ånei, disse helsikes hormonene

[fjellgeita♀09 ♂10baby14]

Nå har jeg følt meg ganske hormonfri i lang tid (på det mentale og sinnemessige plan altså). Har ikke vært spesielt plaget med humøret i svangerskapet. Men nå kom tårene strømmende på gitt.

 

Samboer kom bort til meg isted og spurte om jeg var lei meg, for jeg såg så trist ut. Nei, jeg var ikke trist, men bare sliten.

Rett etter at jeg hadde sagt det, kjente jeg klumpen i halsen og tårene som presset på øynene. Jeg gikk til badet og latet som jeg skulle på do. Og tårene sprutet på.

 

Begynte å tenke på hunden vi hadde passet en hel uke, som ble hentet i dag. En veldig snill hund, men jeg kjente at det skulle bli godt å slippe hundelukt, hundehår og hundeslevje i hele huset.

Likevel begynte jeg å savne den hunden så grusomt mye. Følte et øyeblikk at jeg ikke kunne leve uten hunden. Samtidig begynte jeg å tenke på at jeg vil ikke ha baby likevel.

Hva har jeg gjort med livet mitt, tenkte jeg?? Hvordan skal dette gå? Herregud, om kort tid er livet helt annerledes. Jeg er ikke klar!!! Jeg vil bare ha den hunden, ikke baby! Og jeg som har gledet meg så sinnsykt til å bli mamma og hilse på det lille mirakelet i magen.

 

Og sånn surret tankene i hodet, mens jeg satt på do og strigråt.

Jaja, føler meg litt bedre nå. Tror det er på tide å ta kvelden, så håper jeg at jeg føler meg bedre imorgen.

 

haha, høres egentlig ganske patetisk ut, men sånn er det med disse graviditetshormonene. 12 dager igjen til termin!

 

Godnatt!

[Gjest eelis+guttespire *fødeklar*]

Haha, jeg kjenner meg igjen, særlig "Jeg vil jo egentlig ikke ha en baby". Heldigvis er det bare forbigående hormoner! Tenk når vi får møte nurkene for første gang, da kommer vi til å le av disse dumme tankene våre, det er helt sikkert :-)

 

Håper du føler deg bedre i morgen!

[Mammaioktober]

"Jeg vil bare ha den hunden" :cD :cD Priceless

 

Nå lo jeg så av innlegget ditt at jeg grein litt. Er det hormoner det eller, tror dere?

 

Jeg har også hatt noen sånne episoder i løpet av svangerskapet mitt. Jeg kan føle at alt bare faller sammen rundt meg, at jeg ikke liker unger, ikke kan noenting, at samboeren min ikke er den rette for, at jeg vil være singel og ute på byen hver helg i stedet, og to sekunder senere er alt bra igjen, og jeg føler meg utrolig dum. Tidligere idag begynte jeg å gråte fordi jeg ble så irritert av at babyen sparka meg i ribbeina, det var vondt og ekkelt. Midt i gråten plutselig bare lo jeg fordi jeg tenkte på noe annet morsomt!! Heeeelt ute av kontroll med andre ord.

 

Gleder meg til disse barseltårene, det blir vel som julaften tenker jeg..

[strawbs]

Hihi,

 

Jeg har også begynt på´n igjen. Har ikke grått for ingenting på lenge, men nå... Gråter når tenker på første skoledag, at småen skal få kjæreste (eller ha kjærlighetssorg), at jeg er sliten, hvor glad jeg er i samboeren min, osv. osv. I går så vi en helt forferdelig trist film i tillegg. IKKE å anbefale! Til og med kjæresten felte en tåre, så dere kan jo tenke dere at jeg var helt oppløst. Snørr, tårer og hulking... Jaja. Man må jo bare le av det hele.... Lurer på om dette oppsvinget i hormoner er tegn på at ting nærmer seg? Jeg håper egentlig på noen uker til...

[fjellgeita♀09 ♂10baby14]

hehehe, ja det er ikke måte på hva vi må stri med

 

Akkurat i hormonøyeblikket så blir alt så dønn alvorlig, og det føles som om man aldri skal bli glad igjen. Så går det ikke lange tiden før man bare ler av seg selv.

Tror hjernen min ville jeg meg en liten "oppvekker" igår, og forberede meg på at nå blir det snart virkelighet, nå blir du faktisk mamma om kort tid.

 

Nå har jeg fått sovet litt og føler meg i bedre humør heldigvis. Savner hunden litt fortsatt da, men humøret er bedre.

 

Måtte le litt av innleggene her. Det er jo faktisk litt komisk med disse hormonene

 

[misscelia]

LOL, ha ha det er slik jeg også er om dagen, kan være i verdens beste humør, også kommer gubben og spør om alt er bra, jeg smiler og sier selfølgelig... husk at jeg er her hvis det er noe da sier han og gå inni stuaa, og da begynner jeg å bælje og han kommer som en prosjektil ut på kjøkkenet igjen og spør hva det er , og blir seff helt oppgitt og ler når jeg sier ikkeno,, he he, og seff annen hver dag vil jeg ikke ha ungen, har jo nok med to og jeg skulle jo gjort så mye og nå er det alt forfra igjen, to timer senere ar det baby lykke igjen og samme ståa dagen etterpå he he går nok over

[Tigerpote]

Hehe, huff! Ser for meg hunden! Av en eller annen grunn ser jeg ham for meg som litt stor og ikke av de peneste og kanskje litt vill? Jeg har en forkjælighet for dyr som ikke er helt billedskjønne:)

 

Jeg kjenner meg også veldig godt igjen. Det er ikke så lenge siden jeg hadde et "hjelp-jeg skal ha en baby"-innlegg heller. Og jeg tror ikke det spiller noen rolle hvor gammel man er! Ved et par anledninger har jeg også bare begynt å grine helt uten grunn, foran mannen min. Som blir veldig bekymret så klart. Som regel har jeg klart å holde meg til jeg har kommet meg på badet etc da:)

 

Jeg fikk medlemsbladet fra Dyrebeskyttelsen her om dagen, og jeg gruer meg til hver gang, spesielt etter jeg ble gravid, fordi jeg "må" lese det, og vet jeg blir så lei meg. Denne gangen leste jeg om delfinene som har et utseende som jobber mot dem. Det ser ut som om de smiler, men delfiner som lever i vannland der de må gjøre kunster, driver med "svøm med delfinene-prosjekt" etc egentlig har det helt for jævlig. De er deprimerte og syke og må gå på medisiner. Det utslagsgivende for min hulkegråt var å lese om delfinen som tok sitt eget liv i fanget på en som hadde forsket på dette. Hun lukket rett og slett pustehullet til hun døde, med dette "smilet" om munnen.

HULKE! ((Da tok mannen min fra meg bladet og nektet meg å lese mer. Han mente jeg fikk vente til babyen var ute:)

 

 

[fjellgeita♀09 ♂10baby14]

Du har rett i at han er litt stor, og egentlig litt vill (selv om denne er kjempesnill). Så er han billedskjønn da, en type husky, husker ikke hvilken. Men den ser ut som en ulv. hehe:)

 

Uff, det er noe med disse dyrene som vekker sterke følelser i meg. Kunne aldri sett på bilder av dyr som lider nå. Jeg gråter jo når dyr har det bra også. Jeg føler at jeg blir så glad i dyr at jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av kjærligheten min for dem. Så begynner jeg å tro at jeg kan da aldri bli mer glad i et barn, enn i det dyr. Men får tro og håpe det da

 

Husker i vår da de bittesmåe lammene kom løpende ut på gresset her. De hoppet og lekte og var så søte at jeg trodde hele hjertet mitt skulle eksplodere. Jeg ville bare kose og klemme dem ihjel, men de ble selvsagt livredde når jeg kom bort til dem. hehe.

Jeg måtte gå på rommet og legge meg under dyna. Jeg hulket som bare det i nesten 1 time, fordi jeg ble så forelsket i dem. (okei, skjønner at dette høres helt sykt ut)

 

Stakkars delfinene da. De ser bare så søte, snille og glade ut. Også er de egentlig ikke det??? Huffameg, for helt vondt innerst i hjerterota. Men det blir så ekstra sterkt med disse hormonene i tillegg. Neste gang jeg går gravid, så tror jeg at jeg må holde meg langt unna dyr, så jeg slipper disse hulketoktene

 

Hvordan skal det gå med barna mine, hvis jeg skal bli enda mer glad i dem? De kommer bare til å ha en mor som griner og gråter. haha

[:)novemberbarn:)]

Rart med disse hormonene:) Har vel egentlig ikke vært så plaget av de, bortsett fra at jeg blir litt lettere rørt. Reagerer også på ulike lyder som jeg synes er irriterende, men i går kveld satt jeg og så på gamle episoder av Sex og Singelliv og begynte plutselig å gråte. Det var ikke noe trist som skjedde en gang. Hehe:)

[Tigerpote]

Jeg er akkurat slik også, at jeg får så sterke følelser for dyr. Jeg synes ofte det er mer trist å lese eller høre om tragiske dyreskjebner enn menneskeskjebner. Tror det har med å gjøre at dyr er så ekte, de gjør aldri noe av ondskap, men av instinkt og følelser. Også er de så forsvarsløse overfor oss mennesker. Delfinene blir fanget ved at de danner halvsirkler med båter og bråker helt vanvittig, slik at delfinene får panikk og svømmer dit de leder dem-mot land. Slik blir de altså fanget, der noen blir drept (hvorfor??? delfinkjøtt er da vel ikke mange som spiser?) og andre blir sendt til zoo etc for at de skal tjene penger på dem. Huff, jeg visste heller ikke at det var så ille:(

 

Her i gården blir det nok hverken besøk på cirkus, dyreparker, vannland etc...

 

Har dere gård vestlandsfanden? Så koselig det høres ut! En del av meg har lenge hatt lyst til å flytte til en gård og ha flott natur og dyr rundt oss:) Kan ingenting om gårddrift da men;)

 

HAHA, måtte le av det siste du skrev, jeg funderer også på hvor sterke og hva slags følelser jeg vil få overfor babyen, det sies at det ikke kan beskrives. Og jordmor (siste kontroll!) sa til meg i går at alle blir forandret etter å ha født, at man vokser på en helt spesiell måte. Gud så spennende en tid vi har foran oss:) Jeg må også slutte å tenke på dyrs lidelser og bare konsentrere meg om katten vår-har har det bra i hvertfall:)

[fjellgeita♀09 ♂10baby14]

Nei, hvem vet hva poenget med at de skal drepe dyrene er? Skjønner ikke at de tar så lett på det å pine dyr til døde?? Uansett hvor mye penger jeg hadde tjent, så hadde jeg aldri klart å gjøre noe sånt!!

 

Vi har ikke gård nei, selv om jeg gjerne skulle hatt det. Men vi er omringet av gårder overalt. Ser sau og kyr uansett hvor jeg vender nesa Veldig koselig da.

 

Ja, det blir fryktelig spennende å kjenne på hva morskjærlighet er for noe, og hvor sterk den kan bli. Jeg kan ihvertall ikke forestille meg det nå, selv om babyen i magen alltid kommer først i rekke, hvis jeg skal gjøre noe. Må alltid tenke: Går dette bra for jenta i magen? Har hun det bra? Men ellers så er det litt fjernt.

 

hehe, ja vi får ta vare på de dyrene vi kan ta vare på, og være glad for at ihvertfall de har det bra:)

 

Diskusjon om hormoner, gikk over til samtale om dyr faktisk:) hehehe

 

 

[Tigerpote]

Haha, ja det gjorde det:) Både pelsdyrene og Dyrebeskyttelsen har fått en ekstra pengegave av meg, så hormonene mine er bra for dyra! (Men støtter jo dyrene ellers også.)

 

Høres koselig ut å bo sånn! Så fint for barnet og. Det kan tenkes at jeg har lyst til å gi opp min urbane side etterhvert, hm.

 

Ellers får vi bare slappe av og fortsette nedtellingen! Og prøve å ikke utsette oss for ekstremt triste ting og tang;) Jeg skal prøve ut Nyco nå, etter tips her inne mot kvalme og halsbrann...