.......sliten.....noen med psykisk syke forelder/foreldre......

[rm83 ¤Heine 08 & Hedda 10¤]

Hei!

 

Har en mamma som er psykisk syk, hun har slitt med en del annen sykdom i tillegg og har brukt meg som psykolog i det siste året.

 

.......er så sliten av den dama.......føler hun ødlegger det forholdet vi en gang hadde. ( ikke at vi noen gang har hatt et så flott forhold men)

 

Sitter her med tanker som at det er greit at hun er borte ( hun er innlagt på pykiatrisk avd akkurat nå) føler meg letta siden hun ikke er nitt ansvar nå. Men alikevel ringer hun meg og må klage til meg om ting.

 

ÅHHHHHHHHHHHHHHHHHHHHHHH...........................hvor er mamman min da. er da ikke jeg som skal fungere som mamman hennes vel......???!!!!!!

 

akk.....måtte bare lufte noen tanker....

 

takk for at du leste......

[Tante Blås Squaw]

Våg å sette klare grenser. Det er det eneste som funker. *stor klem*

[rm83 ¤Heine 08 & Hedda 10¤]

ja er nok det eneste som funker det ja.

men er jo samtidig litt redd for å støte henne fra helt fra meg.

Men ser jo at det funker ikke slik det har værdt, skal jo fungere for min egen lille familie også.

 

takk

:-)

[:::) Frøken Velferdsrett]

jeg har. og jeg vet hvordan det er. moren min fungerer ganske ok nå da. men det var lenge hun ikke gjorde det.

vi bor ganske nerme og møtes ofte, men jeg forteller henne aldri noe som betyr noe for meg og jeg lar henne ikke bruke meg som "tømme seg maskin". jeg gir henne ingen respons på klagingen i det hele tatt.

det har hjulpet mye. i tillegg så viser jeg henne aldri om noe hun sier sårer, det er viktig for ellers blir det brukt siden.

 

men det er vanskelig. spesielt der du står nå.

 

du må sette klare grenser. hun er ikke ditt ansvar og du kan ikke redde henne. hun må redde seg selv. trist men sant

[Gjest]

Grenser, grenser, grenser, og uendelig tålmodighet, uante mengder styrke og ikke minst, prøve å klare å skru av innimellom. Det er faktisk ikke din oppgave å ta vare på din mor (ennå...)