Svigemor

[dykkedama]

Jeg sliter litt med svigemoren min. Vi har hele tiden hatt et veldig godt forhold, men etter at jeg ble gravid, føler jeg veldig ofte at hun kritiserer meg. Hun har en egen måte å pakke inn kritikken på, slik at ting ikke blir sagt direkte.

Svigemor har ikke hatt små barn på over 30 år, men hun har en tendens til å fortelle meg hele tiden at: nå for tiden kan barna gjøre ditt og datt fra de er nyfødte (som f.eks å sitte i vippestol- noe jeg har fått beskjed om at barna ikke kan gjøre før de er ca 3 mnd.) Det som er plagsomt er at hun skal belære meg om hvordan jeg skal behandle barnet mitt... Hun har som sagt ikke hatt småbarn på over 30 år, og utifra hva min samboer forteller, var hun ikke spesielt flink til å ta vare på barna sine.. så hvorfor må hun belære meg? Dessuten kan hu si ting som: <> og <> Det som er frustrerende med dette er jo at jeg faktisk ikke sitter på rompa i sofaen. Jeg er sykemeldt og har bekkenløsning, men at jeg sitter rolig i sofaen vil jeg ikke påstå. Og jeg vet at min svigemor ikke jobbet så mye som en dag før ungene var over 5 år, så hvorfor skal hun si sånne ting til meg?

 

Det er frustrerende at hun kritiserer meg på denne måten, mye fordi hun ikke sier det rett ut, men kommer med slike kommentarer hver gang jeg snakker med henne. Det er også sårende siden jeg hadde et kjempegodt forhold til min svigemor FØR jeg ble gravid. ¨

 

beklager at jeg buser ut med mine frustrasjoner over min svigemor, men er godt å få tømt ut litt gørr i ny og ne;) Andre som har en slitsom svigemor?

[misscelia]

jeg har en også, hun kommer ikke med så mye kritikk, men hu maser så jævlig noen ganger at jeg har mest lyst til å skru hue av hele dama noen ganger. hun er høylydt og setter verden på hodet for å få igjennom ting eller for å bli hørt,, i begynnelsen for 14 år siden når vi møttes første gang, var det kritikk fra a til å. og hvis man ikke skal drepe svigermor, er det best å bare si ja ja og så gjøre det man selv synes er best,, så mitt råd, lukk ørene og gjør det DU vil=) de vil så gjerne være best og hun var jo den personen som oppfostret den perfekte sønnen hennes så det er jo ingen som vet bedre enn henne ,,,selv om det snart er 100 år siden=) sikker på at du klare er fake smill og jatte litt med, det gjør jeg hele tiden, selv etter 14 år, men herregud, selfølgelig sier jeg ifra innemellom, vi må jo ikke la oss overkjøres helt

[Uglemamma er tobarnsmamma!]

Hehe, bare bus ut til oss, det er blandt annet derfor vi er her

 

Jeg har da verdens herligste svigermor,- så kan ikke trekke paraleller der,- bortsett fra at hun er voldsomt hønemor...Og veldig redd for at barnebarn skal fryse etc...Så selv i 25 graders luft, og gjerne om lille mor gråt da hun var liten fordi hun var for varm, så ville svigermor pakke henne bedre inn etc... Eller om hun gråt pga f.ex.tenner,- så mente svigermor at staaakkars,hun er sulten..Slike ting. Jeg visste jo hva som måtte gjøres med småen, men det ble litt mye avogtil fra hønemors side Men det hele var velment og hun er helt utrolig snill, så jeg klagde ikke.

 

Det hadde jeg gjort om jeg hadde en svigermor som din... Utrolig kjipt at hun leverer slike små "stikk" hele tiden. Kanskje det er fordi hun nettopp ikke var flink da hun selv burde vært det? At hun uten å skjønne det, prøver å få sjanse nr 2 nå til å være (beste)mor? Det er sikkert vanskelig for deg å ta det opp med henne,spesielt siden dere egentlig har et godt forhold. Kunne gubben din nevnt noe for henne?

At bekkenløsning ikke er et valg, at man må ta det med ro...etc?

 

Kanskje alt som skal til er at du bjeffer en gang når hun tråkker for nærmt ditt område igjen,så innser hun at hun pusher for mye?

 

Lykke masse til, og jeg er sikker på at siden dere har et så godt grunnlag å bygge på fra før svangerskapet,så finner dere veien igjen til et godt forhold. Hun er muligens bare overivrig nå. Sikkert noe de kan kalle "bestemor-syndrom"...

 

Men om hun fortsetter etter at poden har ankommet...Husk at en mor alltid er sitt barn nærmest ( ingenting imot fedre,- men du kjenner nurket på kroppen). T atil deg råd som gies etc,- men ikke la deg overkjøres... Mor vet best, virkelig så godt som alltid

[Mammaioktober]

Jeg har en som maser noe så jæææævlig! Stemmen går gjennom marg og bein, en skikkelig gneldrete stemme! Men hun er ikke krass eller sur eller noe sånn da.. Jeg kommer ikke på alt hun klarer å lire av seg, men hun er sånn som kan komme med kommentarer som:

 

"Husk at du må spise for to, kanskje tre"!

"Du kan ikke gå ut alene nå"

"Så bleik du er"

"Huff kan du ikke ta på deg litt videre klær, det ser ut som du skal sprenges"

"Du må huske å ikke gjøre sånn, du må ikke gjøre sånn"...

 

Hun er beste svigermora da, og bare snill Men i de verste hormonøyeblikkene blir jeg gæren altså.. Jeg og samboeren min er voksne mennesker, men hun behandler oss og snakker til oss som om vi er barn :cD Hehehe. Det er ganske komisk egentlig..

 

Jeg sier bare jada jada, neida neida, og så gjør jeg som jeg vil uansett. Det handler bare om å lukker øra for min del Hehe

[Emma27]

Når jeg eller samboer snakker med svigermora mi høres det nesten ut som det er hun som venter barn. Legger seg i alt som må ordnes og fikses, og maser og kjaser i endinga. Hun "foreslår" ganske insisterende på ting vi MÅÅÅ gjøre og ordne. Er meget slitsomt og når jeg prøver å si ifra til samboer, så "må du huske på at hun bare gleder seg"... Ja, jeg vet hun gleder seg men det er det flere som gjør som alikevel klarer å overlate ansvaret til oss. Hvis vi har vært på besøk hos henne i en time, så har hun sitti å stryket på magen min i ca 50 min av den timen og det har hun gjort siden vi fortalte at jeg var gravid i uke 12. Er nå 40+0.

 

Det som er så vanskelig er faktisk at det kun er godt ment fra hennes side. Jeg tror ikke hun mener noe annet enn at hun bryr seg, men det får da være måte på!!he he.

 

Puh, det var virkelig godt å få ut. Veldig takknemlig for at vi kan få "tømme" oss her når vi trenger det.. he he =)

[ღLykkelig mღmmღ til to:)]

Min svigermor egasjerer seg ikke i det hele tatt... (og vi bor 10 minutter unna hverandre!). Er i uke 32 nå, og har snakket med henne ca 5 ganger siden jeg ble gravid. Eller hun har snakket om hvor synd og fælt det er at vi bringer en baby til verden. Hun har vært hyggelig mot samboer da, og spurt hvordan det går med meg, men de få gangene jeg har møtt henne alene er alt bare uff.. stakkars unge, og du må regne med å ikke kunne fullføre skolen (Driver på siste året på bachelor). Det er ikke særlig hyggelig med slike kommentarer. Men orker ikke bry meg så mye. Var veldig sårende når hun har sagt de forskjellige tingene, men ser de vanligvis 3 ganger i året. Skal klare å bite tennene sammen og være hyggelig da. Hun er som regel all rigth når samboer er med. Tror ikke hun er så fan av at jeg går på skolen enda + jeg er noen år yngre enn samboer.

[Annli]

Takk for dere altså... har nettopp felt mine hormonelle tårer etter et besøk hos svigermor. Da var det veldig godt å lese om at jeg ikke va aleina. HVA ER DET MED SVIGERMØDRE? De legger seg borti alt mulig. Men takker og bukker for dere, dagen er reddet

 

Håper ellers dere har et fint svangerskap

[Romeren]

Svigermødre... De vil så vel.

 

Jeg har ikke hatt noen problemer med svigermor, men svigerfar er utrolig irriterende. Han er liksom en mann av den "gamle skolen", og elsker å erte meg med litt sånne "det der skjønner ikke du noe av, fordi du er jente, gå å lag litt kaffe"-kommentarer. Bare på spøk, men det irriterer vettet av meg. Og samboer skjønner det jo selvsagt ikke...

 

Men mamma er jo svigermor til min brors kone, og hun har nok vært litt kommenterende til tide. Men jeg tror hun har skjønt at hun bare må holde kjeft, så selv om toåringen nå har en døgnrytme som ikke ligner grisen (legger seg altfor sent), knebler hun seg selv så godt hun kan. For det må man gjøre, synes jeg!! Som svigermor SKAL man ikke legge seg bort i hvordan svigerdatteren oppdrar barnet sitt, fordi det er så forferdelig sårt! Hadde jeg vært deg hadde jeg derfor sagt tydelig i fra, om at dette ikke er hennes sak. Hun er nødt til å lære seg å gi deg rom til å gjøre det på din måte og akseptere det.

 

Svigermor mi er ennå, som sagt, snill og grei, det eneste lille luksus-"problemet" jeg har er at hun ymter frampå at hun gjerne vil komme på besøk rundt der på den tida fødselen skal skje. Jeg har bare sagt at vi får se. Vet ærlig talt ikke om jeg vil ha noen folk rundt meg på den tida, annet enn samboer da, og OM jeg ville hatt noen der så ville det vært mamma. (Men hun holder seg hjemme til hun får kontrabeskjed fra meg.) Men hvordan kan man si, på en fin måte, at dette er en sak mellom meg og barnefar?? Og er det dårlig gjort av meg å holde henne "utenfor" på denne måten? (Kan liksom ikke skjønne det, siden jeg da holder mamma like mye utenfor...) Og er det fælt av meg om jeg ber mamma komme (for MIN skyld) og ikke henne??

 

Vet jeg ikke skal ta sorgene på forskudd, men det aner meg at det kan være litt slitsomt å ha svigerforeldre når man har barn. Det beste jeg kan gjøre, tror jeg, er å bare si ifra. Det gjorde også svogeren min da han mente mamma blandet seg for mye i deres liv. Mamma var selvsagt sur i ukesvis, men jeg tror likevel hun hadde litt godt av det jeg da. IKKE LA DE TA OVER!

[anneluna]

jeg har også en helt ok grei svigermor, og som deg er mitt eneste problem at hun har meldt sin ankomst 12 dager etter termindato.. kjenner dette stresser meg litt - for hva om jeg går over tida?

 

jeg snakket med jordmor om dette, og hun ba meg være egoistisk. i tiden etter en fødsel er mor i en særstilling og om hun ikke ønsker besøk (i mitt tilfelle overnattingsbesøk), så er det helt på sin plass. jordmor hadde sett stressede mødre og babyer før - og anbefalte meg å ta følelsene mine på alvor.

 

det er dessuten barnefaren sitt ansvar å si i fra til sin mor!

[Dane]

Jeg har en svigermor som er fantastisk... Hun har vannvittig mye erfaring med barn. Har selv oppdratt 4 barn. Hun har snart 8 barnebarn. Og er utdanna førskolelærer... I tillegg er hun redd for å blande seg for mye inn, merker jeg... Kan det bli bedre? Ja, hun skulle bare bodd mye nærmere... :-(

 

Jeg er glad jeg ikke endte opp eksen min - da hadde jeg hatt en forferdelig svigermor!!! Så skjønner behovet for å buse ut og klage litt! ;-)