i fokus i alle argumenter du bruker. IKKE bruk hva du ønsker for din del, men hva som er barnas beste.

 

Og en ting til; det er ikke huset som skaper et hjem og gir barn omsorg. Det er de som bor der som skaper hjemmet. Dvs at tar du barna og flytter, så har fortsatt barna samme omsorgspersonen de alltid har hatt, og dermed samme hjemmet. Det er bare på en annen adresse:)

 

Så var det dette med rettssak; DU skal IKKE være den som setter igang noe om du har ungene etter en separasjon. La det være opp til ham. Skaffer han seg advokat, så gjør du det samme. Så tar du det derfra.

[Anonym bruker]

Man vektlegger fremdeles sterkt "Hvem er barnas MOR"?

 

Hvis du er MOR og har vært bra nok i den rollen, kan du være ganske trygg på at barna får fast bosted hos deg, selv om du flytter.

 

Dette er ikke formelt en rettighet for mor (lenger), nå går det på at man mener i hvert enkelt tilfelle at barna vil få det best hos mor, bare hun er ok. Nokså uavhengig av hvordan de kunne fått det hos far.