Det er så urettferdig!

[Lacey*har fått erta]

Fredag klokken kvart på 11 sovnet mammaen min inn etter kort tids sykdom. Kreften tok helt knekken på henne og torsdagen avsluttet de all behandling. Ingen visste at det skulle gå så fort, men er jo godt å tenke på at hun ikke har smerter mer.

Men det er så forbanna urettferdig!! Sønnen min i januar og mamma i september. Og nå skulle hun bli bestemor på nytt, hun hadde noe å se frem til og hun gledet seg sånn sammen med meg. Selv om hun hadde voldsomme smerter, så passet hun alltid på at jeg tok det med ro slik at barnebarnet hennes kunne vokse og trives i magen min..

 

Jeg vet jeg ikke er den eneste som opplever å miste noen altfor tidlig, men det er søren meg urettferdig allikevel.

 

 

[Bidleba*4unger]

Mange gode tanker til deg! Du har det vanskelig nå - og ja, livet er temmelig urettferdig. Det har noen og enhver av oss opplevd. Føler med deg!

 

Varm klem.

[strawbs]

Føler utrolig med deg, og er helt enig i at det er urettferdig. Det er ingen som skulle måtte oppleve to slike tap på kort tid. Masse varme tanker....

[Uglemamma er tobarnsmamma!]

*klapper på*...

 

Kondolerer masse...Selvsagt er det urettferdig! Mistet selv min onkel uker før hans eneste barnebarn kom til verden, da også til en hissig kreft... Kreft er snikete og blodig urettferdig, og for deg å miste to kjære så nært hverandre...Uff... Du får bare tro at der de er nå så har de hverandre.

 

*Klappe litt til på*

 

Der er ikke så mye annet å si...Pass på magen din og kos mye med den...

[misscelia]

Klem...

[Mammaioktober]

Jeg mistet pappa for to år siden. Han var syk en lang stund. Legene fant aldri ut hva som var galt.

 

Jeg husker da jeg fylte 20, og han ikke ringte meg på bursdagen min, fordi han var så dårlig at han hadde glemt det. Sånne ting sitter så godt i!

Han ble bare 49 år, planla 50 års laget sitt.

 

Jeg husker vi kledde han i den fineste dressen og favorittskoene hans da han skulle gravlegges.

 

Jeg husker følelsen av å sitte igjen med bare ting. Ubetydelige ting. Og penger. Det gjorde meg ekstremt sint.

 

Jeg husker jeg arvet klokka hans. Den ligger i en boks i kjelleren. Den går enda, som for å gjøre narr av meg. Som for å si at "ha ha, tiden går videre uansett". Det er rart.

 

Livet er et stort paradoks.

[md71#mamma#]

Føler virkelig med deg... Vet akkurat hvordan du har det. Mistet begge mine foreldre med 3 mnd. mellomrom da jeg var gravid sist. Har termin igjen 15 okt. og savnet og sorgen har blusset opp igjen for fullt. Synes det er så trist at barna mine og mamma og pappa ikke får treffe hverandre....

 

 

Sender deg mange trøsteklemmer!

[Lacey*har fått erta]

Huff, det er jo helt grusomt at du mistet begge to med 3 mnd mellomrom, md71#fødeklar#!

Det er jo dessverre mange som mister foreldrene sine veldig tidlig, det ser jeg jo her og det har jeg jo også sett i venneflokken.

Jeg trøster meg med at mamma kanskje er sammen med sønnen min og at de kan passe på hverandre.