Såret på min datters vegne

[Anonym bruker]

Har en sønn på 3 år og en datter under 1 år, begge er meg ekstremt kjær og det kunne aldri falt meg inn å forskjellsbehandle dem. Saken er at min samboer kommer fra en familie hvor flertallet er gutter (onkler, fettere), han har selv en bror og familien hans verdsetter tydeligvis gutter høyt, selv kommer jeg fra en stor søskenflokk hvor vi er både gutter og jenter, men jeg har kun fettere og opp igjennom min egen oppvekst har både jeg og min søster opplevd å bli forskjellbehandlet av familien på vår fars side. Vi ble satt i andre rekke, fikk aldri like fine ting som våre brødre og fettere ol, vi følte oss rett og slett mindre verdt fordi vi er jenter. Nå merker jeg at barnas farmor og farfar har slike holdninger ovenfor datteren vår. Fra det øyeblikk vi visste vi skulle bli foreldre til ei lita jente fikk vi konstant høre at det nok var en gutt som gjemte seg og at de ikke trodde det var ei jente før fødsel slik at de fikk BEVIS! Når besteforeldrene er på besøk hos oss en sjelden gang er det eldstemann som står i fokus hele tiden og får den fulle og hele oppmerksomhet samt alt av kosing, klemming og nussing, datteren vår som ennå er baby blir nesten ikke pratet til. Forleden dag la jeg ut bilder av begge barna på facebook slik at besteforeldre på begge kanter skulle få se, farmoren var ikke sen om å kommentere bildene av gutten vår og da dette: "det er godgutten", mens bildene av jenta vår forble ukommentert. Slikt blir stadig sagt til gutten vår mens de er på besøk hos oss, mens jenta vår nesten ikke blir ofret et blikk. Det gjør vondt langt inn i hjerteroten når jeg ser dette for jeg kjenner dette godt igjen fra min egen barndom og jeg er redd vår datter vil føle det på samme måte dersom dette fortsetter. Jeg kan godt forstå at det første barnebarnet er og forblir spesielt for besteforeldrene, men man er da likevel like glad i sine andre barnebarn og burde dermed ikke forskjellsbehandle, likevel kan jeg ikke unngå å tenke at grunnen til denne "forskjellsbehandlingen" er pga kjønnsroller. Vet ei heller om jeg skal snakke med min samboer om dette for jeg vet ærlig talt ikke om han har lagt merke til dette og/eller hvordan han vil reagere på mine observasjoner. Hva bør jeg gjøre? Se an situasjonen og si i fra til samboer m/foreldre? Jeg kan ikke stå på sidelinjen og se at våre barn blir forskjellbehandlet, det er ikke akseptabelt

[Anonym bruker]

Jeg hadde tatt det opp med dem, og sagt hvordan du føler. Klarer de ikke å slutte med forskjellsbehanlingen så hadde jeg droppa all kontakt med dem. Jeg har opplevd det samme, søsknene mine fikk alltid det beste av stefar min og jeg fikk ingenting. Vi kranglet konstant. Jeg sliter enda med det. Det er ikke bra for datteren din å vokse opp med slik. Det kan bli veldig mye problemer med det. Tro meg, jeg vet litt når det kommer til forskjellsbehandling. Hadde jeg ikke opplevd det jeg gjorde så hadde jeg ikke hatt så mye problemer den dag idag.

[Anonym bruker]

Jeg ville sagt fra! De gjør det kanskje ubevisst, og hvis de ikke er helt ufølsomme må de jo bli ganske flaue over at det er så merkbart at de forskjellsbehandler. Få samboeren din til å støtte deg. Sånn kan vi ikke ha det i 2009, de må skjerpe seg.

[Anonym bruker]

Takk for svar. Tenkte å se an situasjonen litt til og så ta det opp med min samboer. Jeg klarer ikke tanken på at min datter skal føle seg mindre verdt fordi hun er jente, jeg vet selv hvor vondt det var å bli forskjellsbehandlet på dette grunnlaget. Jeg håper de oppfører seg slik ovenfor vår datter ubevisst, men jeg har en mistanke om at de verdsetter gutter høyere. Hvis dette fortsetter må vi allefall ta det opp med dem slik at de kan rette opp feilen.

[Anonym bruker]

jeg bare lurer på hva faen som er galt med folk jeg!!! Fatter ikke at det er mulig av voksne mennesker å oppføre seg sånn som dette!!!!

 

Du må ta tak i det - gud så provosert jeg ble på dine vegne HI!

[Anonym bruker]

Det står ikke hvor gammel din datter er annet enn at hun er under ett år. En baby gjør jo ikke spesielt mye av seg, så det kan jo hende at dette endrer seg når hun begynner å snakke/gå osv. Får håpe det for din datters skyld.

[Anonym bruker]

Jeg har opplevd det samme med min lille, men i forhold til hennes fetter som er et halvt år eldre. Utrolig skuffende av besteforeldre som jeg i utgangspunktet er glad i og trodde mye bedre om. Det er nok best å si fra så tidlig som mulig, men det er sikkert best om samboeren din gjør det, siden det er hans familie. Da slipper du å bli den "bitchy" svigerdatra om du forstår hva jeg mener.

[lavendelblomst]

Du må bør ihvertfall si ifra til samboeren din.

Jeg ble også forskjellsbehandlet av mine besteforeldere, og det var ikke så kult. Blir forresten det enda.

[Anonym bruker]

Ønsker deg lykke til Hi. Håper det ordner seg med en prat! Det er lov å håpe! Om ikke ville jeg sterkt vurdert å kutte dem ut til de kom på bedre tanker!!!! Fy faen heller! Og dette er såkalte voksne mennesker? Huff!

[Anonym bruker]

Takk for alle svar, setter stor pris på forståelsen og er glad andre enn meg synes dette er fullstendig uakseptabelt. Datteren vår er 8,5 mnd nå og er i det stadiet hvor ting skal utforskes, hun vil snakke mer ol. så det er ikke det at hun bare ligger der som et nyfødt barn. Når sønnen vår var på sammer alder og besteforeldrene på fars side var på besøk fikk han masse oppmerksomhet og skryt, det gjør ikke datteren vår. Det er en sår følelse når man er vitne til slik forskjellsbehandling. Jeg skal og må ta dette opp med min samboer, kanskje jeg bør gjøre dette før bestemoren kommer på besøk slik at han også kan observere? Han har nok ikke lagt merke til dette selv, så dersom jeg gjør han oppmerksom på dette til neste besøk vil han kanskje være mer obersvant. Jeg kvier meg litt til å ta dette opp med ham da han er litt "mammadalt",i tillegg aner jeg ikke hvordan jeg skal legge dette frem for ham på en ordentlig måte.

[Anonym bruker]

Så godt at du ser dette problemet som mor,da kan du hele tiden ligge litt i forkant og skåne henne mest mulig. du gir henne kjærlighet og det vil hun merke....så får de dumme besteforeldrene heller få en kommentar innimellom som sitter...

[Anonym bruker]

Jeg tror nok besteforeldrene trenger å bli gjort oppmerksom på dette, men jeg er litt engstelig for at de vil tro at jeg har favorisert datteren vår og at det er derfor jeg reagerer på dette så jeg kommer nok til å ta dette opp med samboeren min og la han selv få observere og si i fra til sine foreldre.

 

HI

[Anonym bruker]

Skulle gjerne svart deg men klarer ikke lese alt siden du ikke har med avsnitt. Bare et tips

[Anonym bruker]

Blir ikke barn stimulert skikkelig og føler seg ignorert så blir de triste og vet ikke helt hva de skal forvente. Det første året er avgjørende for hvordan hele livet deres kommer til å bli. Barn forstår følelsene til folk frasekundet de blir født.

[Anonym bruker]

Litt lignende i min manns familie, men det går ikke på kjønn. Her blir det eldste barnebarnet (en av fire gutter) favorisert. Det gjelder på alle områder. Tilfeldigvis er han min sønn. Broren får ikke det samme av besteforeldrene, og ikke de to fetterne.

 

Dette er en offisiell sannhet i familien. Vi snakker åpent med ungene om det, for de merker det jo så godt. For eksempel fikk favorittbarnebarnet tre tusen kroner til bursdagen sin nettopp. Broren fikk ett tusen. Veldig tydelig for to brødre. Dette sa vi klart i fra om, så det ble heldigvis rettet opp!

 

Tipper datteren din uansett vil ha god støtte av deg oppover,det er ikke mulig å forandre voksne mennesker dessverre.

[Lilje Sille ♀♀♂]

Hei!

 

Skjønner at du blir lei deg, men kanskje de gjør dette for å være snille med gutten og hindre at han blir sjalu? Det kan jo tenkes de gjør dette i beste mening. Uten at det kommer frem skikkelig. De er så vant til gutter at de synes vel det var rart at det skulle komme en jente...?

 

Mitt tips til deg er å ta dette opp med sambo, deretter få han til å snakke med sine foreldre. Så slipper du å fremstå som den kranglete svigerdatteren Eller legge inn små stikk kommentarer som "hva har dere med til den andre ungen" hvis de bare har med til den ene.

 

Hvis samboeren din ikke ser dette som et problem, bør han uansett erkjenne at du ser det som et problem, og ta det seriøst av den grunn.

 

Men som sagt, det er ikke sikkert de gjør dette fordi de anser datteren din for å være mindre verdt!

 

 

[Anonym bruker]

Takk for svar og for at dere deler erfaringer, det setter jeg stor pris på.

Jeg har selv tenkt tanken om at de kanskje ikke er vant til å forholde seg til jenter siden det er snakk om 95 % gutter i familien, men når man får barnebarn burde man da kunne tilpasse seg. Min samboers mor er tante til 2 jenter så hun burde jo kunne forholde seg til jenter selv om hun ikke har noen selv. Føler bare at vår datter ikke får den omsorgen og kjærligheten hun trenger/fortjener fra sine besteforeldre på farens side, og dette må ta slutt. Bærer selv preg av hvordan jeg behandlet av min familie pga "feil" kjønn og det er ufattelig vondt i ettertid når man ser det selv og forstår hvorfor man har blitt forskjellsbehandlet. Nei, jeg må nok hoppe i det og informere min samboer om mine observasjoner så får vi ta det derfra. Mye mulig han er fullstendig uenig, men han får snart selv muligheten til å observere da svigermor kommer på besøk om kort tid.

 

HI

[Gjest losen]

Kan det være du ser det i løys fra din egen bakgrunn? Det var ikke stygt ment, men av og til kan man se seg blind på ting.

Det er desverre slik at forskjellsbehandling foregår, og det er vondt, det er faktisk nesten like vondt for de som det er til fordel for, for de ser at det er urettferdig, de kan se at sitt søsken det er gald i lider.

Det er vondt for alle som er ivolverte.

Din beste alliansepartner her er din samboer. Det er hans foreldre som er urettferdige og det er han som må ta oppgjøret.

[Anonym bruker]

Det er vel mer det at jeg legger godt merke til forskjellsbehandling siden jeg har opplevd dette selv, jeg merker også at min samboers familie verdsetter gutter høyt, de ville jo helst at vi skulle få sønn nr 2 da jeg gikk gravid. Jeg er like glad i begge barna mine, men jeg merker godt at eldstemann blir favorisert når farmor og farfar er på besøk og da særlig fra farmorens side, men jeg kan ikke gjøre mye mer med det enn å ta det opp med samboeren min slik at vi kanskje får en stopp på det.

 

HI