Ville du ha ventet i 3 år på en mann ?

[Anonym bruker]

Er så i tvil om dette forholdet er noe for meg.

 

Avstandsforhold, møtes annenhver helg men holder kontakten via tlf og meldinger.

 

Uaktuellt å flytte sammen før etter 3 år fordi han har barn og jeg har barn som har et godt miljø der de bor nå og ønsker ikke å flytte på de til en annen by.

 

Syns det er lenge til, ønsket noen som kunne dele hverdagen med meg. Vet ikke om jeg klarer å leve på annenhver helg over så lang tid.

 

Har et fint forhold, og han er den rette på mange måter men vurderer å si ha jeg føler. At 3 år er for lenge å vente. Men nøler fordi jeg er jo glad i han.

 

Ville du ha ventet på en mann i 3 år før dere kunne ha delt bolig sammen ? Og leve med å se han så sjelden som annenhver helg ?

 

 

[Anonym bruker]

Det hadde kommet ann på alderen min.

Hadde jeg vært noen og 20 sa hadde jeg nok det. Men som noen og 30 hadde jeg ikke det.

[Anonym bruker]

HI her.

 

Har begynt å tenke at det ikke er verdt det. At om forholdet virkelig var noe å satse på, så er det ingen grunn til å vente i 3 år.

 

Eller er det bare meg som syns noe skurrer ?

 

Syns det blir for lite tid sammen for å egentlig kunne si at man er i et forhold. 4 dager i måneden er jo ikke mye å skryte av.

 

Begynner å føle meg litt dum her som i det hele tatt vurderer å holde ut så lenge. Lurer på om det bare er forelskelsen som blinder meg ?

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Hvorfor kan ikke du eller han flytte nærmere?

[Anonym bruker]

Nei, jeg hadde ikke ventet. hvis dere ser hverandre 4 dager i måneden kjenner dere hverandre bare ikke godt nok til å satse på hverandre. Og det at ingen av dere er villige til å flytte nå, så betyr det nok at dere også har for store tvil....

[Salmonella - tobarnsmamma]

ville ikke ventet. 3 år er alt for lenge!

[Anonym bruker]

Ja, jeg ville det, dersom han var den rette. Er i et avstandsforhold selv, og vi ser hverandre en gang i måneden. Satser på det allikevel.

[Anonym bruker]

har vært i et avstandsforhold, med 7 timers kjøretur imellom oss hver veg og bare jeg som har lappen....

holdt ut et år - da flyttet jeg vestover.

elsker mannen over alt på jord og orket ikke et liv uten ham, så jeg dro med meg unger og brennte alle broer for ham...

 

holdt på å bli gal av å ikke ha ham rundt meg hele tiden

[Anonym bruker]

HI her,

 

Grunnen for at hverken jeg eller han vil flytte på oss før om 3 år til er at barna våre trives i det miljøet de er nå. Vi kan ikke tenke oss å ta de ut ifra det og flytte de vekk fra venner og skole osv.

 

Om 3 år til så har sannsynligvis hans yngste datter begynt på videregående skole så da er det lettere for han å flytte til meg en nå.

 

Vet ikke hvor lenge jeg holder ut. Syns det er altfor lite slik som det er i dag.

[Anonym bruker]

Hvor langt unna hverandre bor dere?

 

Hvorfor kan dere kun møtes annenhver helg i mellomtiden?

[Anonym bruker]

Jeg og min samboer hadde et avstandsforhold i et år da han studerte i utlandet, så bodde vi i samme by i tre år før vi flyttet sammen. Vi trengte den tiden for at det skulle bli riktig for oss. Ikke tenk på tiden, tenk på følelsene dine. 3 år er jo ingenting hvis dere skal tilbringe de neste 40 sammen... Spørsmålet er om du orker å se ham så lite de neste tre årene, ikke om tre år er for lenge...

[Anonym bruker]

Kjenner to par som har vært i avstandsforhold der det har funka selv om de ikke så så mye til hverandre, samtidig som jeg kjenner en der det ikke funka nettopp pga avstanden (men da var det snakk om lengre avstand og færre muligheter til å sees enn annehver helg)

 

3 år høres både langt og kort ut. Jeg vet ikke hva jeg hadde gjort, men jeg tenker at dere kan jo i alle fall være sammen så lenge dere har følelser for hverandre. Så ser du om det blir brudd om 2 mnd, 2 år, 20 år eller aldri. Å slå opp fordi dere ikke bor på samme sted blir feil i mine øyne, selv om du ser etter noen å dele hverdagen med.

[Anonym bruker]

Hvorfor kan dere ikke være sammen hver helg da?

[Anonym bruker]

Å være i avstandsforhold er ikke helt det samme som å vente på en mann. Å vente tenker jeg på at han trenger tid til å bestemme seg. Dere har jo bestmt dere, han skal flytte om 3 år, og bør det være greit.

 

Men om han skulle bruke 3 år på å se om det funka først, da hadde jeg ikke gidda å vente. Men om han har en 12 år gammel jente, ser jeg ikke helt problemene med at han flytter nå.

Det er mange unger og unge som har lengre opphold fra foreldrene. Hadde selv en far som hadde reise jobb, og jeg så langt mindre til han, enn vanlig samvær, uten at jeg fikk varige men av den grunn.

 

Det er ikke sånn at en kan velge det optimale for ungene i enhver sammenheng. Det er andre ting en må ta hensyn til også.