besteforeldre langveis fra, er jeg urimelig?

[MammaTilLucas]

Mine foreldre bor på østlandet og vi på sørlandet, det er altså ca 3 1/2 - 4 timer å kjøre en vei. Vet ikke hvordan jeg skal skrive dette i en logisk rekkefølge, for jeg er ganske frustrert, men jeg prøver.

 

De var altså her nede to uker etter at L ble født, og lovte da at de skulle komme en gang før dåpen som er den 18.oktober. Vi dro til de i slutten av Juli i bursdag. For tre uker siden sier mamma at de ikke kunne komme fordi de skulle ordne taket og det hadde kommet noen uforutsette utgifter, så de kom ikke før dåpen likevel. Ble utrolig skuffet, da hun hele tiden sier hun savner L og gleder seg til å se han.

Vel, tingen er jo at de har ikke fått gjort en dritt med taket, og tilbringer helgen på rallycross eller gjør helt andre ting enn de sier de skal. For meg virker det som en riktig dårlig unnskyldning det med taket. Da det koster rundt 1000 kroner i bom og bensin har jeg også sagt at vi kan betale halve bensinen, og mat får de jo her. Sånn sett trenger det ikke koste de mer enn 500,- å ta seg turen ned hit, og det har d virkelig råd til altså. Bestefaren kan gå på fotballkamper og dra på rallycross, det koster da vitterlig meg penger det også?

 

I tillegg har de i over ett år vært invitert til oss på nyttårsaften. Da er vi samlet her i det nye huset med svigersene, tante, onkler og nevøer og muligens oldeforeldre. Dette hadde jeg virkelig gledet meg til.

Forrige uke sier mamma at de ikke kunne alikevel, for stefaren min skulle jobbe(altså bestefaren som jeg skrev lengre oppe). Han skulle jobbe den 30.desember og 2.januar. Men hallo, dette har de visst om i over et år, og plutselig har de nå funnet ut at han skal jobbe?

Jeg tenker jo at de kunne ha kommet nedover den 30 etter varetellingen og tilbragt nyttårsaften med barnebarnet sitt, også kunne de dratt hjem dagen etter. Det blir akkurat som en helg det.

 

Huff, jeg kjenner jeg blir ordentlig lei meg jeg. Synes det er utroolig dårlig gjort, ovnfor bde meg og L. Det virker som det er stefaren min som styrer alt der i huset nå (mamma tør ikke kjøre ned hit alene).

Og når ikke han er med, vel så kommer ikke hun heller. Vi har planer om å reise dit igjen i November, men jeg vet faktisk ikke om jeg har så lyst når de aldri kan gi litt igjen. Vi sitter ikke noe bedre i det enn dem, men jeg vil jo at L skal se besteforeldrene sine. Eneste gangen de kan komme er i dåpen, og det skulle bare mangle.

Hadde vi ikke skulle hatt dåp hadde de nok bare ventet til november med å komme, da ville det ha vært 4 mnd siden de så han

 

Før skyldte de på at de ikke kunne komme fordi vi bodde så trangt og de har en rottweiler, da skjønte vi dem. Men nå da, som vi har stort hus med plenty av plass. Da er unnskyldningen en helt annen

 

Håper noen kan komme med noen innspill på om det er jeg som er urettferdig, eller om det er de som er vrange.

 

[Anonym bruker]

Jeg skjønner godt skuffelsen din og at du ønsker de skulle ta mer initiativ og at de gjorde mer for å besøke dere. Særlig når moren din gjør uttrykk for savn så burde de jo legge mer anstrengelse i å komme. Jeg tror jeg på en pen måte ville tatt opp problematikken. Ikke vise at man er sur og skuffet men kanskje vinklet det positivt. Kan du ikke fortelle moren din at du savner henne, at du synes det er koselig at de kommer på besøk, at du ønsker å se henne i tett kontakt med barnet, at han liker å være med henne osv og spørre om dere ikke kan få til en løsning for mer samvær. Forhåpentligvis lar hun ikke stefaren din få kjøre hele skuta men at hun genuint ønsker å komme mer på besøk. Blir du sur og viser tydelig at du synes de gjør slett arbeid med å komme til dere kan det fort bli sur stemning, og terskelen for å komme blir enda høyere. Lykke til.

[Anonym bruker]

Skjønner godt du blir lei deg.. Har selv mamma på Østlandet og bor på Vestlandet selv, men mamma kommer ens ærend over fjellet for å komme i bursdagsselskapet til barnebarnet. Aldri hatt særlig nært forhold til mamma, men hun stiller iallefall opp for barnebarnet sitt.

 

Du får prøve å ta det opp med moren din på en fin måte. Vet ikke hvordan forholdet ditt er med stefaren din, men kan det være det er han som er "skyld" i at det blir så lite kontakt? Ene samboeren mamma hadde noen år var slik at han f.eks. nektet oss å ringe til mamma, for han syntes vi var for store til å ringe til henne (vi var da 18 og 20 år og mamma hadde flyttet til andre siden av landet ). Han var heller ikke overbegeistret for at vi kom på besøk. Men nå aner jeg jo ikke hvordan du har det med stefaren din, han er kanskje kjempesnill han. =)

[Anonym bruker]

Skjønner du er skuffet men du må nok bare infinne deg med at det er sånn. Jeg har to barn, største er 2,5 år og mine foreldre har sett henne tilsammen 6 ganger og da minste muligens 2 ganger.

En gang var bryllupet mitt, en gang var barndåpen til min brors barn, en gang var 17 mai siden jeg var hos min søster.så så de største når jeg var på sykehuset og fikk minste forda passet søsteren min henne. eller har de vært på beøk to ganger her. Ene av disse gangene for moren min hadde en time på sykehuset like ved.

 

De bor en time kjøretur unna, selv har jeg ikke bil og kan ikke reise til de da jeg er alene med barna og for å komme til de må ta buss så tog så bli hentet med bil. Og sier seg selv at jeg ikke har mulighet til å få med meg vogn, to barn, 2 bilstoler og allt annet av utstyr. Plus at det tar de en time å kjøre, men med min reise måte tar det plutselig opp til 2,5 time og er fryktelig mye dyrere.

 

Siden min ex og hans familie bor langt unna og ikke er intresert i hele tatt i barna syntes jeg lenge at det var fryktelig sårt at mine foreldre ikke gidder å ha kontakt heller. Uten om et slik minimum.

Men selv om jeg fortsatt syntes det er trist for barnas del har jeg lært å infinne meg met at det er bare slik.

 

Mine barn betyr ikke nok for dem til å gidde å stille opp. Men jeg burde ikke bli overrasket siden jeg alltid har visst jeg var den av barna som betydde minst for dem. (de stiller opp og har stillt opp for fullt for mine søskens barn. Og den ene søsteren min bor flere timer lengre unna en det jeg gjør.)

 

Man kan gå rundt å være trist pga dette eller irritere seg men allt det gjør er å tappe en for energi som kan brukes til annet.