Should I stay or should I go??

[Anonym bruker]

Jeg er gift med en snill mann, ikke noe å utsette på han. Men desverre har jeg ikke de riktige følelser for han. Vi er svært gode partnere samarbeider godt og kommuniserer bra.....men det har ikke vært romantikk siden 1. året vi var sammen.....5 år siden nå

 

Jeg ønsker meg barn og vet han vil bli en god far. Han har ikke vært klar for barn og jeg har venta på han i 4 år........nå sier han endelig at han er klar for å begynne å prøve! Men nå vet jeg ikke om jeg kan......selv om jeg vet at vi er klar for dette.....vi er begge i jobb, har hus, bil og alt i orden. Vi krangler ikke....har et godt hjem å tilby......MEN lever jo ikke i et romantisk forhold til hverandre....vi har ikke sex lenger. Vi koser ikke.....det eneste vi har er et veldig godt vennskap. Og nå begynner jeg å tvile på om det er nok!

 

Han sier jeg må bestemme meg nå.......enten slutter vi på prevensjon nå, eller så flytter vi fra hverandre en periode for å tenke.

 

Hva gjør jeg???

 

Jeg er så glad i han, vi har ALT........men hva hjelper det når jeg ikke har hatt følelser for han på mange år. Er det nok, kan jeg bestemme meg for å leve sånn.....kan det bli bedre??? Vi har prøvd parterapi. Mange tanker......Hva ville dere gjort?

[Anonym bruker]

Han er foresten veldig redd for å miste meg....og vi snakker åpent om alt dette- så han vet hvordan jeg føler det. Men skal vi fortsette sammen så er det liksom barn som er neste skritt nå....vi begge ønsker oss så veldig å bli en familie nå..........

........har noen vært i samme situasjon, og fått følelsene tilbake??

 

Jeg er så veldig lei meg.... føler livet vårt går i knas.....vil ikke såre han....men ingen av oss kan leve sammen uten at følelsene er gjensidig mlm oss:( Har så lyst til å glemme alt nå, å bare gå videre, prøve å få barn sammen, håpe at det bedrer seg.......men jeg er redd!

[Anonym bruker]

Er dere helt idioter? Først må dere ordne forholdet deres, å tenke på å få barn når du ikke har følelser for han kan du glemme å få barn. Dere kommer til å få langt flere problemer så lenge dere ikke har et godt forholdet først.

 

Seriøst tenk dere om.... Du virker jo helt tett og desperat.

[Gjest Antarctica]

Kommer an på hvor gamle dere er. Er du 38 og har vært ute en vinternatt før, så veit du også at forelskelse ikke alltid detter ned fra himmelen - den kommer til dem som er åpen for den. men er du 25 har du god tid, og du har mulighet for å finne noen du tenner på og passer sammen med.

 

Men det går faktisk an å blåse liv i følelsene !!! Det er bare en masse jobb...

[Miss Anonym]

høres ut som om du bor sammen med din beste venn........ men om dere har forsøkt terapi er det ikke sikkert han er mer enn det.... din beste venn...

 

kan desverre ikke hjelpe deg mer enn det... håper du finner svaret...

[Anonym bruker]

Er i nesten samme situasjon...har vært gidt i fem år, og sammen ennå lenger.

Har prøvd å få barn en stund, og venter på Riksen nå for ivf...MEN jeg har ikke lenger samme følelser for ham; han er som en god venn.

Tror siste rest av romantiske følelser døde tidligere i sommer, da jeg ila kort tid både fant ut (mer) økonomisk rot fra hans side, og ble kjent med en annen...

Er så vanskelig; skal jeg forsøke å reparere forholdet vårt, gå videre med ivf - hva da hvis forholdet ikke ble reparert godt nok, og vi ender opp med å gå fra hverandre om noen år; er det rettferdig overfor et eventuelt barn? Eller skal jeg bryte ut...skremmende tanke det også...

Vanskelig å gi deg noe råd, for jeg sliter med å finne svar for meg selv, MEN - dersom dere har mulighet til å ta en liten pustepause, er det kanskje det smarteste...det kan være det som skal til for å enten finne ut at man savner den andre, eller at livet er like greit eller bedre uten partneren.