Hva kan man egentlig forvente seg av en 3 åring???

[Anonym bruker]

Synes dette er litt vanskelig jeg...... De forstår mye men samtidelig er de små og kansje ikke forstår. Hvor strenge og konsekvente kan man egentlig være........ Kan man feks ta fra en 3 åring privilegier som ikke å se på tv og ingen kveldsmat osv hvis hun oppfører seg slik å slik..... forvente at hun skal oppføre seg hyggelig osv mot andre mennesker......... sitte stille ved matbordet osv.......... Har ti tusen spørsmål men dette er de som poppet opp i hode mitt mens jeg skrev. Hva kan man rett å slett forvente seg av 3 åringen, hva er den forliten til og hva kan den gjøre osv......... Finner ingen bok om dette kansje dere har noen tips til meg

 

 

[Anonym bruker]

Hei

 

Synes og det er vanskelig å vite hvor mye de faktisk forstår.

Her hos oss prøver jeg å være ganske konsekvent selv om hun bare er 3 år, men straffen er fremdeles hovedsakeligt timeout, ingen lørdags godter, ingen bok lesing før leggetid og slike ting. Har aldri prøvd uten kvelds rett og slett for da våkner hun i løpet av natten og griner til hun får mat

 

Prøver å få henne til å oppføre seg hyggelig mot andre mennesker, men er ikke alltid det er like vellykket da. De sier som oftest det første som detter dem inn, og det er ikke alltid like hyggeligt.

 

Sitte fint rundt matbordet, det forventer vi, ellers er det vekk fra bordet uten mat, den skjønte hun raskt

 

Føler det er litt opp og ned på hva hun forstår, av og til er jeg sikker på hun skjønner mens neste øyeblikk så spør hun om noe som tilsier hun ikke skjønner det, så må nok bare prøve oss litt frem der.

 

 

[Gjest Filifjonka]

Generelt forstår treåringer mer enn de klarer å uttrykke.

Det er lurt å være så konsekvent du bare klarer, men husk samtidig at det er lurt å velge sine kamper med omhu. Tenke deg om, ikke si nei bare for å si nei.

 

Jeg ville ALDRI brukt mat som beønning eller straff. Det er, IMHO, oppskriften på å få et barn som enten utvikler et problematisk forhold til mat senere, eller lærer seg at det kan bruke maten i en maktkamp.

 

Jeg mener også at konsekvensene en treåring får, må være nært knyttet til det de gjør. Det gir ingen mening å nekte barnet å se på barne-tv hvis det skriker i butikken tre timer før barne-tv-tid.

 

Når det jelder høflighet mot andre mennesker er det vanskelig. Treåringer er små, ofte blir de fryktelig sjenerte når fremmede mennesker snakker til dem. Og de kan jo ikke vite at den grusomme, skumle mannen de treffer to ganger i året er hyggelige grandonkel Oskar som de må smile og prate høflig med.

 

Jeg har glatt forlangt en viss bordskikk av mine barn i treårs alder. De må sitte rolig ved bordet (alt er relativt, men så rolig som det er mulig for en treåring). De må spise maten, ikke grise med den. I mitt hus er det ikke krav om at de må spise opp, eller spise minst så og så mye, så lenge de blir forsynt. Når de forsyner seg selv, jobber vi med at de ikke tar mer enn de klarer å spise opp. Hos oss må de heller ikke sitte ved bordet til alle er ferdige, men de må vente på de som er (omtrent) jevnaldrende. Dvs at barna venter på barna.

 

Trikset er, mener jeg, å ha få men absolutt regler. For å unngå trass kan barna godt få et valg, men da kun mellom to ting, og pass på at begge alternativene er akseptable for deg som mor. Ikke spør: Vil du ha på skjerf? Si heller: Vil du ha dette grønne skjerfet, eller den røde halsen som mormor strikket til deg?

 

Det dummeste jeg opplevde i den retningen, var noe jeg overhørte på butikken:

En mor spør sitt barn: Hva syns du vi skal ha til middag i dag?

Barnet svarte lykkelig: Spaghetti!

Moren sa: Nei, vet du, jeg tror vi tar fisk i dag.

Og barnet kastet seg ut i hylende raseri. Og jeg skjønner hvorfor...

[Alle oss:)]

Signerer på det Filifjonka sier. Det viktigste er å ha konsekvente konsekvenser, som samsvarer med det barnet gjør. Det nytter ikke å ha konsekvenser som utspiller seg flere timer etter uakseptabel oppførsel. Barnet lever i nuet - dvs at det ikke vil ha forståelse for hvorfor han/hun "blir straffet" om konsekvensen kommer lenge etterpå.

 

Mat må aldri brukes som konsekvens. Barnet må få føle seg trygg på at uansett hva det gjør, enten rett eller galt, er det trygt hos foreldrene og får den beskyttelsen og omsorgen den har behov for. En leveregel jeg har er å fortelle mitt barn at selv om mamma er sint eller skuffa akkurat nå, vil jeg alltid være glad i han. Dette for at han skal vite at min kjærlighet ikke er avhengig av at han oppfører seg bra.

 

Barn vil alltid ha perioder der de tester ut både grenser og foreldres utholdenhet, dette er bare sunt:) Det er da det er viktig å holde tunga rett i munnen for foreldrene;)

 

Og husk; for hver negative oppmerksomhet BØR det være minst 7 positive oppmerksomheter mot barnet:) unngå setninger som; "ikke gjør sånn! " Barnet trenger veiledning i hva det er vi vil det skal gjøre og ikke bare informasjon om hva det ikke skal gjøre.

 

Men generelt er oppdragelse noe personlig. Det finnes utallige måter å gjøre ting på finn det som passer deg og ditt barn best:)