Så fuckings sliten...

[Anonym bruker]

Må bare si det her, siden jeg ikke kan si det noe annet sted: Jeg er jævla sliten! Jobb, masteroppgave, 2 små, dårlig råd, for lite tid, bla bla bla...

 

Er så jævla lei av å høre hvor flink jeg er. For jeg er ikke det: jeg er sliten!

 

Er dritt lei av venninna mi som hele tiden skal smøre i meg hvor heldig jeg er fordi jeg er alene om alt og kan ta alle avgjørelser uten innblandig, og at jeg er så heldig økonomisk... yeah right?? Har ikke råd til utskeielser her gitt...

 

Lei av å akkurat ha for lite penger hver mnd...

 

Møkk lei å høre hvor urettferdig det er at jeg får overgangsstønad og utvidet barnetrygd, men at mine venninner som har samboer ikke får det...

 

Drit lei presset om at jeg skal jobbe hver eneste dag, når jeg egentlig har nok med å komme meg ut av senga enkelte dager... Men, nei, jeg kan ikke si nei. Må ikke innrømme at jeg er sliten...

 

Lei av å bli sett på med store øyne når jeg forteller at jeg er alene med to barn... og spesielt at jeg ble alene under siste svangerskap... Lei av fordommer mot meg og andre enslige forsørgere...

 

 

MEN: Jeg er lykkelig over å ha verdens søteste små sjarmtroll til barn. Takknemlig for koselige dager sammen med mine små. Elsker å være mamma. Glad for at vi har tak over hodet og mat på bordet. Vi har det egentlig kjempebra:) Jeg er lykkelig:)

 

Men, skulle bare ønske det ikke ble lagt så store forventninger på meg hele tiden... Og at ikke folk som ikke skjønner hvordan hverdagen min er skal stå og fortelle meg hva jeg skal og kan gjøre hele tiden...

[Anonym bruker]

Akkurat som jeg skulle skrevet det selv!

Er også så vanvittig sliten, men samtidig lykkelig for å ha to små barn!

Er lei at folk ser litt rart på en når en forteller at jeg er alene med to små, at jeg valgte å beholde når jeg ble gravid selv om det er samme pappa,ser folk litt rart på meg! Men men, vi har det bra!!

[Anonym bruker]

Uff ja jeg føler med deg, kjenner meg godt igjen i det du skriver.

 

Jeg er også lei av at andre mener jeg er så heldig, og hvis jeg klager så får jeg høre at jeg har jo valgt det selv. Da det var jeg som valgte brudd.

(fra en agresiv mann som bare krevde og krevde og ikke stilte opp på noen måte for meg og barna.)

 

Nå er jeg alene med mine søte små 100% av tiden, men tenk at jeg våger å si at jeg er sliten. Har fått slengt i trynet flere ganger av moren min at som man reder ligger man, er ikke synd på meg.

 

Men stakkars lillesøsteren min som har en liten og en mann som stiller opp fullt, Samt svigerfamilie som er til masse hjelp.

Det er klart søsteren min er så sliten at de må jo passe hennes lille støtt og stadig. minst en helg i mnd.

(ok ja jeg er litt bitter på det. de har ikke passet mine så mye som 5 min, mens de passer hennes så ofte.)

 

Hvis jeg sier at jeg ikke kan være med på noe eller kjøpe noe fordi jeg ikke har råd så får jeg høre men du er jo alenemor, da betyr det at du ikke bruker penga rett for alle vet jo at du får sååååå mye penger.

Serbare noen av de ansatte i bhg, som mener jeg skal kjøpe nye sko jakker utedresser ja til og med sovevogn og vinterpose (til et barn som helst ikke skal sove på dagen.)

Da vil jeg påpeke at barnet mitt har allt hun trenger i bhg og flere sett men det var visst feil merker.

 

 

Ehmm nei etter husleie,strøm, mat,forsikring, lån,utstyr til barna og allt annet en MÅ betale så er det jaggu ikke mange kronene igjen, og helst skal man jo spare litt også.

 

Så har man naboen oppe som har lagt meg for hat, har lenge lurt på hvorfor da jeg ikke hadde noen anelse, nå har det kommet fram at det er fordi jeg sa hei til mannen hennes ute her en dag. Og alle vet jo at vi alenemødre jakter på alle mannfolk som finnes, så klart jeg er jo ute etter å stjele han.

 

ikke meninga å kuppe din tråd altså men ville bare si jeg skjønner frustrasjonen din.

 

Men lite annet vi kan gjøre en å heve oss over fordommer og kose oss masse med de små.

 

 

 

 

 

 

[Anonym bruker]

HI her:)

 

Nei, du kupper på ingen måte tråden min;) Klag og syyyyt alle sammen! Et sted må det være lov å gjøre det!! Heng dere på, alle sammen;) Det er godt å klage litt, ettersom man hele tiden må gå å være så perfekt alle andre steder. Møkk lei at det ikke er lov å være sliten! Skjønner ikke hvorfor vi alenemødre har mindre rett til å klage enn alle andre!

 

Venninna mi (som har en samboer som tjener 600 000 i året, slik at hun kan være hjemme i permisjon så lenge hun vil) klager over alt! Hun har dårlig råd. "Det er irriterende å tenke på at dersom vi går fra hverandre får vi det bedre økonomisk", sier hun hele tiden! Daaah... Og så er jo jeg så heldig da, for jeg får noen kr fra nav, og så kan jeg ta alle avgjørelser på egen hånd. Ja, mannen hennes ville faktisk være med å bestemme navnet på jenta deres..:S Det er jo grusomt, er det ikke?

 

Og, prøver jeg å fortelle henne at alt er ikke helt rosenrødt, ja da slenger hun i meg: "Du kunne jo tatt abort. En må jo ta konsekvensene av sine valg" (Jeg var 2mnd gravid med minstemann da pappaen til barna gikk fra meg) Mhmmm... koslig. Og jeg vet at det er ikke bare hun som tenker på denne måten...

 

Er så lei av at jeg ikke har lov til å være sliten, oppgitt, lei...

 

Men jeg ER lykkelig:) Måtte bare si det en gang til:) Jeg ER det:)

[Anonym bruker]

Tenk det da, at folk som ikke har vært i situasjonen selv tror de kan sitte og spørre hvorfor vi ikke tok abort?? Er det så jævlig enkelt å gjennomføre en abort da? Ikke for meg i alle fall...

 

Så fint at dere også har det bra:) Vi må alle huske at vi har det bra, tross alt:)

 

HI

[Anonym bruker]

Hiver meg på her ja...

 

Vet dere hva, jeg ville heller levd på vann og brød med en skikkelig barnefar enn å leve som alenemor!

 

I min situasjon ble jeg forlatt av barnefar da minste var 1mnd, i tillegg mistet jeg jobben UNDER mammapermisjon... Kan vel trygt si jeg var ganske rævkjørt, for å bruke det utrykket!

 

Å bli alenemor kan skje selv de beste, blir helt sjokkert jeg over folk som kan få seg til å si ting som, "hvorfor tok du ikke abort?" "har ikke du mye penger du som er alene?" osvosv..

 

Blir helt forfjamsa over enkelte her på dib som mener os skal bort, og HURRA for kontantstøtta som blir FJERNA!! Stakkars, stakkars de damene sier jeg bare, håper virkelig de blir alene hele gjengen!

De mangler jo tydeligvis evnen til å sette seg inn i noe, som kan bli en potensiell situasjon for dem selv! Men mye rare folk her i verden...

 

Jeg er og kjempesliten, og er ikke redd for å si det! Orker ikke sette på meg noe fasade, om noen skal begynne krangle med meg sier jeg bare, værsego å ha unga mine en dag da!

 

Jaa jeg burde vel få meg en jobb, men jeg har null overskudd, og som alenemor kan man faktisk ikke ha annen arbeidstid enn når bhg er åpen! Det eliminerer de fleste jobber! Ikke kan jeg flytte langt avgårde for å få en passende jobb heller, jeg kjenner mine begrensninger og jeg er enda helt avhengig av å ha noen som kan ta unga om jeg blir syk etc. Være sprekksjuk alenemor uten noen som kan overta unga går bare ikke! Ikke når de er små "babyer".

 

Alle alenemødre hadde tjent bedre på å jobbe enn å leve på OS, men for noen har de rett og slett ikke noe valg.

 

O V E R G A N G S stønad, beskriver seg selv, man skal klare overgangen, da er det ikke kun snakk om penger men ALT man skal lære leve som alenemor, og det er ikke gjort på 1dag!

 

Men jeg er lykkelig, sliten så jeg griner til tider men lykkelig! Har jo verdens fineste unger, ville apekatter til tider men såå go:)

 

og best av alt, jeg får all kosen alene;)

[Tips]

Er det ikke pussig at når det var DU SOM GIKK så får du leve i det og ikke klage. Jeg har nylig gått fra mannen min, en flott mann som jeg dessverre ikke elsket lenger. Og da måtte jeg liksom klare alt selv, flytting, papirer som skal avgårde, avtaler med bank og mekling og alt. Fordi det var jeg som gikk, så skal jeg ikke klage. Hadde han forlatt meg hadde det vel ikke vært måte på omsorg tenker jeg. Du må bare ikke våge å være noe annet enn supermenneske når du velger å gå. Tirrer meg noe jævlig. Har man ikke krav på omsorg fra sine næmeste selv om man selv tar valget og tar ansvar for egen lykke. Moren min kjeftet frem og tilbake over hvor synd det var for ungene og om jeg ikke tenkte på dem. Som om jeg ikke gjorde hva jeg kunne for at prosessen skulle bli så lett for dem som mulig..Men det er greit, jeg klarer meg jeg. Og jeg står for valget mitt. Men det er godt med et forum, eller i hverfall en tråd hvor man kan klage litt.

 

[:::) Frøken Velferdsrett]

skrik og hyl og få det ut. merklig nok så hjelper det