ok. nå skal jeg skryte over mannen min.

[Anonym bruker]

Helt alvorlig jeg tror ikke det finnes en ting i verden han ikke ville gjort for meg. Han er rett og slett fantastisk. faktisk av og til er det litt irriterende å ikke alltid hvite hva han føle og hvordan han føler seg.

 

jeg er nå høygravid og vi venter vårt andre barn sammen. hver helg hele dette svangerskapet har han våknet opp med jenta vår på 1,5 år. om morgenen og gjerne om natten.

jeg tror at han gjør dette for meg, men han sier også at han vil gjøre dette for da får han være mer med jenta vår. hun også er kjempe heldig.

 

jeg ser på han at han er sliten, men neida han klarer seg han. det går fint så lenge han får en god natt så!

uansett hvormye jeg sier at jeg kan stå opp. nekter han.

 

han er flink å rydde i huset uten å bli bedt om det.

 

han lager mat til tider. selvfølgelig gjør jeg det når han kommer fra jobb.

 

ber jeg han om noe så gjør han det. ber jeg han om at vi skal drea en plass sier han at det kan vi gjøre. Litt dumt for meg at han gjør alt som jeg ønsker for da vet jeg jo ikke om han ikke ønsker dette elelr hva han ønsker.

 

de gangene vi " krangler" kommer han bort å sier unnskyld til meg senere. da jeg vet at det var jeg som i utgnagspunktet snakket stygt til han. vet dere hva han svarer da? ja men du har det ikke enkelt nå, med hormoner og alt dette gravid greiene. så jeg burde bare ha tatt det med en klype salt.

jeg syns ikke det var særlig bra, altså han er så omsorgsfull at jeg blir lei meg , over at jeg ikke kan gjøre mer for han. føler jeg gjør forlite. prøver virkelig altså.

 

det er rett og slett ikke en ting han ikke ville gjort for oss. jeg måtte tvinge han til å sykemelde seg for han var så sliten. han nektet på det.

 

uff stakar snille mannen.

[Anonym bruker]

Det kalles kjærlighet.

 

Ta vare på hverandre, og nyt det fine livet dere har. Og vær god mot han du også, når han minst venter det.

 

 

[Ravna]

Nå fikk jeg tårer i øynene. Så heldig du er. Så heldige dere er, alle sammen. Ta godt vare på det dere har, jeg tror det er ganske unikt.

[Anonym bruker]

Så søt han er - omtrent som mannen min...

 

 

Men du er nok ikke så værst selv, ellers hadde han ikke giddet!

[Anonym bruker]

En sånn mann har jeg også. Akkurat som du beskriver. Han er så hensynsfull at det er sykt. Han rydder og ordner og vasker hver dag "fordi han vet det gjør meg glad" Han lager alltid maten fordi han syns det er så kjekt. Står opp med ungene hver eneste dag. Jeg vil gjerne stå opp, fordi han trenger så inderlig å få sovet ut litt. Men han sniker seg opp før ungene våkner, sånn at han kan ta dem før de våkner og ev. vekker meg. Jeg sover tungt og hver eneste kveld ber jeg ham ikke stå opp med ungene men la meg ta dem. Men, nei, han tar dem alltid for "det viktigste er at du får sove"

Når vi en sjelden gang krangler er det alltid jeg som begynner, og oftest uten noen som helst grunn, bare fordi jeg har en dårlig dag og lar det gå utover han. Allikevel er det alltid han som sier unskyld, han tar liksom aldri tilbake.

Han forteller meg alltid hvor glad han er i meg, hver dag, flere ganger om dagen, skal alttid holde rundt meg.

Han er helt UTROLIG med ungene. Virkelig fantastisk. Selv om det ikke er noe i veien med meg, så kan jeg ikke måle meg.

Her en dag drev jeg og lekte med ungene på gulvet. Han så på, plutselig så jeg at han ble litt rar, for opp og forsvant inn på et annet rom. Jeg trodde det var noe i veien, så jeg sprang etter. Og fant ham gråtende. Jeg trodde det var noe alvorlig, men neida "han var bare så sinnsykt gla i oss at han trodde han skulle eksplodere"

 

Han er rett og slett enestående.

 

Jeg får egentlig bare dårlig samvittighet jeg. Elsker ham så utrolig høyt, men uansett hvor hardt jeg prøver så kan jeg liksom ikke nå opp på hans nivå. Er redd han en dag skal innse hvor fantastisk han er og finne seg en som er ham verdig.

[Tweak]

Så herlig å lese! Godt med slike godtråder en gang i blant!

 

Jeg også må få skryte litt av min sin :-D

 

Han er så omsorgsfull nå når jeg er gravid! Og passer så godt på meg! Den dagen jeg klaget litt over at kynnerene var ubehagelige og nesten litt vonde så såg han på meg med alvorlig bekymring. Jeg er 100 % sikker på at han hadde dratt meg på legevakta dersom jeg ikke straks hadde fortalt ham hva kynnere er, he he.

 

Han er som regel med på det jeg har lyst til (og jeg på det han har lyst til!) og ber jeg han om å gjøre noe så er det sjelden noe problem. Vi er et av de parene som ikke krangler. Vi snakker om ting, men vi hever ikke stemmen mot hverandre og vi har aldri kalt hverandre ting. Vi har jo selvfølgelig hver våre håpløse sider, men sammen så har vi det flott enten det er hverdag eller fest. Og det har vi hatt i over ti år nå! :-D