frustrert av bf... noen tips??

[alenemed1. ♥]

usj begynner å bli skikkelig forbannet på bf...

Vi var ikke sammen under graviditeten og han ville ikke ha kontakt men sånn ca i 7.mnd kom han og sa han ville stille opp for barnet når det ble født. vi har hatt litt kontakt under svangerskapet og han var med på fødsel.

Alle følelsene jeg hadde for han er borte ( han behandlet meg ikke no pent når jeg ble gravid og valgte å beholde) og jeg valgte å legge alt bak meg slik at han skulle ha mulighet til å bli kjent med datteren sin.

Under graviditeten valgte jeg å flytte tilbake til min hjemby slik at jeg kunne være nærmere familien så vi bor nå ca 30 min med buss fra der han bor. under graviditeten sa han hele tiden at når barnet ble født skulle han stille opp og hjelpe til, dette var ikke noe jeg presset frem og tok vel det hele med en klype salt men må jo si at jeg fikk litt forventninger ( ikke romantiske) når han var med på fødsel og ville være på sykehuset nettene vi var der. Etter at vi kom hjem kom han og overnattet en natt den første uka og kom på besøk en annen dag, men så gikk det 2 uker før han kom på besøk igjen. når jeg var på besøk hos venner kom han inomm og hilste på datteren sin i 20 min og neste dag hørte jeg ikke fra han engang ennå han visste jeg var i byen.

De første ukene var han flink til å ringe, sende sms for å høre om alt gikk bra men nå hører jeg nesten ikke fra han ca 1 sms i uka og da spør han kun går det bra? ikke no spørsmål om hvordan jenta vokser eller om ho har blitt stor.. nada intr virker det som for når jeg forteller om ting så spør han ikke no runt det. nå har det nok engang gått 2 uker siden han traff datteren sin og jeg begynner å bli forbanna.. jeg har latt han komme å gå som han vil bli med på det han vil bli med på osv.. men så skal han liksom bare komme å være pappa og smile til kamera et par timer en gang i ny og ne.. blir for dumt for meg altså.

Greit nok så er jo tulla så lita at ho ikke merker no til det men ho får jo ikke bli kjent med han når han aldri er der heller da.

det som gjør meg skikkelig irritert er at det var HAN som hele tiden sa at han skulle stille opp jeg ba ikke om det hadde jo vært bedre om han bare skygget banen helt da jo når det skal være sånn her..

 

Noen tips om hvordan jeg skal ta opp dette med han? jeg vil på en måte ikke skape no vondt blod mellom oss..

[noLadyjustME]

Jeg kan dessverre ikke si annet enn at det var akkurat likt her.Og til dags dato har aldri bf tatt initiativ selv til noe som helst, å få en sms hadde faktisk vert ganske bra, og et spm om hvordan det går er nok alt du kan forvente...

Men ønsker dere bedre lykke, og håper det ordner seg

[Anonym bruker]

hei. trasig situasjon. Ganske så egosistisk bf. Du bør hvertfall få det klart for han at det er ikke bra for barnet at han kommer å går som han vil.

bf her vil ikke ha kontakt i det hele tatt, han nektet å skrive under på erkjennelse av farskap, så nå er det offentlige innblandet å de krever blodprøve fra han. håper han tar kontakt da.

 

Jg vil hvertfall sørge for at han gjør det som er best for dattra si. Være der 100% for hu, eller ikke i det hele tatt. Vil ikke at hu ska ha en far som kommer å går, å kanskje da ikke møter opp som planlagt, da bli hu jo seff skuffa.

[alenemed1. ♥]

JA men det er jo bare det at hvordan skal jeg få han til å forstå det uten at han tar det feil og blir sur?

Han har heller ikke erkjent farskapet noe som i grunn er rart for han var med på fødsel og sier til alle at han er blitt pappa og at ho ligner så fælt på han..skjønner meg ikke på han i det hele tatt.

men men jeg må nok bare fortelle det rett ut og håpe at han tar det på rett måte.

ønsker virkelig at han skal ha kontakt med datteren sin og vil ikke gjøre noe for at det ikke skal fungere.