Hvorfor er "time-out" negativt?

[Anonym bruker]

Har aldri brukt det selv og tror ikke jeg kommer til å bruke det heller, men det brukes jo veldig hyppig i disse nanny-programmene på tv.

 

Kan noen forklare meg hva kritikken av "time-out" går ut på?

[Anonym bruker]

Det er jo blitt sånn i dagens samfunn, at det er barna som er sjefen, mens foreldrene går der som undertrykte kuer. Hvorfor er det alltid slik at de barna som har klare grenser, er veloppdragne og flotte barn, mens de som gjør slik de vil, og der foreldrene synes alt er farlig osv, er bedritne unger? Skjønner de ikke selv at de lager søple unger ut av dette?

[Miss Misantrop]

Det behøver ikke være det, hvis man blir hos barnet og roer barnet i situasjonene. Men setter man barnet på en matte sånn som nannyene gjør er det jo ikke aneledes en 70 tallets skammekrok.

[Anonym bruker]

Huff og huff så forferdelig Miss M. Reine voldsepisoden det.

[Anonym bruker]

Nå finnes det faktisk dem som har klare grenser uten å måtte ty til gammeldags sett_deg_på_trappa_eller_i_skammekroken skremselspropaganda.

[Anonym bruker]

Ja, for jeg også tenker at det er greit hvis man blir hos barnet. Jeg synes også det er helt feil å si "Nå kan du sitte her og tenke over hva du har gjort". Hva er vitsen med det liksom.? Skal barnet gruble over sin egen tilkortkommenhet og ondskap? Alle mennesker gjør feil, synes ikke man skal fokusere på skam.

 

Bedre å bare gi enkel beskjed: "Vi sitter her til du er klar til å gå ut igjen" e.l.

 

HI

 

 

[Anonym bruker]

Hele poenget med time-out er at barnet ikke skal få den oppmerksomheten det prøver å oppnå med "feil oppførsel". Sitter du der med barnet så har det jo oppnådd akkurat det som var ønsket!!! Bare på feil måter! (drar ikke ALLE over én kam her, altså)

Er jo ikkje det at barnet må tenke over situasjonen...da må barnet bli en del større før det klarer det. En time-out er rett og slett bare en negativ konsekvens av "uoppførsel". En trygg konsekvens. Ikke smertefull. Ikke skremmende/skummel, ingen blir redde. Brukes i mange barnehager, og har et par tantebarn som alltid har fulgt den der (må sitte i trappa når de har gjort noe galt), og de er veldig balanserte og sunne barn.

 

Barnet lærer også konsekvenser. "Hvis jeg gjør sånn, da må jeg jo sitte der og det er jo drittkjedelig". Barnet har jo det ikkje vondt der det sitter..

....har jo og varianten med å fjerne ting og "goder"... Liker bedre oppdragelsesmetoder som ikke innvolverer "ting", personlig..

 

Hemmeligheten med time-out som gjør at det kan fungere, er det å forklare barnet etterpå, når det har roet seg, hvorfor h*n fikk time-out. En skrikende unge har sjelden lyst å høre på voksne likevel.....

[Anonym bruker]

Dette med å ikke gi barnet oppmerksomhet når h'n oppfører seg dårlig er slevfølgelig viktig. Samtidig betyr ikke det alltid at man skal etterlate barnet alene. Man kan være sammen med barnet uten å leke sammen og uten å prate noe særlig. Hvis man går inn i en dyp samtale, DA vier man barnet mye opmerksomhet da! Og det trenger man ikke gjøre. Man kan bare gi enkle beskjeder og ikke åpne for diskusjon. Tror ikke barnet opplever det som positiv oppmerksomhet.

 

En annen ting er at man må se på hva som skjedde forut. Dersom man ikke har gitt barnet sitt oppmerksomhet på positive ting den dagen, så har man faktisk som forelder vært med på å stimulere frem anfallet. Da kan man jobbe med det til neste gang.

 

Selv om man skal ignerere negativ atferd så betyr ikke det å ignorere hele barnet.

[Anonym bruker]

.. men ingen har svart på spørsmålet mitt enda - hvorfor er time-out negativ?

 

Jeg lurer virkelig, jeg er ikke noen time-out tilhenger i det hele tatt, prøver bare å opplyse meg selv her.

 

Anyone??!

 

HI

[Anonym bruker]

 

 

Jeg kan heller ikke forstå hvorfor noen synes time-out metoden er dårlig.

 

Kan tenke meg her at de som har dårlig innstilling til time out metoden har nok lite erfaring med metoden, kanskje ser det som en "vanskelig" løsning, å knipse er jo mye lettere og da sparer man jo tid og slipper å måtte forklare hva barnet har gjort galt osv. Er jo vel mye bedre å bare knipse ungen og få det overstått enn å tenke på konsekvensene...

 

 

[Anonym bruker]

Time-out fungerer hvis man bruker det riktig! På "normale" barn, uten atferdsvansker, skal det kun brukes som en siste utvei. Hvis barnet får et raseriutbrudd feks, hvor det er umulig med kommunikasjon. I en slik situasjon er det beste og la barnet få tiden til å roe seg ned. Man forklarer rolig (etter advarsel) at dette ikke er greit, og sette barnet på en matte, en pute, i trappen eller lignende (samme sted hver gang) og lar barnet sitte i antall minutter som år (3 år, 3 minutter). Etterpå snakker man sammen om hendelsen. Bruker man det slik, fungerer det!!

 

Kritikken av det er de som ikke gir adarser, snakker med sint stemme, slik at det blir en straff, og ikke en time-out for å kunne samle seg.

[Anonym bruker]

Barn som får time-out første gangen, vil jo gjerne reise seg og prøve å stikke av eller skape seg i timesvis. Sett det!! Huff...for et strev.. Men...det går...bare vær konsekvent. Kanskje derfor mange ikke liker den? (mange og mange..flere hvertfall). Blir for mye arbeid? Rett og slett??

[Anonym bruker]

Fordi vi heller vi ta det der og da. Ikke "gå i trappa og tenk over hva du har gjort". Vi setter oss på gulvet med våre trassete barn og blir sittende til han//hun har funnet roen og forklarer hva, hvem og hvorfor. Vi har tid til å ta oppgjøret med en gang, har barnet en negativ oppførsel så er det mye lettere å sette seg ned og finne ut hvorfor. Hvorfor! Og ta det derfra. Er mor sur og tverr og ikke har tid til barnet når hun lager middag, så er det så mye enklere å få vite det, og hente en stol og la barnet være med slik at det føler seg verdsatt og sett.

 

Det er vel det de som bruker time-out ikke orker. Fordi det er mye lettere å sende de i trappa.

[Anonym bruker]

...poenget er jo at barnet skal roe seg og kjede seg litt.

 

Men sånn som du skriver. Barnet føler noe er blooodig urettferdig. (som ikke nødvendigvis ér det...barnet oppfatter det bare sånn der og da. "jeg vil ha iiiiiis. Den ungen får jo iiiis" eller noe sånn). I butikken. Barnet får et krakilsk raserianfall...for det har lært, av deg, at når h*n bare skriker lenge nok så vil du sette deg ned og spør hva som er galt, lille venn!? (bare et litt ekstremt eksempel)

 

Tur i trappa har ikke noe med at mor vil ha litt "fri". Det er rett og slett en konsekvens. Lær deg å snakke skikkelig, med normal stemme, ellers kan du sitte i trappa til du har roet deg og klarer det. Kommer overhode ikke til å ville snakke med barnet mitt om det bare har "sutrestemme" og skaper seg. (Enkelte situasjoner krever jo det da, men...til daglig) Det er det værste jeg vet! Ja, barnet føler seg kanskje oversett. MEN! Det skal jo ikke lære at bråk og sutring, daaaa får jeg være med mor!

 

For all del. Alle har hver sin oppdragelse, som som oftest fungerer for de fleste. Jeg har sett din metode om å sette seg ned å snakke med barna i øyeblikket, og det er min niese. Har ikkje sett makan til bortskjemt drittunge på mange år! For all del. Elsker hu over alt på jord! Hu er tante si jente! Men hu får alltid viljen sin nå. For hu er blitt ekspert på å forhandle og manipulere....bortsett fra tanta si. E nok derfor hu søker til meg for det meste. Har vel vært den eneste som har satt grensene klare og tydelige for hu.

 

Uakseptabel oppførsel bør få konsekvenser. Ord betyr ikke det samme for barn, som det gjør for voksne. Barn må knytte handlinger til ord.

 

 

[Anonym bruker]

Å sette seg ned for å spørre om hva som er galt, er ikke synonymt med å gi dem det de vil ha. Er det litt for vanskelig for hodet ditt?

 

Har sett nok av underkua barn som såvidt tør å bli skitne på de nye klærne fordi da blir det trappa. Mener det er late foreldre som ikke gidder ta oppgjøret der og da.

 

Neida, dressur på barne er kjempekult det.

 

Noen foreldre greier å ha barn med rutiner og regler uten å bruke dressur ser du!

[Anonym bruker]

Forskjell på oppdragelse og dressur! Bare fordi JEG ikke er villig til å forhandle med sure barn, så er heller ikke det synonymt med å "underkue" barna sine, vettu!

 

Som jeg sa. Alle gjør som de vil og som passer de best. Jeg drar ikke alle under én kam, så bør heller ikke du gjøre det.

 

Alle jenter som blir født i min familie (etter mine foreldre) er noen skikkelige ildsjeler. Inkl. meg. Så følgenen av oppdragelse vises kanskje litt bedre igjen i mi slekt. Kan ikke for at jeg har mine egne erfaringer.

 

Hvis du syns at time-out er dressur, så får du sende klage-mail til tvnorge om programmene de sender der. Kan jo ikke være bra å vise barnemishandling på tv! Haha!!

 

Seriøst.. Går da an å diskutere noe uten å gå til angrep på folk vel?

 

Erfaringer og lærebøker jeg har lest, viser nok til at barn lager leven når de vil ha oppmerksomhet. Får de ikke nok positiv oppmerksomhet, så vil de ty til mere "høylydt protest". At du gir barna dine nok positiv oppmerksomhet til at de ikke får disse flyfillene sine, er jo bare bra.

 

Men du kan ikke hakke ned på hele metoden! Det er et verktøy å bruke når det trengs. Ikke en barnevakt! Sjøl om NOEN bruker det feil, så betyr det ikke at metoden ikke er bra!!!

 

 

[Anonym bruker]

Fordi timeout blir brukt feil av de aller fleste.

Antar en del av dere har lært om time out fra supernanny og sånne programmer. Bare dritt-tv det som så mye annet.

Skal man bruke time out på riktig måte, krever det faktisk grundig kursing.

Vil tro det er et fåtall her som bruker time out på rett måte

[Anonym bruker]

Jeg vil gjerne at vi fortsetter diskusjonen uten å drite ut hverandre. Jeg synes diskusjonene rinteressant, og ikke minst viktig, vi kan lære av hverandre. Men jeg har ikke blitt så veldig opplyst av noen av dere for dere er så kranglete.

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg er oppvokst med en straff som gikk ut på at vi satt på en stol mot veggen i gangen. Det var ikke noen tidsbestemt straff, men vi skulle sitte der til vi var klare for å si unnskyld (jeg hadde en søster som var et år yngre enn meg, hard søskenkjærlighet av og til) eller at vi følte at vi var klare for å gå inn i situasjonen på en ny måte.

 

Nå er jeg gravid med vår første og jeg tror nok at slik "straff" kommer til å bli brukt her. For jeg husker jo godt hvordan denne virket på meg. For den virket jo! Jeg har aldri trodd at mine foreldre ikke var glad i meg, vi har hatt et tett forhold i alle år.

[Anonym bruker]

En av kranglerene her. Ville bare få slenge med det at jeg er faktisk utdanna i området. Har IKKE lært "time-out" av tv.

[Anonym bruker]

Jeg er spes.ped og har aldri tenkt å bruke time-out som konsekvens. Har barn som er store, og de er oppdragne, generøse, tillitsfulle, har respekt for andre mennesker og gode rutiner.

 

Jeg kan gjerne innrømme at jeg tenker mindre om de som gjør det, på samme måte som jeg tenker mitt om de som røyker under graviditet (ikke at det kan samenlignes), men ja, jeg er fordomsfull.

[Gjest]

Jeg har heller aldri brukt timeout i den forstand at barnet blir satt i trappa, på en stol etc, noe som er det samme som skammekrok. Timeout slik den blir praktisert i nannyprogram og slikt virker på meg veldig teknisk. Man skal liksom sette barna på en stol i et visst antall minutt, og så skal de lære å oppføre seg. Dermed er jeg redd for at barna egentlig ikke lærer det de skal lære, de lærer kun å unngå straffen. Jeg vil at mine barn skal være snille mot andre fordi de har genuin empati med andre mnsk, ikke for å unngå å sitte i trappa.

Det at man setter seg unna de andre sammen med barnet og snakker om det som skjedde for at barnet skal unngå å handle galt i en tilsvarende sit. er jeg selvsagt ikke mot.

[Makko med to små gutter]

Har ikke lest alle innleggene, men...

et av problemene med "timeout" er at det sier ingenting om at barnet faktisk må endre atferden sin. La oss si at en 3 åring får timeout fordi h*n sutrer/griner, h*n kan sitte på rommet sitt i de 3minuttene å fortsette å grine, og grine ennå mer når hun kommer ut til familien. Får ungen i steden beskjed om å komme ut når h*n kan snakke ordentlig el, krever dette faktisk en endring av den atferden vi ikke ønsker!

[Anonym bruker]

OK. Makko, du forklarte det ganske bra. Time-out blir feil når det blir som en fesngselsstraff som du må sone en på forhånd avtalt tidsintervall.

 

Men man kan godt gi barn en liten "pause" slik at barnet kan hente seg inn igjen og komme tilbake når h'n er klar til å delta i samvær med andre på den "riktige" måten.

 

HI.

[Anonym bruker]

Time-out er jo ikke å si til barna at de skal sitte der og tenke over hva de har gjort. Hovedtingen er jo å sette seg ned etterpå, og forklare ungen hvorfor den ikke kan oppføre seg sånn, og hvorfor det var feil.